Sel i Arktis

Publisert av Norsk Polarinstitutt Lag rapport Read in English

I Barentshavet samt på Svalbard og Jan Mayen er det i alt seks selarter; grønlandssel, klappmyss, steinkobbe, ringsel (snadd), storkobbe og hvalross. Høyere havtemperatur, som et resultat av global oppvarming, gjør at hav- og fjordisen i Arktis minker. Det skaper problemer for flere av selartene i Arktis.

Redusert hav- og fjordis skaper problemer for flere arter

De siste årene har det vært lite is rundt Svalbard i januar. På vestsiden av Spitsbergen har det også vært lite is og snø på isen inne i mange av fjordene. I Kongsfjorden har det helt siden 2006 vært registrert høyere havtemperatur som har hindret fjordisen i å legge seg.

Mindre is gir problemer for ringsel og klappmyss

Ringsel føder unger inne i snøhuler på fjordisen, og er avhengig av tilstrekkelig istykkelse og snødekke på isen for å lage hulene der ungene fødes. Unger som blir liggende på isen kan bli tatt av isbjørn, fjellrev og sjøfugl, og vil med stor sannsynlighet ikke overleve de første kritiske ukene.

Ringselene kommer ofte tilbake til det stedet hvor de selv er født for å føde. Hvis is- og snøforholdene endrer seg, kan det kan ha store konsekvenser for arten.

Redusert havis skaper også problemer for klappmyssen når de får unger i slutten av mars. Hunnene trenger store isarealer når de yngler. Hvis isflakene er for små, skaper det også problemer for ungene som ikke er i stand til å forlate isen de første ukene etter fødselen. Isbjørn i disse områdene de siste årene kan også være en faktor som gjør at færre unger overlever. 

Mye grønlandssel i Barentshavet

Grønlandsselen er den mest tallrike selen i Barentshavet. En bestand får unger ved Jan Mayen (Vesterisen) og en i Kvitsjøen, Russland (Østisen). I 2017 ble bestanden i Vesterisen beregnet til rundt 676 500 voksne dyr. Bestanden i Østisen ble beregnet til rundt 1 408 000 dyr. 

Etter andre verdenskrig ble bestanden i Østisen kraftig beskattet. Fra 1965 ble fangsten strengt kvoteregulert. Dette førte til rask økning i bestanden og senere økt fangst av unger og voksne dyr, men på 2000-tallet har bestanden og fangsten igjen blitt sterkt redusert. Dette skyldes tynnere og mindre tilgjengelig drivis i Kvitsjøen det siste tiåret.

Klappmyssen i Nordøst-Atlanteren er truet

All klappmyss i Nordøst-Atlanteren tilhører en og samme bestand, og disse dyrene føder ungene i Vestisen. I 2013 ble totalbestanden av klappmyss i Vesterisen beregnet til ca. 79 330 dyr. Bestanden ble fredet i 2007 og er betegnet som sterkt truet i Norsk rødliste for arter 2015. Nedgangen i bestanden har vært på hele 80-90 prosent siden 1950-tallet. Forventinger om ytterligere reduksjon i havisareal gjør framtiden usikker for klappmyssen.

Moderat fangst og nedgang i miljøgifter

Grønlandssel blir fangstet i Vesterisen, men fangsten er liten i forhold til tidligere. Klappmyssfangsten ble stoppet etter 2006-sesongen på grunn av usikker bestandsutvikling.

De ”stedegne” svalbardartene ringsel og storkobbe kan også høstes. Fangsten er forholdsvis liten, og Sysselmannen på Svalbard fører jaktstatistikk for disse artene. Vi vet mindre om bestandsstatusen for disse artene. Vi har indikasjoner på at ringsel har hatt svak rekruttering i Svalbardområdet de siste årene på grunn av isforholdene.

Selene er rovdyr som står høyt i næringskjeden. De er derfor utsatt for opphoping av miljøgifter som de får i seg gjennom føden. Nivåene av enkelte miljøgifter har gått ned i arktiske seler de siste tiårene. Det skyldes blant annet strenge internasjonale bestemmelser i Stockholm-konvensjonen, som regulerer produksjon og bruk av miljøfarlige stoffer.

Fredning og biologisk sikker beskatning

Det internasjonale havforskingsrådet (ICES) gir anbefalinger om hvor store fangstkvotene for grønlandssel skal være hvert femte år. Bestanden blir vurdert med jevne mellomrom med utgangspunkt i fangstdata og registreringer av unger, samt ut fra merking og gjenfangst. Dagens beskatning av grønlandssel er etter alt å dømme innenfor biologisk sikre rammer. Dette gjelder også artene ringsel og storkobbe.

Steinkobbe og hvalross på Svalbard er fredet.