Kulturminner, historiske steder og verneområder i Antarktis

Publisert av Norsk Polarinstitutt Lag rapport

Helt siden James Cook foretok sin berømte omseiling av Antarktis i 1770-årene har mennesker blitt tiltrukket av Antarktis. Her ble det tidlig oppdaget enorme ressurser. Selv om hele Antarktis har status som naturreservat har økt aktivitet gjort det nødvendig med ekstra vern av kulturminner og områder med spesielle naturverdier. 

Mange historiske steder, kulturminner og verneområder

Selfangere var de første som ankom Antarktis og havområdene rundt, senere kom hvalfangerne. Hvalfangsten i Sørishavet var svært viktig for Norge helt fram til 1960-årene. I nyere tid har turister, forskere og oppdagelsesreisende trengt lenger og lenger inn i Antarktis.

Både hvalfangerne, oppdagelsesreisende og forskerne har etterlatt seg spor på sin ferd. Mange av disse sporene har blitt utpekt som kulturminner av partene til Antarktistraktaten, og forvaltes i henhold til Miljøprotokollen under denne traktaten. Traktaten legger rammene for forvaltingen av et kontinent som ingen eier, men som et stort antall land har aktive interesser i. Landene bestemmer i fellesskap hva som skal utpekes og få status som kulturminner.

Over 80 kulturminner i Antarktis

Kulturminner som bekrefter næringsaktivitet og ferdsel finnes over store deler av Antarktis. Det er utpekt over 80 kulturminner i Antarktis, fire av dem foreslått av Norge. Kulturminnene kan være alt fra det berømte teltet til Roald Amundsen fra sørpolerobringen i 1911, steinvarder og minneplaketter om tragedier med dødelig utgang eller store erobringer. Varden på Tryne Island er satt opp der Caroline Mikkelsen, den første kvinnen som besøkte Antarktis, gikk i land sammen med mannskapet på hvalbåten Torshavn i 1935.

Bygninger, etterlatenskaper og minner etter industri og teknologi, som for eksempel det nedlagte atomkraftverket ved den amerikanske McMurdo-basen, er også kulturminner. Det er også den norske hvalstasjonen Hektor, som var i bruk fra 1912-1931, på øya Deception Island.

I Dronning Maud Land finner vi tre kulturminner (Historic Sites and Monuments - eller HSM), HSM-2, HSM-44 og HSM-78. Se fullstendig liste på Wikipedia.

70 spesielle verne- og forvaltningsområder

Spesielt verneverdige områder med spesielt dyre- eller planteliv, særegen geologi, vitenskapelig verdi, historiske eller villmarksverdier finnes over hele Antarktis. Det finnes over 70 slike områder, som kalles Antarctic Special Protected Areas (ASPA), og i tillegg sju områder som er utpekt som spesielle forvaltningsområder, eller Antarctic Special Managed Areas (ASMA). 

Strengt regelverk for besøkende

Det er utarbeidet og vedtatt forvaltningsplaner for alle ASPA-er og ASMA-er. Tre naturområder er vernet i det norske kravområdet Dronning Maud Land. Et av disse, som ligger ved Svarthamaren i Mühlig-Hofmannfjella, ble opprinnelig foreslått som verneområde av Norge, og inneholder verdens største kjente innlandskoloni av Antarktispetrell.

Det kreves skriftlig tillatelse fra norske myndigheter (Norsk Polarinstitutt) for å besøke ASPA-verneområder. Tillatelsen må du ha med deg under hele besøket i verneområdet.

Kulturminner skal ikke fjernes eller skades

Kulturminnene som er utpekt i henhold til Miljøprotokollen under Antarktistraktaten - som Norge har sluttet seg til - skal ikke skades, fjernes eller ødelegges. Dette betyr at norske besøkende til Antarktis har plikt til å gjøre seg kjent med hvor kulturminnene befinner seg, slik at skader unngås.

For noen kulturminner kan det være fastsatt særlige reguleringer for eller forbud mot besøk. Besøkende forplikter å sette seg inn i og følge bestemmelsene. Informasjon om disse kulturminnene får du hos Norsk Polarinstitutt.