Bouvetøya

Publisert av Norsk Polarinstitutt Lag rapport

Bouvetøya er en norsk øy i det sørlige Atlanterhavet, i en del av det havområdet som ofte kalles Sørishavet. Bouvetøya er det territoriet i sør vi har mest kunnskap om. Øya inngår i et internasjonalt miljøovervåkingsnettverk, og Norsk Polarinstitutt har regelmessige ekspedisjoner hit.

Store endringer i sel- og pingvinbestandene

Bouvetøya er et unikt sted med svært særegen natur. Øya er toppen av en vulkan som stikker opp på sørenden av den midt-atlantiske rygg. 93 prosent av øya er dekket av is. Vestlige vinder dominerer, men vindstyrken er ikke spesielt høy. Årsgjennomsnittstemperaturen ved havnivået ligger rundt -1ºC, med et månedsgjennomsnitt på rundt 1ºC i januar og -3ºC i september.

Øya har begrenset vegetasjon som domineres av mose og lav, med forekomster av sopp og alger. Likevel finnes et rikt dyreliv. Det finnes store kolonier med antarktispelssel på øya, samt et langt mindre antall elefantsel. Minst tolv fuglearter hekker på øya, deriblant de to pingvinartene ringpingvin og gulltopp-pingvin.

Sterk økning i pelsselkolonien, men stabilisering de senere årene

Pelsselkolonien i overvåkningsområdet i Nyrøysa økte fra 7900 individer til hele 66 000 individer mellom 1990 og 2002. Etter dette synes bestanden å ha stabilisert seg, trolig på grunn av mangel på tilgang til egnet areal.

Nedgang i pingvinkoloniene, men stabilisering etter 2000

I samme periode var det en betydelig nedgang i bestandene i pingvinkoloniene. Spesielt ringpingvinen er utsatt. I 1990 ble det registrert henholdsvis 2700 og 5900 ring- og gulltopp-pingvin. I 1997 var antallet redusert til 422 og 4700. Også her synes det å være mindre endringer etter 2000.

Endringene i pingvinbestandene kan sannsynligvis ses i sammenheng med den store økningen i pelsselbestanden, det vil si ved at pelsselen har overtatt pingvinenes territorium. Pelsselbestanden i hele Antarktis er i vekst, og bestanden synes å ha kommet seg etter det ble slutt med fangst på denne arten.

Stormfugler i området rundt øya

Flere av de 30 artene som omfattes av ACAP-avtalen (Agreement on the Conservation of Albatrosses and Petrels) finnes i området rundt Bouvetøya. Bare en av dem, kjempestormfugl (Macronectes giganteus), har vært registrert hekkende på øya.

Økt interesse for fiske- og krillressursene

Kontinentalsokkelen rundt Bouvetøya er et havområde som dekker 540 000 kvadratkilometer. De senere årene har både interessen og potensialet for kommersiell utnyttelse av fiske- og krillressursene i dette havområdet økt.

FNs kontinentalsokkelkommisjon arbeider nå med å dokumentere  utstrekningen av kontinentalsokkelen rundt Bouvetøya. Norge har bidratt i disse prosessene. En klar jurisdiksjon kan gi bedre mulighet til å regulere eventuell økt næringsvirksomhet i havområdet.

Bouvetøya fredet som naturreservat

Bouvetøya og territorialfarvannet rundt øya ble fredet som naturreservat i 1971. Det innebærer at dyrelivet fredes gjennom hele året. Landskapet er også fredet mot tekniske inngrep som veibygging, oppføring av bygninger og anlegg og annen virksomhet som medfører inngrep i terrenget.

Det er også fastsatt egen ferdselregulering for Nyrøysa-området, der overvåkingen av dyrelivet skjer. Her skal direkte menneskelig påvirkning unngås, for å få best mulig overvåkingsresultater.

Miljøovervåking

Siden midten av 1990-årene har Norsk Polarinstitutt forsket og overvåket sel, pingviner og andre fuglearter på Bouvetøya som ledd i et internasjonalt program for overvåking av økosystemet under konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR).

Da forskere fra Norsk Polarinstitutt kom til Bouvetøya på senhøsten 2007, hadde området der forskingsstasjonen og en værstasjon sto, rast ut i havet. De måtte da etablere en ny leir et annet sted på øya. I januar 2014 ble en ny og godt utrustet stasjon satt opp, og Polarinstituttet kan igjen gjennomføre sin forsknings- og overvåkingsaktivitet på øya.

Overvåkingen er et svært viktig bidrag til vår forståelse av det økosystemet denne øya er en del av. Det er viktig å ha god kunnskap om verdier som finnes i områdene på og rundt øya, og vurdere om det er behov for beskyttelsestiltak ut over naturreservatstatusen.