Polarområdene

Publisert av Norsk Polarinstitutt Read in English

Arktis er ikke lenger en upåvirket villmark. Klimaendringene er merkbare. Gjennomsnittlig årstemperatur har økt om lag dobbelt så mye her som i resten av verden de siste tiårene.

Mindre havis

De siste tiårene har det blitt mindre havis i Barentshavet og i Arktis. I 2016 ble det satt ny smelterekord i Arktis. Aldri før hadde det vært målt så liten utbredelse av havis siden satellittmålingene startet i 1979. Målinger viser at reduksjonen skjer raskere enn før, og raskest i sommer- og høstmånedene.

Satellittbildet under viser havisutbredelsen i Arktis 10. september 2016. Den gule linjen viser gjennomsnittlig minimumsutbredelse de siste 30 årene. Målingene viser at dette var den minste isutbredelsen som er målt siden satelittmålingene startet, tilsammen 2,55 millioner kvadratkilometer lavere enn gjennomsnittet i perioden 1981-2010.

Det ble målt 690000 kvadratkilometer mindre havis enn i 2012. Dette er mer alvorlig enn rekorden i 2012, som ble forsterket av en syklon som brøt opp isen. I år er det ingen slike hendelser som har påvirket målingene.

 

Havisutbredelse 10. september 2016 i Arktis.
Kilde: NASA/Goddard Scientific Visualization Studio

Alaska og nord-Canada har størst tap av ismasse

I Arktis er Alaska og det nordlige Canada blant områdene som har opplevd størst massetap fra isbreer det siste tiåret. Isbreene vil fortsette å minke i framtiden selv om oppvarmingen stoppes.

I flere områder på Grønland har innlandsisen tapt masse de siste to tiårene. Massetapet øker i hastighet og sprer seg til stadig nye områder. Overflatesmelting og isbrekalving står for hver sin halvdel av massetapet, og begge deler øker i omfang.

Iskappen på Grønland og breene på Svalbard smelter og temperaturen i permafrosten øker. Forskerne peker på en tiltagende forsuring av havet som følge av CO2-utslipp.

Antarktis har også mistet ismasse de siste to tiårene, selv om effektene av klimaendringene er så langt mindre tydelige her. Tapene av is i Antarktis er i stor grad fra et avgrenset område, nemlig den antarktiske halvøy og området ved Amundsenhavet i Vest-Antarktis. 

Miljøgifter

Arktis påvirkes også av miljøgifter. Selv om nivåene av flere miljøgifter har avtatt i Arktis, er de fortsatt urovekkende høye i isbjørn, ismåke, polarmåke, havhest og mange andre arter.

Antarktis er mye mindre påvirket av miljøgifter enn de nordlige polarområdene. 

Mangel på is truer mange arter

Mangel på havis i Arktis vil true mange dyrearter. Hvis isen forsvinner vil grønlandssel og klappmyss miste sine leveområder. Isbjørnen vil miste sine jaktområder. Fisk, plankton og alger, som er avhengige av iskanten, vil reduseres sterkt.

Menneskelig aktivitet påvirker polarområdene

Polarområdene påvirkes av utslipp av klimagasser og forurensende aktivitet langt unna. Samtidig øker aktiviteten lokalt. Særlig øker presset på utnytting av olje, gass, kull og biologiske ressurser.

Hvert år besøker titusenvis av turister Svalbard, befolkningen på øygruppen vokser og det blir mer forskningsvirksomhet. Hvis isen i Barentshavet forsvinner vil nye områder bli interessante for fiskeri, olje- og gassvirksomhet og forskning.

I Antarktis vokser fiskeriene, forskningen og turismen betydelig. Dette kan være skadelig for den sårbare naturen i Sørishavet og i tilgjengelige landområder.

Vern, regulering og mindre utslipp

For å verne naturen i polarområdene er det viktig at utslippene av klimagasser reduseres. I tillegg kan store sammenhengende områder vernes og reguleres med hensyn til turisme, mineralutnyttelse og forskning.

I Arktis kan strengere lokalt og internasjonalt lovverk være med på å stanse den negative utviklingen. Informasjon om hvordan vi kan ta vare på den sårbare naturen kan også bidra i riktig retning. I Antarktis sørger strengt internasjonalt regelverk for regulering av skadelig aktivitet.