Vernet natur

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport Read in English

Hovedmålet med å verne natur er å ta vare på hele variasjonen av naturtyper og landskap i Norge. De viktigste naturvernområdene er nasjonalpark, landskapsvernområde og naturreservat.

Fastlands-Norge har 17,2 prosent vernet landareal og 3,1 prosent vernet sjøareal

Naturmangfoldet påvirkes av mange faktorer, der arealendring regnes for å være den største trusselen. Dette er klare resultat fra arbeidet med nasjonale rødlister for arter (2015) og naturtyper (2011). Endringer i arealbruk fører til at leveområder for planter og dyr ødelegges, oppdeles eller at kvaliteten blir dårligere. Ved å etablere verneområder, bidrar man til å sikre sårbare og truede arter og naturtyper, opprettholde økologiske nettverk og bevare natur av nasjonal og internasjonal verdi. 

Konvensjonen om biologisk mangfold er en global avtale om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. På partsmøtet (COP10) høsten 2010 ble landene enige om målsettinger for 2020 (Aichi-målene). For å beskytte økosystemene er det nå et felles mål om å sikre et effektivt og representativt vern av 17 prosent av arealet på land og i ferskvann, og 10 prosent av verdens kyst- og havområder.

I Europa samarbeider også landene om å beskytte biologisk mangfold. Her har man blitt enig om å utpeke bestemte områder som er spesielt viktig for å beskytte arter og naturtyper. Til sammen utgjør disse et felles europeisk nettverk av områder. Norge bidrar til dette samarbeidet gjennom Bernkonvensjonen.

Verneområder i Norge

Norge fikk sin første moderne naturvernlov i 1970. Den største veksten i vernet areal og antall verneområder skjedde på 1980- og 2000-tallet. I 2009 fikk vi flere og bedre muligheter til å beskytte natur gjennom naturmangfoldloven.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Utvikling i vernet landareal etter vernekategori (km2). Tallene er rundet av til nærmeste hele kvadratkilometer. For perioden 1975-2005 er tallene presentert hvert femte år, fra 2006 årlig.

Av Norges fastlandsareal er nå 17,2 prosent vernet. Dette arealet domineres av høyfjellsområder, og flere viktige naturtyper er ennå ikke tilstrekkelig fanget opp. Fortsatt er både skog og kyst- og sjøområder dårlig representert. Les mer om dette under nasjonalt miljømål for naturmangfold om å bevare et representativt utvalg av norsk natur (mål 1.3), og indikatorene som benyttes for å evaluere dette målet. 

Av sjøarealet er nå 3,1 prosent vernet. I dette regnes alt areal innenfor territorialgrensen for fastlands-Norge, dvs. 12 nautiske mil fra land. Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på fjord- og kystområder som vi knapt finner maken til andre steder i verden. Ved utgangen av 2017 var det opprettet seks marine verneområder på til sammen 243 km2. I tillegg er et stort antall naturreservater og andre typer verneområder opprettet for å beskytte både sjøfugl og andre naturverdier langs kysten. De siste årene er det også vedtatt flere store nasjonalparker som omfatter skjærgårdsområder med mye sjøareal, som for eksempel Ytre Hvaler, Færder, Jomfruland og Raet.

Totalt er det nå nesten 3000 verneområder i Norge. Fordeling av disse på land- og marint areal er vist i tabellen under. 

 Verneform  Totalt Landareal Marint areal
Antall  Vernet (km2) Vernet (km2) Andel landareal Vernet (km2) Andel av terr.farvann 
Totalt  2964  60370  55 804  17,2%  4566  3,1%
 Nasjonalpark  39  32791  31349  9,7%  1443  1,0%
Landskapsvernområde  194  18283  17271 5,3%   1011 0,7% 
Naturreservat  2266  8402  6795 2,1%   1607 1,1% 
Annet vern 459 651 388 0,1% 263 0,2%
Marine verneområder 243  0%  243 0,2% 

Vernet landareal fordelt på verneform. Arealet er rundet av til nærmeste hele kvadratkilometer. Resultatet er basert på Miljødirektoratets datasett naturvernområder (31.12.2017), der land- og marint areal er analysert ut fra kystkonturen til N50. Artsfredninger etter den gamle naturvernloven (1970) og midlertidig vern inngår ikke i materialet. Prosentberegningene har tatt utgangspunkt i Norges landareal inkl ferskvann (Statens Kartverk 1.2.2018) og Norges territorialfarvann (utenfor fastlandet) 19.5.2017.

Verneområder på Svalbard og Jan Mayen

Verneområdene på Svalbard er opprettet etter Svalbardmiljøloven, mens de for Jan Mayen er opprettet etter lov om Jan Mayen. For Svalbard utgjør verneområdene ca 65 prosent av øygruppens landareal, og ca. 87 prosent av territorialfarvannet ut til 12 nautiske mil. På Jan Mayen omfatter vernet nesten hele landarealet på ca. 375 km2 og hele territorialfarvannet på ca. 4315 km².

Det er til sammen 30 verneområder på Svalbard og Jan Mayen. De fordeler seg på land- og marint areal som vist i tabellen under.

 Verneform  Totalt Landareal Marint areal
Antall  Vernet (km2) Vernet (km2) Andel landareal Vernet (km2) Andel av terr.farvann 
Svalbard            
Totalt 29 118031 39876 65,3 % 78155 86,6%
Naturreservat 21 83735 25493 41,8% 58243 64,5%
Nasjonalpark  7  34279  14369  23,5%  19910  22,1%
Geotopvern 1 17 14 0% 3 0%
             
Jan Mayen            
Naturreservat 1 4690 375 99,5% 4315 100%
             

Vernet landareal fordelt på verneform for Svalbard og Jan Mayen. Arealet er rundet av til nærmeste hele kvadratkilometer. Svalbard: Resultatet er basert på SSBs statistikk for vernede områder per 31.12.2016. For marint areal er resultatet basert på analyse av naturvernområder per 31.12.2017. Fordeling av vernet areal mellom land og marint er basert på kystkonturen for heldekkende kart for Svalbard S100. Jan Mayen: Alle resultat er basert på vernet areal oppgitt i verneforskrift og arealstatistikk fra Statens Kartverk.

Du finner detaljert informasjon om alle verneområder, både på fastlands-Norge, Svalbard og Jan Mayen i kart og lister fra Naturbase, og i kartet til Miljøstatus (under).

 

Klikk deg inn på kartet og finn områder som er vernet. Her finner du både nasjonalparker, naturreservater m.m. 

Naturtyper, arter og naturgoder kan forsvinne

Norge har en svært mangfoldig natur, med stor variasjon i geologi, landskap, naturtyper og plante- og dyreliv. Det rike geologiske mangfoldet, store høydeforskjeller og lang utstrekning fra sør mot nord, gir stor variasjon i naturtyper på land og i havet. Norsk rødliste for arter 2015 gir oversikt over arters prognose for å dø ut. Norsk rødliste for naturtyper 2011 viser en tilsvarende prognose for at naturtypene forsvinner. Av 80 vurderte naturtyper regnes halvparten for å være truet. Blant artene er 11 prosent klassifisert som truet. De fleste er knyttet til hovedøkosystemene kulturlandskap og åpent lavland, samt skog. Et godt utviklet nettverk av verneområder bidrar til å unngå at naturtyper forsvinner og at artene overlever på lang sikt.

Økosystemtjenester er goder og tjenester vi får fra naturen. Verneområder kan være spesielt viktig for regulerende tjenester som vann- og luftrensing, flom- og erosjonsbeskyttelse. De har også stor betydning for kulturelle tjenester knyttet til gode naturopplevelser, rekreasjon og helse.

Økende press på naturen

Naturen påvirkes særlig av arealendringer, klimaendringer, fremmede organismer, overhøsting og forurensning. Betydningen av disse faktorene kan likevel være forskjellig i ulike hovedøkosystem, og virkningen kan være sammensatt. Et eksempel fra hav og kystområder er næringsmangel for sjøfugl, som både kan skyldes overbeskatning og klimaendringer. For hovedøkosystemet våtmark regner vi den viktigste påvirkningsfaktoren for å være arealendringer, i form av grøfting (myr), oppdyrking, skogplanting og økt skogproduksjon, samt ulike typer inngrep.

Forvaltningsmyndighetene for verneområder rapporterer jevnlig hvilke trusselfaktorer de mener er mest alvorlig. Da nevner de oftest gjengroing, fremmede arter og forstyrrelser. Deretter følger tekniske inngrep og slitasje på naturen.

Økt vern og bedre forvaltning av vernet natur

Naturmangfoldloven (2009) er grunnlaget både for å opprette nye verneområder og for å forvalte verneområdene godt. De politiske føringene for arbeidet er gitt i egen handlingsplan for naturmangfold – "Natur for livet" (Meld. St. 14 (2015–2016). I handlingsplanen er det satt et nasjonalt mål om å sikre en langsiktig bevaring av et representativt utvalg av norsk natur. Miljømyndighetene får årlige oppdrag om å jobbe planmessig med dette. De viktigste aktivitetene er:

  • Nasjonalparkplanen og de fylkesvise verneplanene for myr, våtmark, edelløvskog, rik løvskog og sjøfugl ved kysten. Planene er i all hovedsak fullført.
  • Frivillig skogvern og skogvern på statsgrunn og annen offentlig eid grunn. Ved utgangen av 2017 var ca. 3,3 prosent av den produktive skogen vernet.
  • Arbeid med marint vern, for å sikre et representativt nettverk av marine verneområder.
  • Suppleringsvern for å dekke opp påviste mangler blant dagens verneområder. Arbeidet vil trolig gjennomføres som fylkesvise prosesser.

Bedre planlegging i verneområder

Forvaltningsplaner lages for å styre bruk, skjøtsel og tiltak i verneområder. Behovet varierer mye, men det er tidligere vurdert at om lag 1500 verneområder trenger forvaltnings- eller skjøtselsplan. Ved utgangen av 2017 hadde ca. 800 verneområder en forvaltnings- eller skjøtselsplan, noe som utgjør ca. en fjerdedel av alle verneområder. Tallene er basert på forvaltningsmyndigheten sin rapportering knyttet til verneområder.

I 2016 lanserte miljømyndighetene et eget fagsystemet for verneområder - NatStat. Her samles kunnskap om naturtilstand i verneområdene. På slutten av 2017 lanserte også miljømyndighetene systemet "Forvaltningsplaner på nett for verneområder" (FPNV). Etter hvert som systemet tas i bruk, vil det gi rask og enkel tilgang til opplysninger om hvilke tiltak som planlegges eller foregår i verneområder.

Mer til skjøtsel og tilrettelegging

I mange verneområder er det nødvendig med skjøtsel for å kunne bevare verneverdiene. De siste årene er det bevilget betydelige midler til skjøtselstiltak. Forvaltningsmyndigheten rapporterer særlig om behov for å fjerne fremmede/uønskede arter, hogst av fremmede treslag og brenning eller annen rydding av trevegetasjon. Behov for beiting og søppelrydding nevnes også hyppig. Mange ønsker også mer kunnskap gjennom å kartlegge naturtyper. De siste årene har også fokuset på å restaurere myr og annen våtmark økt betydelig. Dette tiltaket bidrar også til å motvirke effekter av klimaendringer.

For tilrettelegging nevnes oftest behov for å sette opp informasjonstavler og verneskilt. Det vises også til behov for å merke verneområdene bedre med grensemerker, vedlikeholde eller etablere stier og løyper, og å få laget brosjyrer, kart og bedre informasjon på internett.

Økt besøk i verneområder

Svært mange verneområder er attraktive turmål, både for friluftsliv og innen reiselivet. De siste årene er det derfor lagt stor vekt på å utvikle en god besøksforvaltning. Målet er både å gi besøkende gode opplevelser, legge til rette for lokal verdiskapning og skape bedre forståelse for vernet. Samtidig er det en forutsetning at man ivaretar hensynet til verneverdiene. Et viktig verktøy i dette arbeidet er å lage besøksstrategier for verneområdene, der ulike hensyn veies mot hverandre. Alle nasjonalparker skal ha en besøksstrategi innen 2020. For andre verneområder lages slike strategier når det er behov.

Det er også utviklet en egen merkevare for alle typer verneområder i Norge, med eget design for informasjonsmateriell, produksjon av kart med mere. Den kalles "Norges nasjonalparker" og er en beskyttet merkevare. Merkevaren kan tas i bruk i verneområder der det finnes planer og strategier for besøksforvaltning.