Elvedelta

Publisert av Miljødirektoratet

Det er registrert 290 elvedelta her i landet som er større enn 250 dekar. Av disse er 45 så sterkt berørt av inngrep at de har mistet sin funksjon som naturlig økosystem. Mange elvedelta og deltalandskap inneholder trua og sårbare naturtyper. 

Få urørte elvedelta i Sør-Norge

Et elvedelta er et landområde som er blitt dannet ved avleiringer ved munningen av en elv. Det skilles mellom to typer delta; ferskvannsdelta og brakkvannsdelta (i fjæresonen). De utgjør små arealer totalt, men inneholder sjeldne og sårbare naturtyper og landskapsrom som er viktige for en rekke arter. Deltaene er spesielt viktige som hekke- og rasteområder for fugler under vår- og høsttrekket.

Landformen elvedelta og lignende våtmarksområder har i tillegg mange særegne vegetasjonstyper. Sumpskog- og flommarkvegetasjon er eksempler på slike vegetasjonstyper. De påvirkes av endringer som skjer både på land, på sjøsiden og i vassdraget.

Mange elvedelta og deltalandskap inneholder trua og sårbare naturtyper. Eksempler på slike er aktivt marint delta, meandere og flomløp. Fram til ca år 2000 manglet vi oversikt over statusen for de største elvedeltaene. Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) utviklet da en metode for å framstille deltaenes status på en enhetlig måte i samarbeid med Statens kartverk og Geodatasenteret AS. Metoden er blitt brukt over hele landet. Resultatene fra kartleggingen finner du i Elvedeltadatabasen.

Elvedeltadatabasen omfatter de 290 største elvedeltaene våre

I dag er 66 av disse elvedeltaene tilnærmet urørte. 23 ligger i Sør-Norge. 45 deltaer er så nedbygd at de har mistet sin funksjon som naturlig økosystem. Hele 40 av disse ligger i Sør-Norge.

En del større elvedelta eller deltalandskap er vernet. Mange hundre mindre elvedelta utgjør også store verdier, men alle disse er ikke registrert og kartfestet på en systematisk måte. Tilstanden deres er derfor ikke godt kjent. I november 2002 ble 23 naturreservater i Møre og Romsdal vernet ved Kongelig resolusjon. Ni elvedelta inngår i disse områdene.

I Norge utgjør deltaflatene forholdsvis små arealer, men de er viktige som leveområder og naturtyper langt ut over det arealet de representerer.

Industrietablering og oppdyrking preger deltaene

Industrietablering, oppdyrking og tettstedsutvikling preger i dag svært mange av deltaene våre. På disse stedene er det lite igjen av opprinnelig vegetasjon, fugle- og dyreliv. Den intakte naturen er sterkt oppstykket, ligger som regel på lite attraktive arealer og er tett omgitt av intensiv og oftest forstyrrende arealbruk.

Deltaene påvirkes av endringer på land, sjøsiden og i vassdrag

Elvedelta er økosystemer som påvirkes både fra land, sjøsiden og fra vassdrag. De blir formet av aktive fluviale prosesser. Det vil si prosesser hvor rennende vann inngår. Elvedelta er en del av en dynamisk likevekt med utgangspunkt i naturlige prosesser som flom og isgang.

Ved elvemunninger ute i sjø finnes en overgangssone mellom fersk- og saltvann, såkalt brakkvann. Dette er særlig artsrike og produktive økosystemer. Områdene får tilførsel av næring både fra land, elv og sjø. De har ofte stor botanisk og ornitologisk verdi. Deltaene er oppvekst-, hekke- og overvintrings-områder for en lang rekke fuglearter. De inneholder også spesielle vegetasjonssamfunn og plantearter som har tilpasset seg vekslingen mellom ferskvanns- og saltpåvirkning og tidvis flom.

Vi står i fare for å miste unik naturtype

Mange elvedelta er bygd ned de siste 50-60 årene. Dette gjelder særlig brakkvannsdelta. Ifølge Norsk rødliste for naturtyper er det aktivt marint delta (fjæresonen) som er mest truet. For at vi ikke skal miste viktige naturtyper og landskapsrom, er det viktig å vite hvilke naturverdier som finnes i elvedeltaene. På den måten kan vi ta bedre hensyn til disse arealene ved planlegging av areal- og ressursutnyttelse og ved utbygginger.

Elvedelta er ettertraktede arealer

Strandsonen er generelt sterkt belastet av inngrep. Spesielt elvedelta og elvedaler med store løsmasseavsetninger har lenge vært ettertraktet for ulike typer virksomhet og bosetting. I brattlendte fjordbotner har områdene rundt elveutløpene ofte vært de eneste egnede arealene for menneskers virksomhet.

Elvedelta ble tidlig opparbeidet og brukt intensivt til jordbruksformål. Skogholt, kantsoner og enklettrær var viktige elementer i dette landskapet. Senere har endringer i driftsforhold, eiendomsstruktur og virkemiddelbruk bidratt til å redusere deltaenes biologiske verdi.

Sammenslåing av arealer i større enheter, spesialisering av produksjon og mekanisering med ytterligere intensivering av arealbruken, bakkeplanering, bekkelukking, vassdragsreguleringer og omdisponering av arealer har forsterket denne effekten.

Tekniske inngrep ødelegger elvedeltaene

En rekke aktiviteter kan føre til at de opprinnelige økosystemene og områdenes verdi som naturområde og biotop blir sterkt forringet. De inngrepene som har størst negativ betydning for deltaene som naturtype er:

  • industrietablering
  • utfyllinger
  • forbygninger
  • masseuttak
  • vassdragsreguleringer
  • forurensning
  • oppdyrking
  • kanalisering
  • utretting av elveløpene
  • havneutbygging 

Slike aktiviteter vil som oftest redusere det biologiske mangfoldet i disse områdene ytterligere.

Plan- og bygningsloven viktigste virkemiddel

Viktige virkemidler for forvaltning av elvedelta omfatter:

Det er ikke satt noen bestemte mål for forvaltningen av elvedelta i Norge. Det er likevel viktig å opprettholde god oversikt over tilstanden og følge utviklingen.

Informasjonen som i dag ligger i Elvedeltadatabasen vil være ett av flere hjelpemidler ved forvaltning av denne naturtypen. Elvedeltadatabasen slik den nå framstår, vil avvikles som egen database på sikt. Det vurderes å flytte deler av innholdet over til Naturbase i 2017. 

Overvåking

På oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) valgte fylkesmennene tidlig på 2000-tallet ut tilsammen 65 elvedelta som skal følges spesielt nøye.