Dverggås

Publisert av Miljødirektoratet

Dverggåsa er kritisk truet i Norge, men det har vært en forsiktig oppgang i bestanden om våren de siste årene. Mens 2015 er det beste hekkeåret siden kartleggingen av dverggås startet, ble det registrert litt færre fugler og kull i 2016.

Dverggåsa er en av Norges mest truede fugler

Ved starten av 1900-tallet var dverggåsa vidt utbredt i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland. Siden da har antallet fugler gått kraftig tilbake. I dag forekommer dverggåsa overveiende i Nord-Sibir, men fortsatt hekker noen få par i Finnmark.

Før dverggjessene når fram til hekkeplassene sine raster de på Valdakmyra i Porsanger kommune. I midten av august, etter endt hekking, kommer de tilbake til Valdakmyra, denne gangen for å bygge opp nye fettressurser og skifte fjær før høsttrekket som starter i september.

De grønne symbolene på kartet viser observasjoner av dverggås ved Porsangerfjorden i tidsrommet 2010-2015. Valdakmyra ligger i Stabbursnes naturreservat på vestsiden av fjorden. Kilde: Artsobservasjoner.

Dverggåsa er truet globalt, og internasjonalt har den status som sårbar. I Norge er dverggåsa oppført som kritisk truet på rødlista for arter. Det betyr at risikoen er svært høy for at arten vil forsvinne fra norsk natur i løpet av de kommende 50 årene.

De siste årene har flere dverggjess kommet til Finnmark om våren fra overvintringsområdene i Hellas. Flere har overlevd langs den lange trekkruta. Men hekkingen har ikke alltid gått like bra, og tilveksten i bestanden har derfor ikke alltid vært så stor.

  • I 2016 ble det observert 11 kull og 37 unger under høsttellinga ved Valdakmyra i Finnmark. Dette er en relativt stor nedgang sammenliknet med observasjonene som ble gjort året før.
  • Under høsttellinga i 2015 ble det observert unormalt mange dverggjess på rasteplassen de har ved Valdakmyra. Det ble telt minimum 137 fugler. Mer enn 70 av disse var ungfugler. De var fordelt på 23 kull, og gikk sammen med foreldrene sine. 2015 er det beste året for dverggåsa i nyere tid. At denne rekorden ble satt i 2015, etter en jevn nedgang i bestanden siden 1995, er særdeles hyggelig.
  • Tallene fra 2014 viste at det var 33 fugler ved Valdakmyra. Av disse var 23 voksne og 10 var ungfugler fordelt på seks kull.
  • I mai 2012 ble det talt 61 dverggjess ved Valdakmyra.
  • Hekkesesongen våren 2011 var en opptur for den svært sjeldne fuglearten. Men på grunn av et magert år blant smågnagere ble hekkeområdet ved Valdakmyra forstyrret av rovdyr, blant annet rødrev. Tallene for høsten ble derfor ikke så gode. Det ble bare talt 38 fugler, og av disse var bare 9 ungfugler.
info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Om ett par år vil årets ungfugler bli kjønnsmodne og være med på å forsterke bestanden. Årets oppsving i bestanden vil øke overlevelsen på sikt, også for voksne individer. En større bestand er bedre rustet mot ulike trusler enn en liten bestand.

Mennesket og rødrev truer dverggåsa

Fra starten av forrige århundre bidro jakt til at den tallrike dvergåsbestanden ble kraftig redusert her i landet. Minst 10 000 fugler ble felt, og fram mot 1970-årene var det bare restbestander på noen titalls fugler igjen i de tre nordligste fylkene i landet.

Hver vår trekker dverggåsa fra overvintringsområdene i Hellas til hekkeområdene i Finnmark. Flere forhold påvirker dverggåsa både i hekkeområdet i Norge og langs trekkruta.

  • Dverggåsa påvirkes av forstyrrelser i hekkeområdet (for eksempel rødrev).
  • Viktige rasteområder langs trekkruta endres av mennesker.
  • Det foregår også ulovlig jakt langs store deler av trekkruta.

En vellykket hekking har fordeler for fuglene når de trekker. Fugl med unger velger en tryggere, vestlig rute. Da går ferden via en del østeuropeiske land, der arten er fredet og de er opptatt av å bevare den.

De fuglene som får hekkingen avbrutt, for eksempel på grunn av forstyrrelser inne i hekkeområdene eller ved at rødrev spiser eggene, drar tidligere og tar en langt farligere østlig rute. Disse skifter gjerne fjær i nordøstlige deler av Sibir, og trekker deretter videre sørover via Kasakhstan. Dette er områder der dverggåsa står i større fare for å bli jaktet på, både tilsiktet og utilsiktet, enn langs den vestlige ruta.

Overvåking og tilrettelegging

Aktiviteter som påvirker dverggåsa følges helt fra hekkeområdet i Norge, langs trekkrutene og i overvintringsområdene i Hellas. Dette skjer gjennom samarbeid mellom flere land.

Dverggåsa er en prioritert art og skal få styrket vern

I Norge har vi jobbet i flere tiår for å bevare dverggåsa. Dverggåsa har fått en egen handlingsplan og ifølge naturmangfoldloven skal den få et styrket vern, fordi den har blitt valgt ut til å være en prioritert art. I arbeidet har det vært viktig å tilrettelegge for arten på rasteområder både om våren, høsten og i hekkeperioden.

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) har fulgt dverggåsa siden midten av 1980-årene. Gjennom Miljødirektoratet har NOF fått ansvaret for å overvåke dverggåsa. De har den faglige spisskompetansen for å kartlegge endringer i bestanden og ellers gi råd om å iverksette tiltak både i Norge og internasjonalt. Når det er så få fugler igjen, er ett tett samarbeid mellom NOF og Miljødirektoratet, som jobber med å forvalte dverggåsa, viktig for å lykkes.

Felling av rødrev i hekkeområdene

I Norge er felling av rødrev i hekkeområdet før hekkesesongen det viktigste tiltaket for å ta vare på dverggåsa. Statens naturoppsyn (SNO) har felt mye rødrev i hekkeområdene de siste årene, noe som har vært positivt for dverggåsa. Normalt blir rundt 60-70 rever felt. Selv om felling av rødrev har gitt positive resultater, tyder alt på at også andre aktiviteter forstyrrer gåsa når den ligger på reir.