Våtmarker

Publisert av Miljødirektoratet

Våtmarkene er verdifulle områder. De utgjør et hjem for et mangfold av sjeldne arter som er avhengige av de spesielle betingelsene som skapes der land og vann møtes.

Middels god tilstand

På 1950-tallet var tilstanden for Norges våtmarker god for store deler av landet. Siden den gang har tilstanden blitt dårligere for størstedelen av landet.

I noen deler av landet er situasjonen i dag alvorlig både for våtmarkene og for artene som lever der. Viktige årsaker er endret arealbruk gjennom grøfting og tørrlegging av myrområder og nedsmelting av palsmyrene. Endret arealbruk er en særlig viktig årsak på Sør-Vestlandet, Sørlandet og Østlandet. Nedgang i palsmyrene har spesielt funnet sted i Troms og Finnmark, men også i Sør-Trøndelag, Oppland og Hedmark.

I dag er tilstanden for våtmarkene middels god, med en naturindeks på 0,54 (se figuren). Samtidig er flere av de mest truede naturtypene i Norge knyttet til våtmarker. 14 prosent av alle truede arter på den norske rødlista lever i våtmarks- og ferskvannsområder.

 

  

Kilde: www.naturindeks.no

Tap av arter

Plante- og dyrearter som er avhengige av de spesialiserte forholdene som våtmarkene tilbyr for å overleve, forsvinner når våtmarkene ødelegges. Arter som stor salamander og svarthalespove vil ikke lenger finne områder som tilfredsstiller deres levekrav.

Våtmarker demper forurensning

Avrenning fra jordbruk og andre forurensningskilder vil kunne få større konsekvenser i ferskvann hvis ikke vannet først har blitt filtrert gjennom et våtmarksområde. Ødeleggelse av våtmarker kan også redusere naturens evne til å ta opp store nedbørsmengder, noe som kan bidra til flere tilfeller med flom.

Myr øker motstandsevne mot klimaendringer

Myr utgjør store karbonlagre som vil kunne frigjøres ved endring i arealbruk og bidra til større CO2 konsentrasjoner i atmosfæren.

Endret arealbruk

De viktigste truslene mot norske våtmarker er vannstandsregulering, oppdyrking, nedbygging, drenering, skogplanting, forurensning, forsuring, utfylling, forsøpling og spredning av fremmede arter. Endret arealbruk er den viktigste årsaken til at arter som lever i våtmark er truet. For 85 prosent av artene som er truet i våtmarkene er det arealendringer som er årsaken.

Klimaendringer

I Norge forventes klimaendringer med høyere temperaturer og økt nedbør framover. Konsekvensene av dette er mange, blant annet endringer i omfang og hyppighet av flommer, løsmasseskred og jorderosjon som vil ha negative effekter på våtmarkene.

Vern og bærekraftig bruk

Intakte våtmarker kan bidra til å begrense omfanget av klimaendringer og kan også dempe konsekvensene som følger av klimaeendringer. I Norge spiller myr, sammen med skog, en særlig viktig rolle for å begrense klimagasser i atmosfæren ved lagring av store mengder karbon.

For å ivareta verdiene som våtmarkene utgjør er det viktig at mangfoldet av våtmarker blir tatt vare på gjennom vern og bærekraftig bruk. Dette kan oppnås gjennom at nye områder som blir vernet spesielt omfatter våtmarkstyper som er underrepresentert i dag. De mest truede naturtypene i våtmark kan sikres utenfor verneområdene gjennom status som utvalgt naturtype.

Forvaltningsplaner

For områder som allerede er vernet må det utarbeides forvaltningsplaner for å sikre ivaretagelse av våtmarkenes verdier på sikt. En del våtmarkstyper i kulturlandskapet har gjennom lange tider blitt påvirket av mennesker, blant annet gjennom myrslått, og disse områdene vil være avhengige av skjøtsel for å opprettholde sitt rike mangfold av arter.

Restaurering

Blant våtmarker som er blitt ødelagt, er det mange som har potensiale for å bli tilbakeført mot en naturlig tilstand. Ved å restaurere våtmark, kan en oppnå å få tilbake et rikere artsmangfold, bedret flomkontroll og reduksjon i klimagassutslipp, om ikke alt på én gang.

Restaurering av myr er viktig for klimaet, da myrer har en viktig funksjon for lagring av karbon i torva. Restaurering av myr vil kunne ha positiv effekt på klimaet ved at CO2-utslipp reduseres. Avhengig av forholdene på stedet, kan myra dessuten på sikt gjenskapes som karbonsluk.

Det er opprettet en egen tilskuddspost (1420.38) på statsbudsjettet for restaurering av myr. For 2017 foreslår regjeringen 13 mill kr til restaurering av myr og annen våtmark.