Kalklindeskog

Publisert av Miljødirektoratet

Kalklindeskogen er en skogstype som vokser på kalkrik mark. Skogen er dominert av treslaget lind, ofte sammen med hassel eller eik. Kalklindeskogene er svært viktige for en del helt spesielle og sjeldne soppsamfunn, og skogtypen finnes nesten bare i Norge.

Få og små områder

Kalklindeskogene er få og hver lokalitet har svært lite areal. De fleste og største kalklindeskogene finnes rundt indre Oslofjord og i Grenlandsområdet, men det finnes også noen mindre områder ved Eikeren, Tyrifjorden og Mjøsa.

Det er i alt registrert nærmere 150 lokaliteter av denne naturtypen i Norge.

De grønne symbolene viser kalklindeskog i Norge. Zoom i kartet eller trykk "Utforsk kart" for å se nærmere på kartet.

Rødlistede arter

Over 100 arter på rødlista er tilknyttet kalklindeskogen. De fleste av disse er sopper, men også flere truede insektarter lever i kalklindeskogene. Soppartene som lever i kalklindeskogen, finnes ofte bare i denne naturtypen.

Naturreservatet Dronningberget på Bygdøy i Oslo er opprettet for å ta vare på kalklindeskog. Dronningberget er den største forekomsten vi har av kalklindeskog i Norge i dag.

Kalklindeskogen huser rundt 50 truede sopparter, og Osloslørsoppen er for eksmpel bare kjent fra kalklindeskogene. Lindeslørsoppen antas også å bare finnes her, i tillegg til ett enkelt sted i Tsjekkia.

Flere hundre år gamle

Når lindetrærne faller over ende, kan det vokse nye skudd fra rota på trærne. Treslaget har svært vanskelig for å spre seg med frø på egen hånd. Lindeskogen kan derfor være stort sett uforandret gjennom flere hundre år, og de eldste kalklindeskogene i Norge kan være 6-7000 år gamle.

Dagens kalklindeskoger kan være rester av større lindeskoger som fantes i Oslo-området for flere tusen år siden. Den dårlige spredningsevnen betyr at lindeskogene er svært sårbare for påvirkninger, og at det ikke dannes nye områder med kalklindeskoger.

Internasjonalt ansvar

Norge er trolig hovedområdet for kalklindeskoger i Europa. Vi har derfor et særskilt ansvar for å ta vare på naturtypen. Kalklindeskog er den første skogtypen som er vedtatt som en utvalgt naturtype med spesiell beskyttelse i Norge.

Finnes i pressområder

Kalklindeskogen i Norge finnes ofte i tett befolkede områder, hvor det er stort press på arealene. Naturtypen har derfor gått sterkt tilbake de siste 50-100 årene, og omtrent 20-30 prosent av arealene har blitt er borte i løpet av denne tidsperioden.

 Veiutbygging og utvidelser av tettsteder er den største grunnen til at kalklindeskogene er redusert. Hogst for å bedre utsikten for boligområder er også en grunn til at de verdifulle skogene har blitt færre og mindre.

Skjøtsel i kalklindeskog

● Skjøtsel som rydding av fremmede arter og treslag som ikke hører hjemme i kalklindeskogen, er aktuelle tiltak for å ivareta naturtypen. Dette kan hindre at slike arter sprer seg inn i og fortrenger kalklindeskogen

● Det er også viktig å skaffe og spre informasjon om naturverdiene i kalklindeskogene.

I noen områder har kalklindeskogene vært holdt i hevd ved at mennesker har ryddet bort oppslag av gran og brukt lindeskogene som beiteskog. Når skogene ikke lenger holdes i hevd, kan spredningsvillige gransorter og andre fremmede arter etablere seg i dem, og i ytterste konsekvens fortrenge lindeskogen. Forsøpling og slitasje som følge av ferdsel er også trusler mot kalklindeskogene.

Tilskudd til skjøtsel

Det er utarbeidet en handlingsplan for kalklindeskog. Målene med handlingsplanen er å kartlegge hvilke områder av naturtypen som finnes, overvåke områdene for å se hvordan miljøtilstanden utvikler seg og gjennomføre tiltak for å ta vare på kalklindeskogen. I dag har vi god oversikt over hvor kalklindeskogene finnes i Norge.

Kalklindeskog er en av seks utvalgte naturtyper i Norge. At naturtypen har fått denne statusen, betyr at den får bedre beskyttelse mot trusler som hogst og nedbygging. I dag kan man søke om tilskudd til skjøtsel av kalklindeskog gjennom miljøforvaltningens tilskuddsordning for truede og utvalgte naturtyper.