Naturtyper

Publisert av Miljødirektoratet

Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske mangfoldet. Dette er naturtyper som er spesielt artsrike, er levested for arter som er på rødlista eller har en spesiell funksjon for enkelte arter. Et eksempel på det siste er elvedelta som er viktige rasteplasser for mange trekkfugler vår og høst.

Natur under press

I Norge er naturen relativt intakt i høyereliggende områder og i de nordlige områdene. I lavlandet i Sør-Norge er naturen mer påvirket av menneskelig aktivitet. Her er det derfor mange naturtyper som etterhvert er blitt sjeldne. Når vi snakker om naturtyper så er det her snakk om de som ligger på land og de som befinner seg i sjøen nær kysten.

Viktige naturtyper og vernede områder.

For mange naturtyper mangler vi gode data om arealutviklingen, men vi har tilstrekkelig kunnskap til å anta hva som er de mest utsatte naturtypene i dag. Eksempler på naturtyper i Norge som har fått redusert sin utbredelse på grunn av ulike inngrep eller endret arealbruk, er:

  • urskog
  • rike sumpskoger
  • slåtteenger
  • kroksjøer og meandrerende elvestrekninger
  • naturlig fisketomme innsjøer og tjern
  • elvedelta
  • bløtbunnsområder langs kysten

Naturmangfoldloven gir mulighet for å gi enkelte naturtyper ekstra beskyttelse som Utvalgte naturtyper. Dette kan være naturtyper som er truet eller på annen måte er viktige for å ta vare på naturmangfoldet.

Samfunnsendringer og aktiviteter truer naturtypene

De ulike naturtypene er utsatt for forskjellig påvirkning fra menneskelig aktivitet. Skogsdrift, jordbruksdrift, drenering, gjenfylling, mudring, dumping og utbygging er viktige påvirkningsfaktorer. I dag er mangel på jordbruksdrift eller skjøtsel en viktig årsak til endringer i naturtyper og artssammensetning over store arealer. Klimaendringer er også en kraftig påvirkningsfaktor som endrer naturtypene.

Myrer mest truet i sør

Myr og våtmarker er utsatt for en rekke inngrep som gjenfylling, drenering, tilførsel av næring, sur nedbør, regulering til vannkraft og spredning av fremmede organismer. Mange myrtyper er i dag sterkt redusert, og i sørlige, lavtliggende deler av landet er det svært lite urørt myr igjen. Noen myrtyper er truet på grunn av inngrep, mens palsmyrer er truet av klimaendringer. Palsmyrer er myrer med en kjerne av evig is.

Mangel på jordbruksdrift og skjøtsel truer naturtyper

Gjengroing av arealer som tidligere ble beitet eller slått, har i dag en omfattende effekt på plante- og dyrelivet. Klimaendringer med høyere temperaturer, tidligere vår og mer nedbør virker i samme retning. I lavlandet finnes det bare små arealer av eng igjen. Her er både gjengroing, oppdyrking og nedbygging viktige trusler. I høyereliggende strøk er gjengroing den viktigste trusselen.

Fuktige skogtyper utsatt

Skogen i Norge er svært variert, og spenner fra frodige, artsrike edellauvskoger i sør til karrig og forblåst fjellbjørkeskog med få arter. Nesten halvparten av artene på rødlista lever i skogen. Skogtypene som er sterkest truet, har hovedutbredelse i lavlandet i Sør-Norge og er truet av drenering eller andre inngrep som endrer vannhusholdningen i jorda. I tillegg er utfylling, hogst, treslagskifte, tilplanting og oppdyrking viktige trusselfaktorer.

Påvirket kystnatur

Norge har en kystlinje på totalt 83 000 kilometer. Her finnes en stor variasjon av naturtyper og utforminger, som gir grunnlag for et rikt artsmangfold. Mange steder avspeiler produktiviteten og variasjonen de rike havområdene utenfor. Ålegresenger, som ofte befinner seg i lune bukter, er et viktig oppvekstområde for bla fiskeyngel ved at de gir skjul og næring.

I de senere årene er disse blitt presset fra båteiere som gjerne ønsker brygger der disse befinner seg, og i denne forbindelsen også ønsker å mudre for å få plass til båten. Utleggelse av kunstige sandstrender har også blitt en trussel for denne naturtypen.

Kartlegging - grunnlag for forvaltning

For å kunne forvalte de gjenværende områdene av viktige naturtyper, er det avgjørende å ha kunnskap om utbredelsen. Inntil 2015 har naturtyper på land og i ferskvann, som er prioritert av forvaltningen, blitt kartlagt etter  DN-håndbok 13, mens marine naturtyper kartlegges etter DN-håndbok 19.
I 2015 ble det satt i gang et arbeid med å implementere en ny kartleggingsmetodikk basert på Natur i Norge 2.0 (NiN 2.0). NiN 2.0 er et verdinøytralt redskap for å beskrive variasjon i norsk natur. Inndelingen i naturtyper er basert på entydige prinsipper og kriterier, slik at den kan etterprøves. Systemet er utviklet av en rekke norske fageksperter på oppdrag for Artsdatabanken. Kartleggingen av naturtyper skal bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget, og gir kommunene mulighet til å ta hensyn gjennom sin arealplanlegging både på land og i vann.

Norsk rødliste for naturtyper

I 2011 utga Artsdatabanken Norsk rødliste for naturtyper 2011. Den inneholder resultatene fra den første rødlistevurderingen av naturtyper. Rødlisten er først og fremst laget for å gi forvaltningen et bedre kunnskapsgrunnlag for å forvalte naturområder.  

Naturmangfoldloven ivaretar naturtyper gjennom vern

Loven skiller mellom følgende vernekategorier:

  • nasjonalpark
  • naturreservat
  • landskapsvernområde
  • naturminne
  • annen områdefredning, som biotopvern
  • artsfredning

Verneområder etter naturmangfoldloven opprettes av Regjeringen gjennom kongelig resolusjon.

Plan- og bygningsloven og andre sektorlover

Vern av naturtyper er ikke alene tilstrekkelig. Om lag 85 prosent av landets areal er ikke vernet etter naturmangfoldloven. Måten vi behandler og forvalter disse arealene vil derfor ha stor betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet. Dette skjer i hovedsak gjennom bruk av plan- og bygningsloven og gjennom ulike sektorlovverk, som for eksempel skogbruksloven.

Kommunene planlegger bruken av sine arealer ved hjelp av plan- og bygningsloven, og sitter derfor med nøkkelen til å bevare mange av de viktige naturtypene.