Naturindeks for Norge

Publisert av Miljødirektoratet Read in English

Målt med naturindeksen har tilstanden for det biologiske mangfoldet siden 1990 hatt en forbedring i frie vannmasser i havet og i kystvann. I ferskvann har tilstanden vært stabil. I økosystemer på land har det vært en nedgang i våtmark og åpent lavland, en svak oppgang i skog, mens i fjellet har tilstanden variert.

Naturindeksen gir kunnskap om tilstanden og utviklingen til det biologiske mangfoldet i økosystemene. Naturindeksen gir et mål på hvordan tilstanden er sammenliknet med hvordan den ville vært dersom menneskelig påvirkning var minimal.

Positiv utvikling i frie vannmasser i hav og kystvann, og stabilt i ferskvann

I frie vannmasser i havet og på kysten er naturindeksen relativt høy. Utviklingen har vært positiv i perioden 1990-2014, men med en liten nedgang etter 2010. På bunnen i havet og på kysten har tilstanden vært nokså stabil. Den gode utviklingen for det biologiske mangfoldet kan ses i sammenheng med utviklingen i fiskeriforvaltningen etter 1990. For eksempel er fiskekvoter i større grad basert på «føre var»- grensesetting for å oppnå en bærekraftig forvaltning. Likevel er naturindeksen for bunnen langs kysten noe lavere enn ellers i de marine økosystemene. Dette kan ses i sammenheng med menneskelig aktivitet både i kystsonen og i tilgrensende landområder.

Ferskvann har også en høy naturindeks som har vært stabil de siste 25 årene. Naturindeksen er noe lavere på Sørlandet og deler av Vestlandet enn ellers i landet, noe som skyldes omfattende og langvarig forsuring som følge av langtransportert forurensing.

 

Naturindeks for havet - frie vannmasser

  

Se flere kart og grafer på www.naturindeks.no

Nedgang i våtmark og fjell

Tilstanden for det biologiske mangfoldet i våtmark har hatt en jevn og svak nedgang siden 1990. Alle regioner viser samme trend, men årsakene til nedgangen varierer noe mellom regionene. Både fysiske inngrep, intensivering eller opphør av tradisjonelle jordbruksmetoder, og klimaendringer påvirker det biologiske mangfoldet i våtmarksområder.

Tilstanden i fjellet har variert siste 25 år, og naturindeksen har nå en lavere verdi enn i 1990. Både arealbruk og inngrep i forbindelse med vei og jernbane, kraftutbygging, hyttebygging og turisme, samt klimaendringer påvirker det biologiske mangfoldet.

Lav naturindeks i skog, men positiv utvikling

En lav naturindeks i skog antyder at tilstanden for det biologiske mangfoldet i skogen er redusert sammenliknet med hvordan tilstanden ville vært uten menneskelig påvirkning. Den lave naturindeksverdien kommer i stor grad av at det er relativt lite død ved og gamle trær i dagens skoger, som er en naturlig følge av skogbruk. Tilstanden har forbedret seg noe siden 1990, noe som særlig skyldes økning i mengden død ved, og dermed bedre levekår for en rekke arter av insekter og sopp som lever der. I tillegg har det vært en økning i mengden hjortedyr tilknyttet skogen.

Nedgang i åpent lavland

Åpent lavland består av åpent landareal nedenfor skoggrensa. Tilstanden til det biologiske mangfoldet blir vurdert med bakgrunn i arter som i hovedsak er knyttet til kulturlandskapet, som er formet gjennom lang tids ekstensiv og tradisjonell hevd som beite, slått og sviing av vegetasjonen. Naturindeksen viser at tilstanden for det biologiske mangfoldet har utviklet seg i negativ retning over lang tid i hele landet. Naturindeksen har nå relativt lav verdi, hovedsakelig fordi den tradisjonelle hevden har opphørt de fleste steder.

Naturindeks for åpent lavland

  

Se flere kart og grafer på www.naturindeks.no

Inngrep, forurensninger og klimaendringer påvirker

Tilstanden i økosystemene påvirkes av ulike former for menneskelig aktivitet, forurensninger og klimaendringer. 

Høyt press i kystområder

Stor menneskelig aktivitet både i kystsonen og i tilgrensende landområder gjør økosystemene utsatte. Elver fører med seg næring, partikler og miljøgifter fra renseanlegg, jordbruk, skogbruk, industri og annen menneskelig aktivitet på land. Fiske, tråling etter tare, oppdrett og skipstrafikk påvirker kystøkosystemene på ulike måter. Mange fjorder mottar utslipp fra industri eller gruvedrift, og skjult i sedimentene ligger fortsatt store mengder miljøgifter fra tidligere tiders synder som lekker ut i miljøet.

Arealbruk og klimaendringer i våtmark og fjell

Omgjøring av myrer til jordbruk- eller skogbruksland, med omfattende tørrlegging, har en lang historie i Norge. Våtmarkene er også utsatte for inngrep i form av infrastruktur, boligbygging, skogsveier, bygging av golfbaner og uttak av torv til strø. I fjellet er det biologiske mangfoldet utsatt på grunn av arealbruk og fysiske inngrep gjennom turisme, hyttebygging, kraftutbygging og utbygging av vei og jernbane.

Klimaendringer påvirker også det biologiske mangfoldet. Palsmyr består av torvhauger med kjerne av is, og disse smelter nå ned mange steder. I fjellet kan klimaendringer ha ulike effekter. Hos noen fuglearter er det for eksempel vist at endret klima har ført til mindre hekking, som synes å være et resultat av misforhold mellom vårens ankomst og hekketidspunkt.

Opphør av tradisjonelt jordbruk har påvirket det biologiske mangfoldet både i våtmark og i fjellet. Utmarksbeite og slått er betydelig redusert, noe som har ført til gjengroing og dårligere forhold for arter som foretrekker åpne voksesteder med mye lys.

Moderne skogsdrift påvirker tilstanden til artsmangfoldet i skogen

Skogen og utmarka har vært utnyttet av mennesker i lange tider, og skogbruk regnes som den viktigste menneskeskapte påvirkningen i dagens skoger. Gjennom hogst og skogskjøtsel endres levekårene for arter i skogen seg radikalt fra naturskogen. Stort uttak av tømmer gjennom mange hundre år har for eksempel resultert i at det er vesentlig mindre gammel skog og død ved enn i en naturskog, og dermed mindre insekter og sopp som er knyttet til slike habitater.

Mangel på skjøtsel gjør at kulturlandskap gror igjen

Åpent lavland i naturindekssammenheng består i hovedsak av gamle kulturlandskap som er avhengig av skjøtsel, slik som beiting, slått eller sviing av vegetasjonen. Det har vært en omfattende omlegging fra tradisjonelle driftsmetoder til intensive metoder med oppdyrking av areal og tilførsel av næringsstoff i form av kunstgjødsel. Samtidig har opphør av skjøtsel som slått og beiting ført til at naturtyper som kystlynghei og blomsterenger, gror igjen.

Naturindeksen gir ny kunnskap om økosystemene

Gjennom internasjonale avtaler har Norge forpliktet seg til å framskaffe oversikt over tilstanden og utviklingstrekkene for det biologiske mangfoldet i de store økosystemene. Naturindeks for Norge gir et slikt overblikk, og vil kunne antyde om vi når målet om å stanse tapet av biologisk mangfold.

Naturindeks for Norge 2015

#Naturindeks for Norge lanseres tirsdag 24. november. Seminaret strømmes fra klokken 10. Filmen forklarer hva Naturindeks er: http://miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2015/November-2015/Lanserer-Naturindeks-for-Norge-2015/

Posted by Miljødirektoratet on 23. november 2015

Omfattende sammenstilling av data om økosystemene

Naturindeksen er den mest omfattende sammenstillingen av data om biologisk mangfold som er gjort i Norge. Den gir et mål på tilstanden for det biologiske mangfoldet i de sju store økosystemene; hav, kyst, ferskvann, våtmark, skog, fjell og åpent lavland.

For hvert av økosystemene er det valgt ut et sett med indikatorer som representerer det biologiske mangfoldet. De er enten arter som forekommer naturlig i økosystemet eller andre naturelementer som er viktige for det biologisk mangfoldet, for eksempel død ved. Naturindeksen består av 301 indikatorer fordelt på de sju økosystemene.

Naturindeksen er et tall på en måleskala fra 0 til 1, der 1 representerer en såkalt "referansetilstand" som i naturlige økosystem er satt lik tilstanden i et økosystem lite påvirket av menneskelig aktivitet. Dette betyr at verdien på naturindeksen angir hvordan tilstanden er sammenliknet med hvordan den ville vært dersom økosystemet var lite påvirket. Tilstanden i kulturlandskap blir sammenliknet med natur i god hevd, dvs. den hevden som definerer naturtypen.