Kulturlandskap

Publisert av Miljødirektoratet

Menneskers bruk av naturen har gitt ulike kulturlandskap. Mange kulturlandskap og naturtyper er i ferd med å forsvinne. Dette skyldes først og fremst at jordbruket er svært endret i forhold til for 50-100 år siden. Gjengroing er en stor trussel mot naturmangfoldet i kulturlandskapet.

Kulturlandskap med store verdier i sterk tilbakegang

Både jord- og skogbruk påvirker landarealene våre i stor grad. Særlig har jordbruket over flere tusener av år formet mye av landskapet og bidratt til en særegen natur.

Kulturlandskapet er skapt gjennom lang og kontinuerlig bruk for å produsere mat. Beiting, slått, brenning og høsting av lauv på trærne er de gamle tradisjonelle driftsformene som har bidratt sterkt til variasjonen i naturtyper i kulturlandskapet, og til varierte landskap.

I Norge omfatter kulturlandskapet mange naturtyper og vegetasjonstyper som kulturbetinget slåtte- og beiteeng, lauveng (slåtteenger med trær), hagemark, beiteskog og høstingsskog (der lauv og greiner er høstet), kystlynghei, typer i rasmark, berg og kant og myr. Slike områder gir gunstige betingelser for mange planter og dyr.  

Kartet viser verdifulle kulturlandskap i Bøverdalen. Du kan zoome i kartet for å utforske det nærmere. Du kan også gå til "Utforsk kart" for å utforske kulturlandskap i andre deler av landet.

Bare rester igjen av gamle slåtte- og beiteområder

Innmarka har gjennomgått store endringer det siste århundret. Det skyldes intensivering av jordbruket og mer rasjonelle driftsformer. I dag finnes det bare små rester av slåtte- og beitearealer som ikke er gjødslet, dyrket opp eller gjengrodd. Mye av det biologiske mangfoldet i innmarka har derfor dårlige kår og mange arter er truet.  

Stor gjengroing i utmarka

Færre husdyr på utmarksbeite, langt mindre utmarksslått, kraftig redusert og opphørt brenning av lyngheier og endringer i skogsdriften gjør at gjengroingen er tydelig i store deler av utmarka. Utviklingen er ulik i ulike deler av landet. Klimaendringer påskynder gjengroingen i deler av landet. Det samme gjør nitrogennedfall fra langtransportert forurensning.

Norge har fortsatt mange verdifulle kulturlandskap

I ulike deler av Europa var en tilbakegang på 80 til 99 prosent av naturtypene i kulturlandskapet vanlig i det 19. århundre. I Norge har det også vært stor tilbakegang. Slåttenger, slåttemyrer, naturbeitemarker (inkludert hagemark og beiteskog), høstingsskoger og kystlyngheier er eksempler på naturtyper i sterk tilbakegang.

Sammenliknet med mange andre land i Europa har vi likevel klart å ta vare på flere kulturlandskap med store økologiske og kulturhistoriske verdier. Variasjonen i kulturlandskapet i Norge er stor.

Verdifull natur- og kulturarv går tapt

Det finnes et spesielt stort biologisk mangfold i kulturmark. Kulturmark omfatter kystlynghei, beitemark og slåttemark. Det finnes kulturpåvirkede naturtyper med truede arter som ikke er inkludert i kulturmark, f eks høstingsskog, beiteskog, hagemark og strandeng. Kulturmarkene har gått sterkt tilbake siste hundre årene og utgjør i dag en liten andel av Norges totale landareal. Likevel finnes 24 prosent av alle truete arter i kulturmark. Dette utgjør til sammen 565 arter, og de fleste av disse er biller, sopper, sommerfugler, karplanter og vepser. 

Av i alt 80 naturtyper som står på Norsk rødliste for naturtyper (2011), kan 10 regnes som mer eller mindre kulturpåvirkede. Av disse er seks sterkt truet og én er kritisk truet. I alt regnes 71 vegetasjonstyper i Norge som truet. En stor andel av disse finnes i kulturlandskapet.

 

Mange arter har forsvunnet

Mange planter og dyr som fortsatt er vanlige er i tilbakegang. Dette er såkalte stedegne eller ”ville” arter, som lever i og er avhengig av kulturpåvirkningen gjennom drift eller skjøtsel som slått, beite, brenning og lauving (høsting av trær).

Hvis utviklingen fortsetter får det store konsekvenser

Dersom endringen i arealbruk fortsetter i samme takt som de siste 50 årene, vil det få store konsekvenser. Mye av vårt biologiske mangfold vil bli borte. Vi kan også miste viktige genressurser for framtida. Bestøving (pollinering) kan bli redusert hvis ikke villbier, humler og andre bestøvende insekter beholder leveområdene sine. De gamle kulturlandskapene er også robuste økosystemer som har betydning for landskapets evne til å tilpasse seg et endret klima.

Vi vil ikke kunne oppleve historiske landskap, og det vil være vanskeligere å lære av fortiden. Resultatet kan bli at vi får mindre kunnskap om og forståelse av samspillet mellom menneske og natur.

For mange mennesker er det knyttet opplevelse og sterke følelser til kulturlandskap som er holdt i god hevd. Hvis landskapet blir utarmet og fattigere, kan det gå ut over vår identitet. Historie betyr mye for vår tilhørighet til et sted, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Tap av kulturlandskap kan få store konsekvenser for næringsutvikling og reiseliv.

Samfunnsutviklingen øker presset

Den generelle samfunnsutviklingen øker presset på kulturlandskapet. Utviklingen i jord- og skogbruk har særlig stor betydning.

Verdiene som jordbruket har skapt gjennom langvarige og stabile driftsformer er truet av endrede og opphørte driftsformer. Rådende landbrukspolitikk og tilskuddsordninger styrer utviklingen i jordbruket, i tillegg til markedsmekanismer og internasjonale avtaler.

Det moderne jordbruket truer kulturlandskapet

Den omfattende intensiveringen og mekaniseringen etter andre verdenskrig revolusjonerte jordbruket og bidro til at produksjonen økte betraktelig. Nye driftsformer og mekanisering, med bruk av traktorer og maskinelt utstyr, har hatt spesielt stor betydning. Bruk av kunstgjødsel og vesentlig mindre bruk av utmarka har ført til store endringer i næringsforholdene, slik at det biologiske mangfoldet har blitt redusert.

Antall setrer og dyr på utmarksbeite forteller oss en god del om utviklingen i kulturlandskapet. I 1850-årene hadde vi rundt 50 000 setrer. Fram til andre verdenskrig ble antallet kraftig redusert. I 1939 var det ca. 30 000 setrer igjen. I 2014 var det 960 setrer i drift. Fra 2000 til 2014 er tallet på jordbruksbedrifter med seterdrift mer enn halvert.

Sammensatt forvaltning

Forvaltningen av kulturlandskap er sammensatt. Det er mange aktører og de ulike drivkreftene og interessene i samfunnet virker til dels mot hverandre. Landbrukets tilskuddsordninger har stor betydning for å ivareta natur- og kulthistoriske verdier. Miljøforvaltningen har også fått tilskuddsordninger de senere år som bidrar sterkt til å ta vare på verdiene.

Både staten, fylkene og kommunene har viktige oppgaver innen jordbruk og miljøvern. Kommunene skal ivareta nasjonale mål både innenfor jordbruks- og miljøvernpolitikken. En helhetlig strategi for forvaltningen av kulturlandskapet bygger på følgende tre nivåer:

Tre nivåer for forvaltningen av kulturlandskapet

Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap

En "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap" ble gjennomført på begynnelsen av 1990-tallet. Hensikten var å fange opp større kulturlandskapsområder som representer viktige biologiske, økologiske og kulturhistoriske verdier. Representative, særpregede landskap og landskap med stor artsrikdom og variasjon inngikk i registreringen. 290 av de registrerte områdende ble prioritert høyest. Disse fordeler seg på alle fylker. Dataene fra registreringene er tilgjengelige i den nasjonale databasen www.naturbase.no, hvor de går under betegnelsen «helhetlige kulturlandskap». Her inngår også områder av mer regional verdi (tilsvarer midten av pyramiden II, områder med stor verdi for kulturlandskapet).

Utvalgte naturtyper

Slåttemark, slåttemyr og kystlynghei er utvalgte naturtyper, noe som innebærer at de har en viss juridisk beskyttelse.

Kartlegging og overvåking av naturtyper

Naturtyper i kulturlandskapet som kystlynghei, slåttemark, naturbeitemark mm har vært kartlagt målbevisst gjennom ulike prosjekter og programmer fram til 2015.

Miljødirektoratet arbeider med å utvikle overvåkingsmetoder for å registrere utviklingen i det biologiske mangfoldet i kulturlandskapet.

Naturindeks for Norge

I 2010 ble Naturindeks for Norge lansert, og ny versjon ble lansert i 2015. Indeksen for ”åpent lavland” som i hovedsak består av kulturlandskap, viser at tilstanden for det biologiske mangfoldet er bekymringsfull.

Forvaltnings- og skjøtselsplaner

Fylkesmennenes miljøvernavdelinger er ansvarlige for å følge opp de høyest prioriterte områdene med forvaltnings- og skjøtselsplaner. Dette er gjort i varierende grad. Samarbeid mellom landbruk og miljø er viktig i forvaltnings- og skjøtselsarbeidet. En tilskuddsordning for nasjonalt verdifulle kulturlandskap ble opprettet i 2012. Målet for ordningen er å medvirke til bærekraftig forvaltning av naturverdiene.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

I 2009 ble 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket med store natur- og kulturverdier utpekt. I 2010 ble ytterligere to områder utpekt. Disse vil få særskilt forvaltning med ekstra tilskudd til drift, restaurering og skjøtsel. Landbruks- og miljøforvaltningen samarbeider om ordningen.

Tilskudd til truede naturtyper

I 2010 kom det en tilskuddsordning for skjøtsel og restaurering av utvalgte naturtyper. Målet med ordningen er å ta vare på naturtypene og mangfoldet av arter som kjennetegner dem. Fra og med 2015 ble tilskuddsordningen utvidet til å gjelde ca 40 truede naturtyper, inkludert de utvalgte naturtypene.

Den største andelen av miljøforvaltningens tilskudd til naturtyper går til slåttemark. I 2015 ble 5-600 slåttemarker skjøttet for midler fra denne tilskuddsordningen. Det utgjør om lag en tredjedel av alle registrerte utvalgte slåttemarker. Mellom 80 og 90 områder med kystlynghei og 10-20 slåttemyrer blir skjøttet årlig ved hjelp av tilskuddsordningen.

I tillegg blir det gitt tilskudd fra landbruksforvaltningen til skjøtsel og restaurering av kulturmark i om lag samme omfang som miljøforvaltningens tilskuddsordning. Fylkesmannen samordner midlene fra tilskuddsordningene slik at de blir brukt til beste for grunneiere og naturmangfold.

Figuren nedenfor viser antall lokaliteter av de ulike naturtypene som har fått tilskudd til skjøtsel, og det totale arealet som ble skjøttet i 2014. Av slåttemarkene fikk om lag 150 områder også tilskudd fra jordbrukets miljøvirkemidler.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut