CITES - konvensjonen

Publisert av Miljødirektoratet

CITES (Convention on International Trade in Endangered Species), også kalt Washington-konvensjonen, trådte i kraft i 1975 for å regulere den internasjonale handelen med ville dyr og planter som står i fare for å bli utryddet. CITES er en global avtale som berører alle land i verden, selv om de ikke har underskrevet. Per 1. mars 2016 har 182 av verdens 200 land underskrevet avtalen. Dette gjør CITES til en av de største naturmangfoldkonvensjonene etter konvensjonen om biologisk mangfold (CBD).

Konvensjonen opererer med tre lister med ulike tiltak

  • Liste I omfatter de mest truede artene. Handel med ville eksemplarer eller deres produkter er i praksis stort sett forbudt. Ca. 1000 arter omfattes av denne listen, inkludert de norske artene jaktfalk, havørn og oter.
  • Liste II omfatter truede arter der den internasjonale handelen må begrenses for å sikre artenes overlevelse. Over 4500 dyrearter omfattes av denne listen, herunder alle rovfugler og rovdyr. Nær 30 000 plantearter omfattes av listen, blant annet alle orkidé-arter og kaktus. Andre eksempler er håbrann, legeigle og steinkoraller.
  • Liste III er arter som enkelte land ønsker å regulere handelen med. Ca. 250 arter står på denne lista.

Nasjonale forpliktelser

Norske arter som er underlagt et generelt forbud mot eksport:

  • havørn
  • vandrefalk
  • jaktfalk
  • oter
  • spermhval, grønnlandshval, retthval, gråhval, nebbhval, vågehval, seihval, blåhval, finnhval og knølhval

Siden hvalfangst er tillatt i Norge, har Norge en reservasjon som gjør at vi formelt sett behandler flere av artene som om de står på liste II.

Norske arter som er underlagt restriksjoner, men som det kan utstedes eksporttillatelse for:

  • rovfugler og ugler som ikke er på liste I
  • trane
  • brunbjørn
  • isbjørn
  • gaupe
  • hvalross
  • brugde
  • ål
  • alle andre hvalarter, inkludert delfiner, som ikke er omfattet av det generelle forbudet
  • orkidéer
  • apollosommerfugl