Inngrepsfri natur

Publisert av Miljødirektoratet Read in English

Det er en vanlig oppfatning at Norge har mange og store sammenhengende områder med tilnærmet urørt natur. Virkeligheten er at det finnes langt mindre urørt natur i dag enn for bare noen tiår siden. Natur uten tyngre tekniske inngrep er under stadig press. Det har konsekvenser for den nasjonale kulturarven og naturmangfoldet.

Stadig mindre inngrepsfri natur

Status og utviklingstrekk for større sammenhengende naturområder med et urørt preg måles gjennom arealbruksindikatoren INON («Inngrepsfrie naturområder i Norge»). 

Omtrent 44 prosent av fastlands-Norges areal (ca. 169 000 km2) lå per januar 2013 en kilometer eller mer unna tyngre tekniske inngrep. Utbygginger av blant annet veier og energianlegg gjør at det blir stadig mindre inngrepsfri natur igjen. I perioden 2008-2012 gikk det tapt i underkant av 900 km2 inngrepsfri natur. Reduksjonen og oppstykkingen er størst i Sør-Norge. Det er Sør-Norge som har minst areal inngrepsfri natur igjen.

 

Kartet viser inngrepsfri natur. Du kan zoome i kartet eller klikke på Utforsk kart kan for å utforske nærmere. Da vil du også finne kartlag som viser tap av inngrepsfri natur.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

 

I underkant av 12 prosent av Norges areal er villmarkspreget

Villmarkspreget natur er natur som ligger fem kilometer eller mer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep. Rundt starten av 1900-tallet var om lag halvparten av Norges fastlandsareal villmarkspreget. Per januar 2013 var rundt 11,6 prosent villmarkspreget.

Villmarkspregede områder i Norge 1900 - 2013

 

Landsdelsoversikt over villmarkspregde områder

Landsdel Villmarkspregede områder* per januar 2013 Bortfall 2008-2012 Bortfall 1988-2012
  km2 % km2 % km2 %
Sør-Norge 10377 4,9 77 0,7 579 5,3
Nord-Norge 27154 24,1 106 0,4 1099 3,9
Norge 37531 11,6 183 0,5 1678 4,3
* Villmarkspregede områder ligger 5 km eller mer unna tyngre tekniske inngrep. Svalbard og Jan Mayen er ikke medregnet.

Viktig nasjonal naturarv går tapt

Større sammenhengende naturområder er viktige som leveområder og forflytningskorridorer for arter, og de har betydning for naturens evne til å tilpasse seg klimaendringer. Informasjon om utviklingen av inngrepsfrie områder er derfor også med på å gi informasjon om tilstanden i norsk natur. De fleste inngrepene i naturen er irreversible, slik at verdien for naturmangfold vanskelig kan gjenskapes.

Områdene er også viktige som turområder, for landskapskvaliteter, landskapsvariasjon og for naturopplevelse. Større områder uten tyngre tekniske inngrep er en viktig del av den norske naturarven og er ansett som en knapphetsressurs både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Områdene inneholder dermed viktige kvaliteter også med tanke på kommende generasjoner.

Veibygging og anlegg for energiproduksjon påvirker mest

Gjenværende inngrepsfri natur finner man i dag stort sett på store vidder, i større skogsområder og på fjellet. Større reduksjoner av inngrepsfri natur har ofte sammenheng med at områder langt fra bosatte strøk og infrastruktur blir tatt i bruk til utbyggingsformål. Ny utbygging innenfor allerede bebygde områder vil ikke redusere arealet av inngrepsfrie områder.

De viktigste årsakene til tap av inngrepsfri natur i perioden 2008 - 2012 var veibygging og energianlegg. Innenfor veibygging var det særlig skogsveier som medførte tap av inngrepsfrie områder. Energianlegg omfatter anlegg for produksjon og transport av energi, slik som vannkraft, vindkraft og kraftlinjer.

Endringer i driftsformer som jord- og skogbruk påvirker ikke områdenes inngrepsstatus, og det samme gjelder mindre inngrep som blant annet hytter, mindre kraftlinjer og enkeltstående mindre master.