Fjellrev

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport Read in English

Fjellreven er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt gitt positive resultater.

Fjellreven er et av Norges mest truede pattedyr

Selv om fjellreven ble fredet i 1930, har ikke bestanden klart å ta seg opp igjen til et levedyktig nivå. Bestanden er liten og sterkt fragmentert i Norge og Sverige. Ved siste revisjon av norsk rødliste for arter i 2015 er fjellreven fremdeles klassifisert som kritisk truet.

Siden 2005 er det iverksatt flere tiltak for å øke bestanden, og siden 2010 har bestanden av voksne individer økt. Tall fra overvåkingen i 2018 viser minimum 192 individer, som er en vesentlig oppgang i fra tidligere år.  

I perioden 2011–2018 er det registrert til sammen 229 fjellrevkull i Norge. Økningen i antall kull i denne perioden skyldes i hovedsak utsetting av fjellrev gjennom avlsprogrammet for fjellrev, ekstra fôring og uttak av rødrev. 

Gjennom avlsprogrammet for fjellrev er det satt ut fjellrev i Saltfjellet/Junkeren, Dovrefjell, Sylane, Finse og sør på Hardangervidda. I 2018 ble det for første gang satt ut fjellrev på Varangerhalvøya. Flere av disse utsettingene har medført lange vandringer av individer til  Sverige, Finland og mellom flere fjellområder i Norge.

2018 var et rekordår for fjellreven i Norge. Totalt 58 valpekull ble registrert. 2011 og 2014 var også gode år for fjellreven med henholdsvis 40 og 50 dokumenterte valpekull. I årene mellom ble det dokumentert færre kull og årsaken skyldes bunnår for smågnagere og lemen, som er viktig føde for fjellreven og svært viktig for reproduksjon.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Smågnagerår gir store valpekull

I år med mye smågnagere kan fjellreven produsere store valpekull, særlig når det er store mengder lemen. Selv om arten kan få valper uten at det er smågnagerår, er det en nøye sammenheng mellom smågnagerår og reproduksjon. I gode smågnagerår kan fjellreven føde hele 16 valper, men dette er sjelden. I år med mindre næringstilgang, fødes mellom tre og seks valper.

I perioder hvor næringstilgangen er svært dårlig, er det få fjellrev som får valper og dødligheten er stor. Svikter mattilgangen utover sommeren og høsten, vil ofte de fleste valpene dø. Maksimal overlevelse til ett års alder er 30 prosent, men normalt er overlevelsen langt lavere.

Jakt og konkurranse fra rødrev

Fjellreven er avhengig av gode smågnagerår, men det er flere årsaker til at fjellreven sliter med å overleve. Jakt og fangst var hovedårsaken til at den opprinnelige bestandsnedgangen tidlig på 1900-tallet. Konkurranse fra rødrev og små og spredte bestander regnes også som viktige grunner til at fjellreven sliter med å overleve.

Avl av fjellrev i fangenskap, overvåking og beskyttelse

Å avle opp og sette ut fjellrev er et viktig tiltak for å hindre at fjellreven forsvinner for godt. Gjennom internasjonale avtaler har Norge forpliktet seg til å sikre at fjellreven overlever.

I 2003 fikk fjellreven en handlingsplan, og i 2005 ble avlsstasjonen for fjellrev opprettet i Oppdal. I 2010 ble det for første gang dokumentert kull av fjellrev fra utsatte fjellrev. Hvert år overvåkes bestanden av fjellrev og resultatene viser at utsetting har bidratt til en re-etablering av fjellrev i Dovrefjell. Utsetting og oppfølging gjennomføres av Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Statens naturoppsyn (SNO) på oppdrag fra Miljødirektoratet.

I 2015 ble fjellrev en prioritert art, noe som blant annet innebærer at både arten og dens hi er sikret mot forstyrrelser og ødeleggelse.

Norge og Sverige har økt samarbeidet om forvaltning og forskning for å redde fjellreven i Skandinavia. I 2017 ble felles handlingsplan for fjellrev for Norge og Sverige ferdigstilt. Den har som mål å samordne tiltak og overvåking for å oppnå en robust fjellrevbestand i Skandinavia. 

Det er også etablert en egen tilskuddsordning for aktiv skjøtsel og andre tiltak knyttet til prioriterte arter som grunneiere, rettighetshavere, kommuner og organisasjoner kan søke på. Denne forvaltes av fylkesmennene.