Truede arter

Publisert av Miljødirektoratet Read in English

Truede arter er arter som står i fare for å dø ut. Den offisielle oversikten over hvilke arter dette gjelder gis i den nasjonale rødlista. Fjellrev, ulv og lomvi er blant artene som er kritisk truet.

2355 truede arter i Norge

Norsk rødliste for arter 2015 er det ført opp 4438 arter. Av disse er 2355 klassifisert som truet og 1235 som nær truet. Tallene gjelder for fastlandsdelen av Norge med havområder på den nordlige halvkule. Fjellrev, ulv og lomvi er i gruppen kritisk truet, det vil si at de er blant de mest truede artene i Norge. For ferskvannsfisker, fugler, lav, karplanter og pattedyr er det gjort egne vurderinger for Svalbard. 

 

Kartet viser arter på rødlista på Vesterøya og Asmaløy på Hvaler i Østfold. Du kan zoome i kartet og utforske nærmere, eller klikke på Utforsk kart og få opp et stort kart.    

Det er flere endringer i rødlista fra 2015 i forhold til den forrige fra 2010. Reelle bestandsendringer utgjør imidlertid en liten årsak til disse endringene. Den viktigste årsaken er at Artsdatabanken har innhentet betydelige mengder ny kunnskap om norske arter. Flere arter har dessuten fått endret klassifisering.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Arealendringer er den viktigste trusselen

Arealendringer den største trusselen mot det biologiske mangfoldet, og dermed også den viktigste årsaken til at arter kommer på rødlista. Hele 90 prosent av de truede artene antas å være negativt påvirket av arealendringer. Opphør av slått og beite som fører til gjengroing er angitt som påvirkningsfaktor for 29 prosent av de truede artene. Kommersielt skogbruk er angitt som påvirkningsfaktor for 41 prosent. Arealendringer som ikke er forårsaket av jord- eller skogbruksaktivitet påvirker 56 prosent av de truede artene.

Vi ser den klart mest negative utviklingen blant arter på fjellet, hvor 70 prosent av artene med endret kategori er vurdert som mer truet. Klimaendringer er trolig hovedårsaken til denne utviklingen.Det er også en relativt stor andel av artene knyttet til våtmark (65 prosent) hvor endring i kategori har ført til at de er vurdert som mer truet. 

Skog er den naturtypen i Norge med flest arter, og det er derfor ikke overraskende at flest rødlistearter finnes her. 48 prosent av de truede artene lever utelukkende eller delvis i skog. Det er flest truede arter i skog innenfor artsgruppene sopper (353 arter), biller (230 arter), tovinger (128 arter) og lav (124 arter). Mange av artene er spesialister, knyttet til f eks død ved, grove edellauvtrær, brannflater eller kalkrik mark. En stor andel av rødlisteartene i skog er knyttet til edelløvskog, selv om denne skogtypen utgjør bare 1 prosent av den produktive skogen i Norge.

I kulturmark finnes 24 prosent av de truede artene. Dette er en naturtype som har gått sterkt tilbake de siste hundre årene og utgjør i dag en liten andel av Norges totale landareal.

I marine miljø er bare 2 prosent av artene vurdert som truet. Dette omfatter flest alger, fisker og pattedyr. Den lave andelen truede arter i marint miljø skyldes delvis kunnskapsmangel. Dette gjenspeiler segogså i en høy andel (71 prosent) marine rødlistearter i kategorien datamangel.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Vern, prioritering, handlingsplaner, kartlegging og overvåking

Rødlister i Norge

  • 1984: Første rødliste. Liste over virveldyr og karplanter
  • 1988: Liste over virveldyr
  • 1992: 12.000 arter innenfor 21 artsgrupper ble vurdert, en betydelig del av det biologiske mangfoldet i Norge
  • 1996: Fugler og pattedyr
  • 1999: 15.000 arter innenfor 27 artsgrupper ble vurdert. I tillegg kom en rødliste for fugler og pattedyr på Svalbard og pattedyr i havområdene
  • 2006: Artsdatabankens første rødliste, basert på internasjonale retningslinjer fra IUCN
  • 2010: 21.000 arter ble vurdert
  • 2015: Ny rødliste presentert 18. november 2015. Til sammen 21 680 arter er vurdert.

Norge har undertegnet flere internasjonale avtaler som handler om å sikre truede arter. Konvensjonen om biologisk mangfold, Bernkonvensjonen, Bonnkonvensjonen, CITES og Ramsarkonvensjonen er de viktigste av disse avtalene.

Hva gjøres for å sikre truede arter?

  • Vern av områder er et viktig virkemiddel for å bevare arter. Områdevern reduserer inngrep og annen menneskelig aktivitet som kan være en trussel mot en del arter.
  • I dag er 70 arter fredet mot blant annet fangst eller plukking gjennom forskrift. Av disse er det flest planter, men også noen mosearter og virvelløse dyr er fredet. De fleste av de fredede artene står på rødlista. I tillegg er alle viltarter fredet og noen arter i ferskvann fredet direkte i medhold av lovverk.
  • Naturmangfoldloven åpner for at regjeringen kan utgi forskrifter som skal sikre prioriterte arter og utvalgte naturtyper.
  • For å sikre noen av de mest truede artene utgir Miljødirektoratet handlingsplaner for truede arter. Fylkesmennene har ansvaret for å utarbeide og følge opp de fleste handlingsplanene.
  • Rødlista bidrar med viktig kunnskap om mange arter og skal bidra til at det blir tatt hensyn til naturmiljøet i arealplanleggingen.

Kartlegging og overvåking

Flere prosjekter er satt i gang for å kartlegge forekomster av truede arter. Systematisk overvåking av dyrebestander har pågått i flere tiår. For eksempel blir store rovdyr, kongeørn og sjøfugl overvåket på denne måten. Flere av de truede artene det er laget handlingsplaner for blir også overvåket.

Kartlegging og overvåking bidrar til å gi myndighetene bedre kunnskap om arter. Denne kunnskapen kan brukes i forvaltningen av artene og i arealplanleggingen.