Gaupe

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport Read in English

Gaupa er utbredt i store deler av Nord-Europa, men har sitt hovedleveområde i Norge, Sverige og den nordvestre delen av Finland. Disse landene har derfor både et selvstendig og et felles forvaltningsansvar for arten, som beveger seg uavhengig av landegrensene.

57,5 ungekull av gaupe

Rundt 1850 var gaupe vanlig over store deler av Norge, med unntak av Vestlandet og Nord-Norge. Utbredelsen ble antagelig redusert utover på 1800-tallet, og rundt 1920-1930 var det bare restbestander av gaupe igjen. Dette gjaldt også i Sverige.

I 1950- og 60-årene kom gaupa igjen tilbake til flere av de områdene. Den inntok også nye områder og spredte seg nordover både i Norge og Sverige.

I dag finnes gaupe i faste bestander av gaupe over hele fastlandet av Norge. Unntaket er vestlandsfylkene, hvor det bare finnes sporadiske bestander. Etableringen av ynglende gaupe i Finnmark skjedde trolig først i 1980.

Kartet under viser hvor vi har registrert familiegrupper av gaupe i Norge. Hver sirkel representerer en familiegruppe, som består av en gaupemor og én eller flere årsgamle unger.

 2018_gaupe_.jpg

Bestandsmålet er ikke oppnådd

I 2018 ble det registrert 57,5 ungekull av gaupe i Norge før kvotejakta. I dette tallet inngår ungekull i grenserevir som er delt med Sverige. Ungekull i grenserevir teller med en faktor på 0,5 og er forklaringen på at verdien er et desimaltall. 57,5 ungekull tilsvarer omtrent 340 individer.

Det nasjonale målet på 65 ynglinger eller ungekull ble derfor ikke oppnådd i 2018.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

Fredning og kvotejakt

I 1930-årene var gaupa nær å bli utryddet i Norge på grunn av helårsjakt og skuddpremier. Den statlige skuddpremieordningen på gaupe ble avviklet i 1980, og i 1992 ble gaupa fredet i Sør-Norge, inntil kvotejakten ble innført i 1994.

I dag er kvotejakt det viktigste virkemiddelet til regulering av gaupebestanden. Kvotejakt på gaupe er ordinær jakt med hjemmel i viltloven. Kvoten fastsettes av rovviltnemnda i hver forvaltningsregion dersom bestandsmålet er nådd for arten i regionen. Miljødirektoratet kan fatte vedtak om kvote dersom bestandsmålet ikke er oppnådd.

Internasjonale avtaler og overvåking

Gaupa står oppført på Bern-konvensjonens liste III. Den er også oppført i vedlegg II i konvensjonen om internasjonal handel med truede dyre- og plantearter (CITES).

Sikre bærekraftig bestand og allsidig bruk av utmarksressurser

Dagens rovviltpolitikk skal sikre en bærekraftig bestand av gaupe, en fortsatt aktiv og allsidig bruk av utmarksressursene og et levende lokalsamfunn. Forvaltningen skal vektlegge hensynet til ulike interesser forskjellig i ulike områder.

Forebyggende og konfliktdempende tiltak skal bidra til å redusere tapene av bufe og tamrein.

Forvaltningsområder for gaupe. Klikk deg rundt i kartet for å utforske nærmere.

Overvåking av gaupebestanden

Gaupebestanden i Norge blir overvåket ved å registrere antall familiegrupper med gaupe hvert år. 

Registreringene blir hovedsakelig utført av lokale personer på snøføre og rapportert inn til Statens naturoppsyn (SNO). SNO har ansvaret for oppfølging og feltkontroll av rovviltobservasjoner.

I tillegg til registreringen av familiegrupper, blir utviklingen i bestanden også fulgt ved å telle gaupespor over fastlagte takseringslinjer i terrenget i deler av landet. Norges Jeger- og Fiskerforbund har ansvaret for registreringene av spor langs linjene.

Overvåking av gaupebestanden blir utført gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt. Rovdata er ansvarlig for gjennomføringen av programmet.