Rovdyr og rovfugler

Publisert av Miljødirektoratet Read in English

Gaupe, jerv, bjørn og ulv er de største rovdyrene som lever på det norske fastlandet. Kongeørn er vår nest største rovfugl. Artene har en spesiell status i norsk natur og er alle oppført på den norske rødlista.

Gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn har eksistert i de nordlige deler av Europa før fangstfolk bosatte seg her. På begynnelsen av 1800-tallet ble jakten på rovdyr så effektiv at den fikk stor innvirkning på bestandene.

De store rovdyrene som lever i Norge i dag er hovedsakelig deler av bestander som vi har felles med nabolandene våre Sverige, Finland og Russland.

Kartet viser forvaltningsområdene for bjørn, gaupe, jerv og ulv.

Ulv i sør og øst i Norge

Den opprinnelige ulvebestanden i Norge døde ut på 1960-tallet. Dagens ulvebestand stammer fra tre ulver av finsk-russisk opprinnelse som vandret inn og etablerte seg i Sør-Skandinavia på 1970- og 1980-tallet.

I dag finner vi ulv hovedsakelig i sørøstlige deler av Norge ved grensen mot Sverige. Nysgjerrige ungulver kan imidlertid streife svært langt når de forlater familien og legger ut på vandring. Slike ungulver kan derfor dukke opp hvor som helst i landet, spesielt på våren og forsommeren.

Ulven er en utpreget kjøtteter, og spiser stort sett byttedyrene som er tilgjengelig. Analyser viser at mer enn 95 prosent av alt kjøtt som ulven spiser, kommer fra elg. Av de fire store rovdyrene i Norge, gjør ulven minst skade på sau. Ulven står oppført som kritisk truet på den norske rødlista.

Bjørnen er vårt største rovdyr

Den opprinnelige norske bestanden av bjørn ble utryddet tidlig på 1900-tallet på grunn av jakt. Dagens brunbjørn i Norge lever i grenseområdene mot Sverige, Finland og Russland, og stammer også fra bjørnebestander i nabolandene våre. Bjørn som dukker opp lengre vest i Norge, er som regel unge hannbjørner på vandring.

Brunbjørnen er det største rovdyret på det norske fastlandet. Den kan spise både planter, bær, insekter og dyr som elg, rein og sau. Bjørnen står oppført som sterkt truet på den norske rødlista.

Europas største ville kattedyr

Skogsdyret gaupe er utbredt over store deler av Europa og Asia. I Norge har antallet gauper økt siden slutten av 1950-årene, og i dag finnes gaupa over store deler av landet. De tetteste bestandene finner vi på Østlandet og i Midt-Norge. Gaupa er en svært effektiv jeger og lever hovedsakelig av byttedyr den har drept selv. Gaupa er Europas største ville kattedyr.

Gaupa ble fredet i Norge i 1992, men det ble åpnet for kvotejakt i 1994. Gaupa står oppført som sterkt truet på den norske rødlista.

Jerv i fjellområdene

Jerven var tidligere utbredt i store deler av Norge, men på første halvdel av 1900-tallet ble den utryddet flere steder. I dag finnes den først og fremst i fjellområdene langs grensa mot Sverige og Finland, fra Hedmark og nordover. Det finnes også en mindre bestand i sørvest vest for Østerdalen.

Jerven dreper ofte mer enn den spiser for å lagre overskuddsbyttet til senere. Om vinteren spiser jerven hovedsakelig reinsdyr som den enten har funnet døde eller drept selv. Jerven ble fredet i Sør-Norge i 1973, og i hele landet i 1982. Jerven står oppført som sterkt truet på den norske rødlista.

Kongeørn i store deler av Norge

Kongeørn har en vid utbredelse på den nordlige halvkule. I Norge hekker den i alle fylker bortsett fra Vestfold, Østfold og Oslo og Akershus. Kongeørn ble fredet i Norge i 1968 - etter dette har antallet kongeørn økt. Kongeørna spiser hovedsakelig fugl og pattedyr. Kongeørn står oppført i kategorien livskraftig på den norske rødlista.

Kvotejakt, lisensfelling og skadefelling

Bestanden av gaupe er det eneste rovdyret hvor bestanden reguleres gjennom kvotejakt. Kvotejakt er ordinær jakt på et bestemt antall individer.

Jerv, bjørn og ulv reguleres gjennom lisensfelling, hvor myndighetene setter en kvote for antallet som kan felles. Målet med fellingen er å redusere skade på bufe og tamrein. Bestandene må være store nok til at det er forsvarlig å regulere bestanden gjennom lisensfelling.

Skadefelling har som mål å ta ut enkeltindivider som gjør skade på bufe eller tamrein, men handler ikke om å regulere bestander.

Rovvilt og husdyr

Norge har et selvstendig ansvar for å ta vare på bestandene av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn.

Dagens rovviltpolitikk skal både sikre bærekraftige bestander av rovviltartene og en aktiv og allsidig bruk av utmarksressursene våre. Bruk av forebyggende og konfliktdempende tiltak skal bidra til å redusere tapene av husdyr og tamrein.

For sau benyttes tiltak som for eksempel:

  • rovdyrsikre/rovdyravvisende gjerder
  • tidlig nedsanking, hvor sauene hentes inn fra utmarksbeite tidligere om høsten
  • intensiv gjeting
  • bruk av vokterhunder
  • bruk av nattkve, det vil si inngjerding av sauene om natta

Tamreinen er mest sårbar for rovdyr i perioden rundt kalvingen. Å la kalvingen skje i hegn, har vist seg å være et forebyggende tiltak som kan ha god effekt for å redusere tapet.