Villrein

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport Read in English

Norge forvalter de siste livskraftige bestandene av den opprinnelige ville fjellreinen i Europa. Dette gjør at vi har et særlig internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen. Ulike typer inngrep og forstyrrelser har gjort villreinens leveområder stadig mindre og mer oppdelt.

Nesten 35 000 villrein i Norge

I dag finnes det mellom 30 000 og 35 000 villrein i Norge. Opprinnelige fantes villreinen i hele fjell-Norge. I Sør-Norge kunne villreinen forflytte seg ganske fritt innenfor det som sannsynligvis var fire store sammenhengende områder.

utbredelse_villrein.gif

Villreinen er utryddet flere steder

Nord for Trøndelag og i enkelte fjellområder i Sør-Norge er villreinen utryddet og erstattet med tamrein. I Sør-Norge er det bare villrein igjen i deler av de fjellområdene hvor villreinen opprinnelig holdt til.

Villreinområdene er sterkt oppsplittet

I Sør-Norge har det blitt bygget et stort antall veier, kraftmagasiner og fritidsboliger i og nær villreinområdene de siste 30 årene. Utbyggingen har ført til en oppsplitting av områdene. I dag er det 23 mindre villreinområder. Villreinen forflytter seg i svært liten grad mellom disse områdene.

Kartet viser deler av villreinens leveområder, beiteområder, yngleområder og trekkveier. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere.

Balanse mellom antall dyr og beiteressurser

Lav er det viktigste vinterbeitet for villreinen. Tidligere har lavbeitene vært overutnyttet på grunn av høye villreinbestander, spesielt på Hardangervidda. I dag er det god balanse mellom antall villrein og beiteressursene, slik at villreinområdenes biologiske bæreevne opprettholdes. I 2012 ble overvåking av beiteressursene på Hardangervidda etablert som en del av det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt (Miljødirektoratet).

Villreinens helse er god

Villreinens helse er gjennomgående god, og blir overvåket gjennom Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt . De siste årene er det er i enkelte tilfeller blitt observert tilfeller av fotråte, svelgbrems og hjernemark. Et varmere og fuktigere sommerklima kan gi økt belastning med sykdom og parasitter. Det er derfor grunn til å følge helsetilstanden hos villreinbestandene i et klimaperspektiv framover.

Sterkt påvirket av menneskelig aktivitet

Villreinen er svært sky. Utbygging, ferdsel og annen menneskelig aktivitet kan føre til at villreinen blir forstyrret og ikke får beite i fred. Dette kan påvirke villreinens helse. Villreinen kan blant annet få dårligere kroppsreserver i form av fett som er viktig for overlevelse gjennom vinteren og for at simlene skal kunne bære fram kalver.

Energibehov og utbyggingspress

Et økende energibehov legger press på utbygging av de siste vannkraftreservene og også vindkraftanlegg i villreinområdene. Den samme utviklingen gir også økt behov for store kraftlinjer. I tillegg skal flere regulerte vassdrag nå oppgraderes av sikkerhetsmessige hensyn. Dette kan føre til at villrein blir fortrengt og forstyrret av anleggs- og utbyggingsaktivitet, og i verste tilfelle avskåret fra å bruke deler av leveområdet.

Hyttebygging og aktivitet i fjellet

Hyttebygging og økt aktivitet i fjellet bidrar til fortrenging av villreinen, særlig i utkanten av villreinområdene. Disse arealene er ofte viktige vinterbeiter. De siste årene har også bruken av det merkede stinettet i fjellet økt. Stier med høy aktivitet og ferdsel kan virke som en barriere som villrein ikke våger å krysse. 

Jakta regulerer bestandene

Villreinbestandene reguleres hovedsakelig gjennom jakt. Jakta er derfor viktig for å holde bestandene på et nivå som gjør at beiteressursene ikke overutnyttes. Målet for hvor stor villreinbestanden skal være bestemmes lokalt. Høsten 2016 ble det felt drøyt 6100 villrein i Norge. Det er snaut 400 færre rein enn i 2015. Flest dyr ble det felt på Hardangervidda. Her ble det skutt ca 1800 rein, en økning på knapt 170 dyr fra året før.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Sikring av leveområder for villrein

Det er viktig å sikre villreinens leveområder og opprettholde god balanse mellom mengde villrein og beitetilgang. Dette kan gi oss en frisk og robust villreinbestand.

Villreinnemnder administrerer villreinområdene

Ni villreinnemder (villrein.no) administrer villreinområdene i Norge. Villreinnemdene er statlige nemder som er oppnevnt av Miljødirektoratet. Alle kommunene i villreinområdene er representert i villreinnemdene.

Sikring av leveområder

Stortingsmelding nr 21 (2004-2005), Rikets miljøtilstand, la grunnlaget for arbeidet med regionale planer som skal sikre villreinens leveområder. Planene skal fastsette en langsiktig arealforvaltning der villreinens behov for skal sees i sammenheng med andre brukerinteresser i fjellområdene. Fylkeskommunene skal i felleskap med kommunene lage regionale planer for villreinområdene Snøhetta og Knutshø, Rondane og Sølnkletten, Forollhogna, Ottadalsområdet, Hardangervidda, Nordfjella Setesdals Austhei og Setesdal-Ryfylke. I dag er fire av de syv planene godkjente av Klima- og miljødepartementet.

Hvordan kan konflikter mellom villrein og ferdsel begrenses?

Det finnes en rekke muligheter for å begrense eller regulere konflikter mellom villrein og menneskelig ferdsel. Her følger noen mulige tiltak:

  • tilpasse sti- og løypelegging
  • stenging av turisthytter i deler av året
  • planlegging av hytter, reiselivsbedrifter og turløyper ut fra kunnskap om villreinens trekkveier og sårbare områder
  • informasjon og atferdsrettede tiltak
  • sertifisering av naturbaserte reiselivsoperatører
  • sterkere fokus på kanalisering av ferdsel gjennom tilretteleggingstiltak i arealplanleggingen
  • stopp- og parkeringsforbud på veistrekninger som er naturlige utgangspunkt for ferdsel inn i sårbare villreinområder