Hjortevilt

Publisert av Miljødirektoratet Read in English

Bestandene av elg, hjort, rådyr og villrein var svært lave rundt år 1900. I dag har vi store bestander av disse artene. Dette skyldes målrettet forvaltning av bestandene.

Store hjorteviltbestander

Bestandene av elg, hjort og rådyr har økt kraftig siden 1970-årene, og de store bestandene bidrar både positivt og negativt til det biologiske mangfoldet. I dag er hjortevilt en viktig utmarksressurs, og vi høster over 100 000 dyr hvert år. Store bestander byr imidlertid på utfordringer i form av beiteskader på skog og innmark og stadige påkjørsler på vei og jernbane. Rundt 9000 hjortevilt blir påkjørt hvert år. Bestandene overvåkes gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt

Elg

Elg finnes i hele Norge med unntak av noen vestlandskommuner. Tettheten av elg har vært rimelig stabil de siste årene. Hvert år høster vi mellom 30 000 og 35 000 elg under jakta i Norge. Dessverre blir også rundt 3000 elg påkjørt på veg og jernbane hvert år.

Hjort

Hjort forekommer i høy tetthet i kjerneområdene i Vest-Norge og Sør-Trøndelag. Hjorten har økt i utbredelse, og hjort jaktes stadig lenger sør, øst og nord i Norge. Den økningen i bestanden vi har sett de siste årene ser nå ut å avta. Dette er delvis et bevisst valg om å stabilisere eller redusere bestanden i hjortetette kommuner. Årsaken er blant annet at hjortens slaktevekt, kondisjon og evne til å reprodusere i tidlig alder er redusert i enkelte av kjerneområdene. 

Rådyr

Rådyrets utbredelse og bestandstetthet har klar sammenheng med klimaet, og i første rekke snøforholdene om vinteren. Rådyr finnes først og fremst i Sør-Norge, i hovedsak på Østlandet og i Trøndelag. I  tillegg finner vi rådyr i mange fylker sør i Nordland fylke. Tallet på rådyr varierer i større grad enn for annet hjortevilt. Dette skyldes forholdene om vinteren, i tillegg til at rådyret er et yndet mål for rovdyr som rødrev, gaupe og til dels ulv. Rådyr en den hjorteviltarten som oftest blir påkjørt på norske veier.

Villrein

Norge forvalter de siste bestandene av den opprinnelige ville fjellreinen i Europa. Villreinbestanden er relativt stabil, og vi har i dag oppunder 35 000 villrein i landet, fordelt på om lag 40 000 km2 fjellvidde og høyereliggende bjørkeskog.

For villrein er hovedutfordringen ulike typer inngrep og forstyrrelser som gjør leveområdene stadig mindre og mer oppdelt. De opprinnelige store sammenhengende villreinområdene er i dag delt inn i 23 mindre områder. Disse strekker seg fra Setesdal/Ryfylkeheiene med Knabeheiene (Hægebostad) i sør, til Forollhogna avgrenset av Gauldalen i nord. 

Dåhjort

De få spredte viltlevende dåhjortene vi har i Norge finnes i all hovedsak i Østfold. De stammer fra rømminger fra oppdrett. Myndighetene har ikke noe mål om å legge til rette for å bygge opp bestanden.

Helse

Helsen til villrein, hjort, elg, rådyr er i hovedsak god, selv om enkelte sykdomstilfeller blir observert hvert år. I 2016 ble den dødelige sykdommen skrantesyke funnet på et fåtall villrein i Nordfjella villreinområde og elg i Trøndelag. Sykdomsutbredelsen kartlegges av Mattilsynet og Miljødirektoratet, og det er ukjent om den finnes på flere hjorteviltarter eller andre steder i landet.
Bestandenes helsetilstand blir overvåket gjennom Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt . Her får vi også informasjon om utbredelse og forekomst av hjortelusflue og flått hos hjortevilt. 

Økte bestander, men mindre og færre leveområder

Det er flere årsaker til at bestandene av hjortevilt har økt de siste 40 årene:

  • Jakten har blitt lagt om. Jaktrettshaverne og myndighetene planlegger nå hvor mange dyr som skal høstes av de ulike kjønns- og aldersklassene.
  • Elg, hjort og rådyr har utvidet sine leveområder, dels som følge av gjengroing av landskapet, dels som følge av et mildere klima. Utvidelsen i leveområder er også et resultat av økte bestander.
  • Omlegging av skogbruket har gitt store hogstflater i skogen, hvor det gror næringsrik mat som geitrams, bringebær, urter, gress og lauvkratt. For hjorteviltet betyr dette vesentlig bedre mattilgang i perioder.  

Hjortevilt er utsatt for nedbygging av arealer og oppsplitting av leveområder. Villreinen har blitt spesielt hardt rammet. For elg og rådyr er oppsplittingen mest framtredende i befolkningstette områder på Østlandet. Hjort benytter seg gjerne av næringsrik mark i nærheten av folk, og noen steder blir dyrene en utfordring når de trekker inn i tettbebygde områder.

Mål om bærekraftige hjorteviltbestander

Det er et mål at forvaltningen av elg, hjort, rådyr og villrein skal bidra til å ivareta både bestandenes og leveområdenes kvalitet, og samtidig ta hensyn til andre samfunnsinteresser. Skal forvaltningen lykkes, må målene og tiltakene være lokalt forankret. Det er kommunene som setter mål for bestandene av elg, hjort og rådyr i sitt område, mens villreinnemndene har ansvaret for forvaltingen av villreinbestandene. For alle arter er jakt det viktigste verktøyet for å regulere bestanden. 

Kartlegging både av påkjørsler og de tiltakene som settes inn for å redusere antall påkjørsler, er viktig i arbeidet med å finne de mest ulykkesutsatte strekningene og for å evaluere effekten av tiltakene. Enkelte tiltak som settes inn, for eksempel egne viltoverganger over veier, vil også kunne redusere den barriereeffekten en vei kan ha for hjorteviltet.

Enkelte kommuner har redusert hjorteviltbestandene gjennom økte fellingskvoter og endret strategi for avskyting. Målet er blant annet å redusere beiteskader på innmark og skog, å oppnå høyere vekt på dyrene, og å redusere antall påkjørsler