Spredning av fremmede arter

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Det har alltid forekommet en naturlig spredning av arter på tvers av barrierer. Men gjennom en økt globalisering foregår det nå en spredning av arter på tvers av kontinenter som forekommer langt raskere og hyppigere enn den naturlige spredningen.

Globalisering øker spredning av fremmede arter

Fremmede arter spres stadig til nye områder ved hjelp av mennesker. Med en økt internasjonal handel og reisevirksomhet fraktes det i dag levende organismer verden rundt ved hjelp av menneskelig aktivitet.

En del av spredningen skjer gjennom bevisst utførsel eller innførsel, mens mye spredning skjer ved at fremmede arter følger med andre varer, transportsystemer eller andre arter.  Arter spres til nye områder gjennom blant annet oppdrett og akvakultur, plantinger i hage og anlegg, bruk av utenlandske treslag i skogbruket og usikker avfallsbehandling. Arter spres også som blindpassasjerer gjennom import av matvarer, planter og andre biologiske produkter.

Untitled-2.png

Stadig flere også på Svalbard

På Svalbard viser Artsdatabankens risikovurdering av fremmede arter at det er registrert 10 fremmede arter som kan formere seg på Svalbard og 69 fremmede arter som ikke kan formere seg. Den første fremmede plantearten ble registret i 1895. Siden første registering har antallet funn av fremmede arter på øya økt jevnlig.
De fremmede artene er først og fremst knyttet til områdene rundt bosettingene. Økt økonomisk aktivitet, f eks gjennom turisme, kan føre til at flere fremmede arter innføres til Svalbard, noe som vil kunne føres til spredning også til andre deler av øygruppa.

Antall_fremmede_arter_Svalbard.jpg

 

Spredning av arter gir negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet

Bevisst forflytning og ubevisst spredning av fremmede arter gjennom transport av blant annet handelsvarer har vist seg å gi store negative konsekvenser for naturmangfoldet.

Ett eksempel på dette er introduksjonen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Parasitten kom til Norge midt på 1970-tallet fra Sverige som blindpassasjer på lakseunger i forbindelse med utviklingen av oppdrettslaks. Fram til 2017 har den blitt påvist i 50 vassdrag, der den har medført betydelig nedgang i laksebestandene.

Det foregår en massiv forflytning av arter mellom verdens ulike havområder via transport av ballastvann. Dette skjer i hovedsak ved at skip tar inn sjøvann i én havn og slipper det ut i én annen, blant annet for å oppnå bedre flytestabilitet. Man antar at flere store algeoppblomstringer skyldes introduserte alger som har kommet via ballastvann.

Regler for å hindre spredning av fremmede arter

Ett nytt regelverk om fremmede arter, forskrift om fremmede organismer, setter krav at de som importerer arter eller driver med aktiviteter som kan føre til at fremmede arter blir spredd til naturen må være aktsom for å hindre at artene truer naturmangfoldet. I det å være aktsom ligger det at man må ha kjennskap til hvilken type trussel mot naturmangfoldet aktiviteten kan føre til og utføre forebyggende tiltak for å hindre at aktiviteten medfører truer naturmangfoldet.

Eksempler på dette er å ta jevnlige stikkprøver av importsendinger for å sjekke om det er blindpassasjerer i sendingen som ikke skulle ha vært der. Dersom det viser seg at blindpassasjeren i sendingen kan true naturmangfoldet dersom den slipper ut, må man utføre tiltak for å hindre at den slipper ut. Reglene ble virksomme 1.1.2016.
 

Fremmede skadelig arter og forvaltning_760.jpg
Figuren viser en skjematisk fremstilling av ulike spredningsfaser hos en fremmed skadelig art satt i sammenheng med kontrollkostnadene i de ulike fasene. Bare i den proaktive og aktive fasen, da arten ennå ikke har nådd metningsfasen, er det vanligvis mulig å utrydde en art.