Fremmede skadelige arter

Publisert av Miljødirektoratet Read in English

Mange av de fremmede artene som finnes i Norge utgjør liten eller ingen trussel mot naturmangfoldet, mens en del fremmede arter gjør stor skade i området de sprer seg til. Disse utgjør det vi i denne sammenheng kaller en økologisk risiko. Vi kaller dem fremmede skadelige arter.

En økende trussel mot norsk natur

Hvert år dukker det opp en rekke arter som ikke hører hjemme i norsk natur. Den økte globaliseringa, med økt handel og reiseliv, er en viktig årsak til dette. Klimaendringene er en annen viktig årsak. Høyere temperaturer, lengre vekstsesonger samt kortere og mildere vintre gjør det lettere for fremmede arter å etablere seg i Norge.

Bare det siste årene er arter som signalkreps, mårhund, smal vasspest og en ny barkebilleart oppdaget i Norge. Dette er arter som kan gjøre stor skade i våre naturlige økosystemer, og true norske arter dersom de etablerer seg i naturen.

Kartet viser forekomst av fremmede arter i området rundt Trondheim. De forskjellige symbolene i kartet viser artenes risikokategorier. Klikker du på symbolene får du opp navnene på artene. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere, eller gå til "Utforsk kart" for å se på situasjonen i andre deler av landet. Kilde: Artsdatabanken.

Mange kommer som blindpassasjerer

Mange fremmede skadelige arter har kommet til Norge ved hjelp av mennesker uten at man har vært klar over det, ofte i forbindelse med internasjonal handel. Ofte sier man at de kom til landet som blindpassasjerer.

Den beryktede lakseparasitten Gyrodactylus salaris kom til Norge som blindpassasjer på lakseunger i forbindelse med utviklingen av lakseoppdrett. Harlekin-marihøna ble første gang oppdaget i en forsendelse med hageplanten tuja. Hageeiernes mareritt, brunskogsneglen, har kommet til landet som blindpassasjer ved import av blant annet grønnsaker.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Arter flytter seg raskt nordover

Forskning viser at verdens arter flytter seg nordover langt raskere enn tidligere antatt. Rundt 2 000 arter flytter seg mer enn 4,5 meter hver dag, og globalt sett nærmer artene seg polpunktene med omtrent 1,6 kilometer i året i gjennomsnitt.

Åpent lavland er utsatt for etablering av fremmede arter

Åpent lavland er utsatt for etablering av fremmede arter. I åpent lavland finner man for eksempel kulturmark, bostedsområder, veikanter og industriområder, berg og ut og åker. Disse områdene kjennetegnes av forstyrret vegetasjonsdekke. I mark med etablert og naturlig vegetasjonsdekke har ikke fremmede plantearter store så muligheter til å etablere seg, mens i åpent lavland der marken ofte forstyrres av f eks maskiner og dyretråkk er sannsynligheten for etablering av fremmede plantearter større. Et eksempel på dette er alle fremmede planteartene som finnes langs landets veikanter.

Hvordan kan fremmede arter skade?

Fremmede arter kan være problematiske på mange måter. De kan utgjøre en trussel mot menneskers helse, medføre store kostnader for samfunnet og utgjøre en trussel mot naturmangfoldet.

Når en fremmed skadelig art inntar nye områder kan den skade naturmangfoldet på flere måter. Den kan endre leveområder, fortrenge arter som finnes naturlig på stedet, for eksempel ved utkonkurrering av næring eller leveområder, være bærer av parasitter og sykdommer eller krysse seg med arter som finnes naturlig på stedet. Ved å krysse seg med arter som finnes naturlig på stedet kan det genetiske mangfoldet i arten som finnes naturlig på stedet minskes.

Fremmede skadelige arter kan øke faren for utryddelsen av allerede truede arter.

217 arter regnes å ha svært høy eller høy økologisk risiko

I juni 2012 utga Artsdatabanken Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012, ofte forkortet til Svartelisten. Rapporten inneholder en oversikt over fremmede arter som finnes i Norge, i tillegg til en vurdering av hvilken påvirkning disse artene har på norsk natur.

Samlet sett har Artsdatabanken registrert 2320 fremmede arter i Norge. Omtrent halvparten av disse er risikovurdert, på grunn av deres evne til å slå seg ned i naturen vår. De fremmede artene er plassert i ulike risikokategorier etter hvilken påvirkning de kan forventes å ha på naturtyper og arter som lever naturlig i området.

217 fremmede arter regnes å utgjøre «svært høy økologisk risiko» eller «høy økologisk risiko». Disse artene regnes for å ha størst negativ påvirkning på landets naturmangfold. Eksempler på arter som er vurdert til å ha «svært høy økologisk risiko» er brunskogsnegl, mink og hagelupin.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Hvordan håndtere fremmede arter?

Folkeopplysning, forebyggende og skadebegrensende tiltak

Når en fremmed art først har slått seg ned i et område, er det ofte vanskelig og kostnadskrevende å bli kvitt den. Det er derfor viktig å forebygge introduksjon av nye fremmede arter for å unngå at fremmede arter etablerer seg i landet eller i nye områder av landet. Kunnskap om hvilke arter som er fremmede og hvilken skade de kan medføre, er derfor svært viktig. Dersom du ønsker å ta med dyr og planter hjem fra utlandet, må du sette deg inn i hvilke regler som gjelder for innførsel av den aktuelle arten. Er du i tvil om artens skadepotensial og hvilke bestemmelser som gjelder, bør du ikke ta med arten hjem.

Hvis en fremmed skadelig art likevel har kommet inn i landet, bør den i mange tilfeller utryddes, dersom det lar seg gjennomføre. Da er det viktig å komme i gang med tiltak tidlig, slik at arten ikke får tid til å spre seg. Å oppdage arten tidlig, er derfor viktig.

Hvis arten har kommet til landet, og det ikke er mulig eller hensiktsmessig å utrydde den, er det viktig å forsøke å begrense spredningen for å hindre uheldige følger for naturmangfoldet. For eksempel er det mange hageeiere som ønsker å fjerne planten parkslirekne (Reynoutria japonica) fra hagen og området rundt. Da er de med på å begrense spredningen av planten og skaden den kan forårsake.

Samarbeide, følge med og si i fra

Miljømyndighetene følger med på hva som skjer i naturen, blant annet ved å registrere hvor i landet de fremmede artene finnes. Miljømyndighetene igangsetter også forskning på hvilke effekter fremmede arter har på naturmangfoldet og overvåker hvilken påvirkning artene har på naturmangfoldet. Det er viktig å ha nok kunnskap om artene, slik at vi kan igangsette tiltak for å hindre at naturmangfoldet blir negativt påvirket. Et viktig mål er å bevare økosystemenes form, funksjoner, mangfold og produksjon.

Regelverk om fremmede arter

Det er en rekke lover og forskrifter som regulerer innførsel eller utsetting av fremmede organismer i Norge i dag. Det er vedtatt tre forskrifter med rettsgrunnlag i naturmangfoldloven:

Gjennom forskrift om fremmede organismer (virksom fra 1.1.2016) har Norge fått på plass et helhetlig regelverk for innførsel og utsetting av de fleste fremmede arter. Forskriften skal gjøre det lettere å forhindre at skadelige fremmede arter kommer inn i landet, og at de sprer seg ut i naturen og truer naturmangfoldet. I praksis betyr det blant annet at man må ha tillatelse fra Miljødirektoratet for å ta med seg en rekke fremmede arter til Norge. Man må også som hovedregel ha tillatelse for å sette ut fremmede arter i naturen, i parker og i dyrkede områder, men det finnes en del unntak fra dette kravet. Det er også forbudt å importere, selge og plante en del hageplanter, som for eksempel kanadagullris (Solidago canadensis), kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) og kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum).

Forskrift om fremmede organismer stiller dessuten krav til at man skal opptre med aktsomhet. Kravet til aktsomhet gjelder de som importerer arter eller driver med aktiviteter som kan føre til at fremmede arter blir spredd til naturen. Man må ha kjennskap til hvilken type trussel arten eller aktiviteten kan utgjøre og gjøre forebyggende tiltak for å hindre at aktiviteten gir skader på naturmangfoldet.

For en som driver med for eksempel planteimport, kan et forebyggende tiltak være å jevnlig ta stikkprøver av importsendinger for å undersøke om de inneholder blindpassasjerer. Med blindpassasjer mener vi her en organisme som følger med en importsending uten at man er klar over det og som kan true naturmangfoldet dersom den slipper ut i naturen. Dersom en importsending inneholder slike blindpassasjerer, må man sette i gang tiltak for å hindre at de slipper ut.

Flytting av jordmasser er en annen aktivitet som kan medføre spredning av fremmede arter uten at man er klar over det. Massene kan inneholde frø av skadelige fremmede plantearter som for eksempel hagelupin (Lupinus polyphyllus) og boersvineblom (Senecio inaequidens). Før jordmassene flyttes, bør man undersøke om massene kan inneholde skadelige fremmede arter. Deretter må man vurdere hva man kan gjøre for å hindre at slike arter spres.


Hvem har ansvar?

Miljømyndighetene har et viktig ansvar for å gjennomføre tiltak mot fremmede skadelige arter som truer naturmangfoldet. Men også andre sektormyndigheter har en rolle i å følge opp med tiltak. I tillegg gjør mange privatpersoner og frivillige organisasjoner et viktig arbeid med å bekjempe fremmede skadelige arter. Samspill mellom myndigheter, fagmiljøer og frivillige organisasjoner er nødvendig for å nå målene. Deling av erfaringer og kunnskap er verdifullt for å få til gode tiltak i hele landet. Hvilket ansvar de ulike myndighetene har for å utføre tiltak mot fremmede arter, er fastlagt i Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter.

Artsdatabanken har ansvar for å hente inn informasjon om hvilke fremmede arter som finnes i landet, hvilke nye fremmede arter som kan komme til landet og hvor store ødeleggelser artene kan forventes å gjøre i naturen.  

Artsdatabanken har utarbeidet rapporten Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012. Rapporten inneholder en oversikt over hvilke fremmede arter som finnes i landet og hvilke som utgjør den høyeste trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Arter i de to høyeste risikokategoriene utgjør de «svartelistede» artene. Neste versjon av rapporten kommer i 2018.

Svartelisten inneholder ingen vurdering av om artene er uønskede i Norge, eller hvilke tiltak som eventuelt bør iverksettes for å bekjempe disse. Den er derimot et sentralt kunnskapsgrunnlag når Miljødirektoratet skal veilede og informere om artens risiko, i tillegg til å vurdere hvilke tiltak som skal iverksettes.

Fylkene hjelper til med å veilede og samordne tiltakene. En del fylker har utarbeidet egne fylkesvise handlingsplaner for hvordan man best skal arbeide mot fremmede skadelige arter regionalt.

I tillegg driver mange kommuner med informasjonstiltak og tiltak for å bekjempe fremmede skadelige arter. Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet med å nå nasjonale miljømål og internasjonale forpliktelser. De skal passe på naturmangfoldet i sine områder.