Flaggermus

Publisert av Miljødirektoratet

Flaggermus tilhører jordas eldste dyregrupper. I Norge har vi tolv flaggermusarter, fem av dem er truet. Flaggermus er fredet i Norge og i alle andre europeiske land.

Tolv flaggermusarter i Norge

I Norge har vi tolv flaggermusarter og alle lever av insekter. Åtte av dem er mer eller mindre vanlige. Fem av artene er truet i Norsk rødliste for arter 2015. Nordflaggermusen, vår vanligste art, yngler i Troms og er påvist helt opp til Finnmark. For resten av artene er Nord-Trøndelag grensen for nordlig utbredelse.

Flaggermus i Norge sterkt knyttet til bygninger

Få ville dyr er så knyttet til mennesker og kulturlandskap som flaggermus. De tilpasser seg nye miljøer og forutsetninger, bare behovene de har dekkes.

I Norge er flaggermus sterkt knyttet til bygninger og er spesielt avhengige av hus som ynglested. Noen flaggermusarter, som nordflaggermus, dvergflaggermus og skjegg- og skogflaggermus bor ofte i hus og finner insekter i hager og rundt gatebelysning. Flaggermusenes vanligste tilholdssteder er under takstein og pipebekledning, på loft og i trevegger, og hvor det ellers er sprekker slik at de kan komme til.

Flaggermus er ikke gnagere og gjør derfor normalt ingen skade når de oppholder seg i hus, verken på bygninger eller innbo. De bruker sprekker og hull som allerede fins i huset for å komme seg inn.

Mennesker er den største trusselen

Europeiske flaggermus har to grunnleggende behov. Det ene er steder hvor de kan oppholde seg, som dagleier og dvalesteder, og det andre er tilgang på insekter. Alt som påvirker disse behovene har effekt på flaggermusen.

Dyr som rovfugler, ugler, rev, mår og katt kan ta flaggermus, men mennesker er den største trusselen. Årsaken er at vi:

  • bygger ned insektproduserende områder som våtmark, sumper, dammer og tjern
  • ødelegger kantvegetasjon som både inneholder insekter og har funksjon som fluktlinje for flagger mus
  • renoverer gamle bygninger, stenger gamle gruver og tunneller
  • hugger løvskog, der mange insekter holder til, og gamle trær med hulrom

Ulike tiltak kan gjøres for å få til et godt samboerskap eller for å få flaggermusen til å foretrekke nye steder å bo, inkludert flaggermuskasser på husvegger eller lignende.

Alle flaggermus er fredet

Flaggermus er fredet i alle europeiske land, men det er nødvendig å beskytte og forvalte oppholdssteder. Flaggermus i Norge er fredet og beskyttet. Det er derfor forbudt å drepe, skade eller fange flaggermus, eller holde dem i fangenskap.

Bonnkonvensjonen – EUROBATS

EUROBATS er avtalen for vern av europeiske bestander av flaggermus. Gjennom EUROBATS arbeider flere land for å identifisere viktige tiltak for å ta vare på flaggermus, kartlegge status og trender i ulike populasjoner og studere trekkmønster. Avtalens handlingsplan lister opp prioriterte tiltak. 

Norge har vært medlem siden avtalen trådte i kraft i 1994.

Bernkonvensjonen og flaggermus

Norge har sluttet seg til Bern-konvensjonen. Konvensjonen ble opprettet i 1979, og den ble underskrevet av Norge i 1986. Formålet er å bevare ville arter av dyr og planter samt deres leveområder i Europa. Konvensjonen innebærer fredning og beskyttelse av alle flaggermusarter i Norge.

Miljødirektoratet har forvaltningsansvaret

Miljødirektoratet er det nasjonale forvaltningsorganet for flaggermus i Norge. Fylkesmannen har det regionale ansvaret. Norsk Zoologisk Forening er vår hovedsamarbeidspartner i spørsmål knyttet til flaggermus både når det gjelder tiltak for å ta vare på flaggermus, kunnskap generelt og rådgivning. Flaggermusartene og deres leveområder skal forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares.

Eget flaggermusmottak

I 2001 godkjente Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) og Mattilsynet Norges eneste flaggermusmottak. Mottaket drives av Norsk Zoologisk Forening ved Jeroen van der Kooij. Flaggermusmottaket gir råd om hva du skal gjøre hvis du finner flaggermus og hvordan den skal håndteres, se nettsidene til Norsk Zoologisk Forening.

Norsk Zoologisk Forening kan kontaktes på flaggermustelefonen (911 50 365) eller på Facebook dersom du har spørsmål om flaggermus.

Vi har behov for mer kunnskap om flaggermus

Kunnskapen om utviklingen i de norske bestandene, og hvilke trusler de ulike artene er utsatt for, er mangelfull, men en del kunnskap har vi. Vi vet for eksempel at det er store variasjoner i levesett, som hvor de foretrekker å yngle og ha sine dagleier, og hvor de velger å beite og overvintre. Vi vet også hvor de flyr mellom disse områdene. Dette er faktorer som påvirker hvordan vi skal ta vare på de ulike artene.

Vi trenger mer kunnskap om hvordan de lever, hvordan de forskjellige artene bruker områder til forskjellig tid på året og hvor de er om vinteren. Det er også et stort gap mellom antall dyr vi kan observere om sommeren og det antallet vi finner om vinteren i Norge.