Naturmangfold

Publisert av Miljødirektoratet

Norge er et langstrakt og variert land, og både kysten og høyfjellene våre er spesielle i europeisk sammenheng. Nedbygging, oppstykking og gjengroing av naturområder er i dag den viktigste grunnen til at mange arter og naturtyper står i fare for å forsvinne i Norge. Klimaendringer er en voksende trussel.

Norsk natur har stor variasjon. Her kan det både være barskog og løvskog, vann, kulturlandskap, fjell og flatt terreng i samme område. Store høydeforskjeller og nord- og sørvendte lier gir svært ulike vekstforhold. Foto: BlondieISFC, Flickr

Fjellreven er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen nå snudd. Foto: Per Harald Olsen, NTNU

Kystlyngheilandskapet er noe av det eldste kulturlanskapet i Norge, formet gjennom flere tusen år med jevnlig avsviing av busker, rydding av skog og kratt, og dyr som går på beite året rundt. I dag har blant annet moderne jordbruk og skogplanting gjort at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no

Tranen er en stor fugl som trives best på store myrer i bar- og fjellskog. Fuktige myrlandskap som dette er viktige livsmiljøer for vannfugl. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no

Svalbard er yngleplass for store mengder sjøfugl, men er også hjem for isbjørn, fjellrev og reinsdyr. Sju nasjonalparker og tjuetre naturreservat dekker to tredeler av den arktiske øygruppen. Bildet viser Kronebreen innerst i Kongsfjorden. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no

Rikt naturmangfold i kalde Norge

Norge har langt færre arter enn for eksempel de artsrike områdene i tropiske regnskoger. Men fjellene våre, geologien og menneskenes bruk av landskapet, gjør naturen i Norge svært variert.

Store krefter har påvirket terrenget, og landheving og istid har skapt høye fjell, brede dalfører, fjorder, morener, elver og innsjøer. Det varme vannet som Golfstrømmen fører med seg, gjør at vi har et langt mildere klima enn vi ellers ville hatt så langt mot nord.

Norge har en svært variert natur, og det er store forskjellene i landskap, naturtyper, plante- og dyreliv mellom de ulike delene av landet. En så stor variasjonen over korte avstander, er sjelden - både i nordisk og i global sammenheng. 

Skog og fjell

I dag er omtrent en tredel av fastlandet i Norge dekket av skog. 60 prosent av artene vi kjenner her til lands er knyttet til skogen. Mange arter er også helt avhengige av de helt spesielle betingelsene de finner i kulturlandskapet, på myrer og i våtmarksområdene. Det aller meste av landet har tidligere vært brukt av mennesker på en måte som fremdeles preger vegetasjon og artsmangfold.

Omtrent halvparten av landet vårt er fjell og vidde. Her finner vi planter og dyr som har tilpasset seg et karrig og kaldt miljø. I tillegg til naturmangfoldet på fastlandet, kommer livet i havet, ferskvann og polarområdene.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Trolig 55 000 arter i Norge

Arter

  • Artsdatabanken regner med at det finnes omtrent 55 000 arter i Norge. Av dem er 44 000 kjent
  • Halvparten, vel 20 000, er vurdert for rødlisting
  • På verdensbasis er det i dag kartlagt litt under to millioner arter, men man regner med at det kan finnes så mange som 13-14 millioner

I 2011 ble all kunnskap om arter og naturtyper i Norge gjennomgått. Da ble det påvist 41 000 kjente arter i Norge. Siden har flere arter kommet til, og tallet på påviste arter er i dag omtrent 44 000. Det totale antallet ligger trolig rundt 55 000.

Fortsatt er det mange av artene vi har begrenset kunnskap om. Det er også knyttet usikkerhet til utbredelsen av mange arter og hvilken funksjon de har i økosystemene.

Komplekse samspill

Artene må ses i sammenheng med områdene de lever i. Når leveområdene forsvinner, vil også arter forsvinne – men også leveområdene endres når arter forsvinner eller flytter på seg. Dette viser noe av det enormt finmaskede og komplekse samspillet i naturen. Det er ennå mye vi ikke vet. Når en art forsvinner, kan også andre arter forsvinne, eller andre viktige balanser i naturen kan påvirkes.

Gir oss levebrød og opplevelser

Økosystemtjenester

Økosystemtjenester er økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd. Begrepet omfatter både fysiske goder og ikkefysiske tjenester vi får fra naturen. Begrepet naturgoder benyttes noen ganger synonymt. 

All natur har en egenverdi. I tillegg gir den oss livsviktige produkter som mat, klær, byggematerialer, medisiner og brensel. Velfungerende økosystemer leverer også tjenester som rent vann, ren luft, opptak av klimagassen CO2 og pollinering av blomster, som er avgjørende for matproduksjon.

Økosystemene gir også naturlig beskyttelse mot storm og flom, og er derfor både viktige for å motvirke klimaendringer og for å beskytte mot virkningene av klimaendringer.

Naturopplevelser gir oss glede og trivsel, og færre naturopplevelser og mindre friluftsliv kan faktisk gi oss dårligere helse.

Selv om velfungerende økosystemer er helt avgjørende for livet på jorda, har nesten ingen av tjenestene som økosystemene gir oss, en pris i kroner og øre. Viktige funksjoner i naturen kan derfor lett bli oversett når vi tar beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet.

Kartet viser utvalgte naturtyper og truede arter på Rødlista ved Rennesøy utenfor Stavanger. Klikk på symbolene for mer informasjon om hvilke arter og naturtyper som finnes, eller klikk i kartet for å se andre områder.

Arealbruk påvirker mest

Trusler mot naturmangfold

  • Fem store globale trusler: Arealendringer, forurensning, klimaendringer, overhøsting og fremmede arter
  • Menneskenes bruk av arealer er den klart viktigste negative påvirkningen for truede arter og naturtyper i Norge

Den viktigste årsaken til tapet av naturmangfold er at artenes leveområder blir ødelagt eller forringet. Forurensning, overhøsting, fremmede arter og klimaendringer gir også tap av naturmangfold.

Avskoging, drenering, gjengroing, oppdyrking, nedbygging og oppdemming er noen eksempler på hvordan vi endrer artenes leveområder gjennom vår bruk av arealene. Av artene som er truet i Norge, er 87 prosent truet på grunn av ulike typer arealendringer.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Klimaendringer en økende trussel

Klimaendringer forventes å bli en økende trussel mot naturmangfoldet i årene som kommer. Klimaendringene påvirker norsk natur og mange virkninger av klimaendringer er allerede observert. Konsekvenser av klimaendringer forventes også å bli stadig større ettersom klimaendringene forventes å øke.

Dyr og planter som lever i høyfjellsområder eller Arktis er spesielt sårbare. I rødlista er klimaendringer angitt som viktigste påvirkningsfaktor for truede og nær truede arter på Svalbard.

Ressursbruk og voksende befolkning

Menneskene har høstet og utnyttet naturen gjennom flere århundrer, og arter har forsvunnet fra jorda til alle tider. Forskjellen nå er at det skjer i et mye høyere tempo. Teknologi, menneskeskapte klimaendringer, befolkningsvekst og stigende forbruk setter i dag naturgrunnlaget vårt under stort press. Kortsiktige økonomiske interesser kan føre til overhøsting av naturressursene.

Enkelte naturtyper og områder er avhengige av menneskelig skjøtsel for at økosystemene skal holdes slik vi ønsker dem og slik at artsmangfoldet opprettholdes. Dette gjelder spesielt de tradisjonelle kulturlandskapene, som gror igjen dersom de ikke skjøttes. Arter som trives i dette landskapet, kan da forsvinne. Flere av artene, som humler og bier, har viktige roller i naturens økosystemer.

Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven er det viktigste virkemiddelet vi har for å ta vare på naturmangfold i Norge. Loven gjelder for alle sektorer som forvalter naturmangfold eller tar beslutninger som har konsekvenser for naturmangfoldet. Aktiviteter som i utgangspunktet reguleres av annen lovgiving skal derfor også trekke inn prinsippene fra naturmangfoldloven.

Loven regulerer forvaltning av arter, områdevern, fremmede organismer, utvalgte naturtyper og tar vare på leveområder for prioriterte arter.

Også andre regelverk, som viltloven og lakse- og innlandsfiskeloven, har mål om å ivareta naturmangfoldet.

Kommunene har en viktig rolle

I Norge er områdene med størst naturmangfold også de mest befolkningstette områdene. Kommunene har en svært viktig rolle når det skal bestemmes hvilke områder som skal brukes til ulike formål. Derfor er også plan- og bygningsloven viktig for å ta vare på naturmangfoldet i Norge.

For å unngå tap av naturmangfold, kan man begrense nedbygging av naturområder, sørge for en bærekraftig arealbruk og utnytte dagens infrastruktur og byggeområder bedre.

Kartlegging av naturmangfold

For at kommunene og forvaltningen for øvrig skal kunne vite hvordan naturmangfoldet i kommunen skal kunne tas vare på, er det viktig å ha kunnskap om naturverdiene som finnes i kommunen.

Naturmangfoldloven slår fast at så langt det er rimelig skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet bygge på vitenskapelig kunnskap. Det må foreligge kunnskap om om bestandssituasjonen til artene, naturtypenes utbredelse og økologiske tilstand. Det må også vurderes hvordan det vil gå med det biologiske mangfoldet etter at tiltaket eventuelt blir gjennomført. Når næringsliv og kommuner har god oversikt over hvor den hensynskrevende naturen finnes, blir det lettere å gjennomføre samfunnsnyttige og lønnsomme prosjekt på den mest skånsomme måten.

Sammen med andre sektorer overvåker Miljødirektoratet miljøtilstanden i Norge og kartlegger naturen. Resultatene gjøres tilgjengelig for alle via kartløsninger som f eks Naturbase, Artskart og Fiskeridirektoratets kart. Data herifra er også samlet og tilgjengeliggjort i Miljøstatuskartet.

Naturen blir også overvåket gjennom flere overvåkingsprogrammer. Naturovervåking er systematiske undersøkelser av natur som repeteres jevnlig over lange tidsrom. Miljødirektoratet tar initiativ til og samordner overvåkingen av biologisk mangfold. Kunnskapen fra naturovervåkingen skal bidra til beslutninger som ivaretar et godt naturmiljø og en bærekraftig bruk av naturressursene.

Internasjonale forpliktelser

Norge har ratifisert ulike internasjonale avtaler som innebærer forpliktelser til bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. Avtalene har ulik karakter og den som dekker bredest er Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD).

Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) er en global avtale med mål om å ta vare på det biologiske mangfoldet. Konvensjonen trådte i kraft i 1993, og 195 land og EU har signert avtalen. Konvensjonen om biologisk mangfold forplikter landene til å utarbeide nasjonale strategier og handlingsplaner for oppfølging av konvensjonen nasjonalt og å rapportere om gjennomføringen jevnlig.

Norge og alle land som har signert, skal blant annet:

  • opprette verneområder
  • bekjempe fremmede arter
  • bevare truede arter
  • fremme samarbeid med andre land om biomangfold

Miljødirektoratet er rådgiver for Klima- og miljødepartementet i den internasjonale oppfølgingen av konvensjonen om biologisk mangfold og har et særlig ansvar for arbeidet i den vitenskapelige komiteen til konvensjonen.