Vedfyring og luftforurensning

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Vedfyring utgjør omtrent halvparten av utslippene av svevestøv i Norge. På kalde dager om vinteren kan vedfyring være det viktigste bidraget til dårlig luft i byer og tettsteder.

Mye vedfyring i norske hus og hytter

Over én million tonn ved blir brent i norske boliger og fritidsboliger hvert år, litt avhengig av hvor kald vinteren er.

Vinteren 2010 var for eksempel svært kald i Sør-Norge, og vedforbruket og utslippene av svevestøv fra vedfyring var ekstra høyt dette året. Strømprisen kan også påvirke forbruket av ved.

Kan være viktig kilde til svevestøv i byene

Ettersom utslipp fra vedfyring kommer ut gjennom piper og spres med lufta, vil vedfyring normalt bidra mindre til dårlig luftkvalitet enn for eksempel utslipp fra biler. Effekten av eksos fra biler er større fordi den kommer ut på bakkenivå der vi befinner oss.

I byer og større tettsteder kan vedfyring likevel være en viktig kilde til høye konsentrasjoner av svevestøv på kalde dager om vinteren. Det er både fordi vi fyrer mer på kalde dager og at partiklene spres dårligere i kald luft.

Utslippene varierer med temperaturen

Målinger i flere byer i Norge viser at nivåene av svevestøv generelt har gått ned siden 2004, fordi utslippene fra veitrafikk og vedfyring har blitt mindre.

I dag står vedfyringen for omtrent 50 prosent av utslippene av svevestøv i Norge. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var utslippene fra vedfyring i 2014 nesten 18 000 tonn. Det er imidlertid veitrafikken som står for det største bidraget til den lokale luftforurensningen.

Vedforbruket i boliger og fritidsboliger var 14 prosent lavere i 2014 enn i 2013, noe som kan ha sammenheng med at 2014 var et rekordvarmt år. Også det beregnede utslippet av svevestøv fra vedfyring ble redusert med 14 prosent.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Riktige fyringsvaner gir mindre utslipp

Vedfyring har også klimaeffekter

Vedfyring er den største kilden til utslipp av sot i Norge. Sot som avsettes på snø absorberer sollys og bidrar til økt nedsmelting. Sot fra områder i arktiske land kan bidra til et stadig minkende isdekke i Arktis og videre øke den globale oppvarmingen.

Bedre fyringsvaner kan også bidra til å redusere utslippene av svevestøv fra vedfyring. Bruk av tørr ved, god tilførsel av oksygen og jevnt påfyll av ved bedrer luftkvaliteten og øker energiutnyttelsen.

Gamle vedovner slipper ut mer partikler enn nye rentbrennende ovner. Utslippene fra vedfyring kan derfor reduseres ved å skifte ut gamle ovner med nye.