Sur nedbør

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport Read in English

En rekke tiltak er gjennomført for å redusere utslippene av gasser som gir sur nedbør, både i Norge og i Europa. Dette har ført til at problemet har avtatt betydelig. Likevel er fortsatt store områder i Sør-Norge utsatt for og skadet av sur nedbør.

Redusert vannkvalitet, særlig på Sørlandet

Nedfall av svovel og nitrogen kan føre til forsuring i vann og jordsmonn. Forsuringsproblemet i Norge i dag gir redusert vannkvalitet i vann og vassdrag i Sør-Norge, spesielt på Sørlandet. Dette har ført til at mange fiskebestander er redusert eller har gått tapt. Også annet dyre- og planteliv er påvirket av sur nedbør.

ph_innsjoer_2017.png

Last ned dataene for kartet her.

Svovel bidrar til forsuring i Norge

Avsetning av svovel fører til forsuring i Norge. Det største nedfallet av svovel kommer dessuten over de mest følsomme områdene i Sør-Norge. Siden svovelutslippene har blitt redusert raskere enn nitrogenutslippene, øker den relative betydningen av nitrogen som forurensningskilde.

Nitrogen kan føre til overgjødsling og endringer i vegetasjon

Nitrogen har en mer kompleks økologisk påvirkning på naturen enn svovel, fordi nitrogen også kan virke som gjødsel og skape overgjødsling. Det meste av nitrogenet som avsettes blir tatt opp av planter eller bundet i jordsmonnet. Det nitrogenet som ikke tas opp av planter eller bindes i jorda vil til slutt havne i fjordene våre. Her vil nitrogenet bidra til gjødsling og økt algevekst.

Lav tålegrense i Sør-Norge

Naturens tålegrense uttrykker hvor mye forsuring naturen tåler. Det er en nær sammenheng mellom overskridelser av naturens tålegrenser og skader på naturmiljøet. I Norge er ferskvann mest følsomt for forsuring. Tålegrensene for vannforsuring er satt i forhold til skader på ørret. Områder i Sør-Norge har lav tålegrense for forsuring, fordi jordsmonnet er tynt og berggrunnen består av sure bergarter som gneis og granitt.

Sur nedbør gir omfattende fiskeskader

Laksen på Sørlandet forsvant

Sur nedbør har ført til stor reduksjon av biologisk mangfold i vann og vassdrag. Laksestammene på Sørlandet og Sør-Vestlandet ble hardt rammet av forsuringen. Minst 25 laksebestander døde ut, og minst 20 andre ble negativt påvirket. Som følge av kalking er laksebestandene i 12 vassdrag nå sikret, og det er reetablert laksebestander i ti andre elver hvor laksen var utdødd. Om lag 15 000 bestander av innlandsfisk gikk også tapt eller ble påvirket av forsuring. I dag antas det at ca. 7 prosent av arealet i Norge har innsjøer som er betydelig påvirket av forsuring. 

Mindre skader på skogen i Norge

På 1980-tallet førte sur nedbør til omfattende skogdød i grenseområdene mellom daværende Øst-Tyskland, Tsjekkoslovakia og Polen. Frykten for tilsvarende skader i Norge var stor, og i 1984 ble det opprettet et eget overvåkingsprogram for skogskader.

Det ser ut til nedfallet av svovel og nitrogen har vært innenfor tålegrensen for den norske skogen. Etter en nedgang i skogens vitalitet (målt som kronetetthet) på 1990-tallet, har forholdene bedret seg. De siste årene har skogen i Norge hatt en stabil helsetilstand.

Store økonomiske tap

I tillegg til virkningene på naturen gir sur nedbør store samfunnsøkonomiske konsekvenser. For eksempel kan bortfall av muligheter for sportsfiske føre til økonomisk tap for næringslivet i de områdene som er berørt. De siste årene er det brukt 90-100 millioner kroner årlig til kalking av vassdrag. Forsuring kan også gi skader på materialer og kulturminner, som bygninger, skulpturer og bergkunst.Drivkrefter

Energibruken styrer utviklingen

Sur nedbør er først og fremst et resultat av forbrenning av fossilt brensel. Over 90 prosent av svovelnedfallet og 80 prosent av nitrogennedfallet i Norge kommer fra andre land. Utslipp i Storbritannia, Tyskland, Polen og Nordsjøen er blant de kildene som bidrar mest. Utviklingen i Europa er derfor viktig for omfanget av sur nedbør i Norge.

De europeiske svovelutslippene har blitt kraftig redusert de siste 20 - 30 årene. Dette skyldes i stor grad installasjon av renseanlegg, samt overgang fra kull til mer svovelfattige brensler. Det har ikke vært en tilsvarende reduksjon i utslipp av nitrogenoksider, fordi disse utslippene blant annet styres av transportbruken.

Industri og transport er de viktigste kildene

Kraftverk, industriprosesser, spesielt metallurgisk industri, og transport er de viktigste kildene til utslipp som fører til sur nedbør.

Reduserte tilførsler av svovel og nitrogen til Norge

Tilførslene av svovel og nitrogen til Norge har avtatt i takt med at utslippene i Europa har gått ned. Reduksjonen i totalt nedfall av nitrogen (sum av oksidert og redusert nitrogen) har vært betydelig lavere enn for svovel. Det er flere grunner til det:

  • de skadelige effektene av nitrogen kom ikke på agendaen like tidlig som for svovel
  • internasjonale avtaler for reduksjon av nitrogen ble inngått på et senere tidspunkt
  • kildefordelingen og mulighetene for å sette i gang tiltak for å redusere utslippene av nitrogen er forskjellig fra svovel
    info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut
  • I 1980 var den samlede avsetningen av svovel i Norge i underkant av 200 000 tonn. I 2013 var den ca. 27 000 tonn, en nedgang på over 85 prosent. I 2014 økte imidlertid avsetningen dramatisk, og var 3,5 ganger så høy som året før. Dette skyldes først og fremst store svovelutslipp fra vulkanen Bardarbunga på Island. Det er beregnet at dette utslippet var mer enn tre ganger så stort som det årlige menneskeskapte utslippet fra alle EU-land. Også høye nedbørsmengder i Sør-Norge i 2014 kan ha bidratt til økt avsetning.
  • I 1980 var den samlede avsetningen av nitrogen i Norge i ca.  110 000 tonn, men den økte til 117 000 tonn i 1990. Fra 1990 til 2013 ble tilførslene kraftig redusert fra 117 000 tonn til 66 000 tonn. Fra 2013 til 2014 økte avsetningen av nitrogen med ca. 30 prosent. Årsaken til dette er høye nedbørsmengder over Sør-Norge dette året, som førte til høy avsetning av nitrogen med nedbøren.

Mindre utslipp av svovel og nitrogen i Norge

Utslipp av svoveldioksid i Norge kommer hovedsakelig fra metallproduksjon, innenriks sjøfart og fiske og stasjonær forbrenning. Utslippene er betydelig redusert siden 1970-tallet, da utslippene var i størrelsesorden 150 000 tonn per år. I 2015 var utslippene ca. 16 200 tonn.

Oljevirksomhet, kysttrafikk, fiske og veitrafikk er de viktigste kildene til utslipp av nitrogenoksider. I 2015 var utslippene ca. 134 000 tonn. I tillegg ble det sluppet ut 26 000 tonn av nitrogenforbindelsen ammoniakk. Jordbruket står for omtrent 90 prosent av ammoniakkutslippene.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Bare internasjonale avtaler kan løse problemet

Sur nedbør er et grenseoverskridende problem i de fleste land i Europa, og derfor har landene gått sammen om å redusere de totale europeiske utslippene av svovel og nitrogen.

Forpliktende internasjonale avtaler

Forsurende gasser kan fraktes over lange avstander og forurense andre steder eller land enn der utslippet skjedde. Forurensning i andre land påvirker dermed miljøet i Norge. Slike tilførsler vil det være vanskelig å få stoppet fullstendig, men internasjonale avtaler har bidratt til å redusere mye av det. De fleste europeiske land har forpliktet seg til å redusere sine utslipp av forsurende gasser gjennom konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger (LRTAP).

Flere forpliktende protokoller er undertegnet, blant annet Gøteborgprotokollen, som trådte i kraft i 2005. Denne protokollen fastsatte hvor store reduksjonene i utslipp av svovel og nitrogen i Europa skal være. I første omgang ble det satt utslippsmål for 2010, men protokollen ble reforhandlet i 2012 og det er satt nye utslippsmål som skal innfris i 2020.

Norge innfridde 2010-målene for svoveldioksid allerede i 2006, mens utslippsmålet for ammoniakk og nitrogenoksider ikke ble innfridd. Ammoniakkutslippene var ca. 4000 tonn over målet på 23 000 tonn i 2010. For nitrogenoksider var målet 156 000 tonn i 2010, mens det norske utslippet var på ca. 182 000 tonn.

I den reviderte Gøteborgprotokollen har Norge forpliktet seg til å redusere utslippene av svoveldioksid, ammoniakk og nitrogenoksider med henholdsvis 10, 8 og 23 prosent i forhold til utslippene i 2005. For Norges del innebærer de nye kravene bare mindre endringer av utslippsmålet fra 2010. For svoveldioksid ble målet nådd allerede i 2007, mens målet for nitrogenoksider ble nådd i 2013. Utslippene av ammoniakk må reduseres fra 26 000 tonn i 2015 til 25 000 tonn i 2020.

Revidert EU-direktiv om nasjonale utslippsforpliktelser for 2030

I 2013 kom EU-kommisjonen med et forslag om et revidert direktiv om nasjonale utslippsforpliktelser for blant annet svoveldioksid, nitrogenoksider og ammoniakk for 2030. Gjennomføring av direktivet vil gi en ytterligere reduksjon av grenseoverskridende luftforurensning i Europa.

Kalking er et viktig tiltak

Kalking av vassdrag er et viktig tiltak for å bøte på skadene. Hensikten er å få tilbake dyrelivet i vassdragene. Innsjøer kalkes som regel ved hjelp av båt eller helikopter, og kalkingen gjennomføres én gang per år eller med noen års mellomrom. Større elver (laksevassdrag) kalkes vanligvis ved hjelp av kalkdoserere som står på elvebredden. Kalkdosererne tilfører kalk til elva kontinuerlig, og justerer kalkmengden ut fra pH og vannføring i vassdraget. Kalkmengden kan variere fra noen få tonn og opp til flere hundre tonn.

Årlig spres ca. 25 000 - 45 000 tonn kalk i norske vassdrag og innsjøer. Kalkingen er mest omfattende i Telemark, Agderfylkene og Rogaland.