Luftforurensning og helseeffekter

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Luftforurensning består av en blanding av ulike gasser og partikler. I Norge er det først og fremst svevestøv og NO2 som gir dårlig luftkvalitet. Dårlig luftkvalitet påvirker helsa vår. Barn, eldre og mennesker med underliggende sykdommer er spesielt sårbare.

Generelt er det en sammenheng mellom luftforurensning og luftveislidelser, hjerte- og karsykdommer og kreft.

Luftforurensning består av en blanding av partikler og gasser som kan påvirke helsa på ulike måter. Alle mennesker kan påvirkes av luftforurensning og få helseeffekter, men barn, eldre og mennesker med underliggende sykdommer er spesielt sårbare. 

Miljødirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt har utviklet luftkvalitetskriterier for de mest skadelige luftforurensningsforbindelsene som kan gi helseskader. De viser hvor lave nivåene bør være for at de aller fleste av oss unngår negative helseeffekter. 

Under finner du en beskrivelse av hvordan de ulike partiklene og gassene påvirker helsa vår.  

Svevestøv

Svevestøv er en blanding av ulike forbindelser som danner partikler som holder seg svevende i lufta. I norsk lovverk er det to størrelser av partikler som er regulert. Det er fine partikler (PM2,5) og PM10 som også består av grove partikler. PM2,5 og PM10 står for «particulate matter», som er engelsk for partikler, etterfulgt av en betegnelse på størrelsen på diameteren til partikkelen i µm.

Transportsektoren bidrar mest til høye nivåer av grove partikler. Veislitasje, blant annet ved piggdekkbruk, og oppvirvling av støv fra veier bidrar vesentlig. Det forekommer også nivåer av fine partikler som er forbundet med helseeffekter i de største norske byene. Nivåene av fine partikler er høyest om vinteren, når det er mye vedfyring. 

Høye svevestøvnivåer i uteluft kan gi negative helseeffekter for alle som eksponeres for den, men barn (inkludert fostre), eldre og syke (spesielt personer med luftveislidelser) er spesielt sårbare for denne typen forurensning. Høye nivåer over korte- og/eller lengre perioder kan være helseskadelig. 

Svevestøv kan irritere og danne betennelse i lungene, noe som kan gi økt hoste, bronkitt og forverrre astma. Eksponering kan også forsterke allergiske reaksjoner, for eksempel kan reaksjonen ved pollenallergi forsterkes. 

Svevestøv gjør at flere mennesker mister livet for tidlig av luftveissykdommer, hjerte- og karsykdommer eller lungekreft. Det europeiske miljøbyrået (EEA) har beregnet at nærmere en halv million mennesker dør for tidlig i Europa hvert år på grunn av svevestøv (PM2,5). I Norge dør omtrent 1 500 for tidlig. 

Nitrogendoksid

Nitrogendioksid (NO2) er en gass som dannes ved høye temperaturer. Veitrafikk er hovedkilden til utslipp av NO2 i norske byområder. Høye nivåer forekommer ofte ved spesielle meteorologiske forhold om vinteren.

Høye nivåer kan gi negative helseeffekter hos alle som eksponeres, men astmatikere og allergikere er blant de mest sårbare. I tillegg er KOLS-pasienter og de som har kronisk bronkitt sårbare. Negative helseeffekter kan forekomme både ved kort- og langtidseksponering.

Eksponering for NO2 kan gi nedsatt lungefunksjon, økt mottakelighet for luftveisinfeksjoner og utvikling eller forverring av astma og bronkitt. Det er også sett sammenhenger mellom eksponering for høye nivåer av NO2 og antall dødsfall.

I tillegg til å gi negative helseeffekter kan NO2 også bidra til forsuringsproblemer og til overgjødsling.

Svoveldioksid 

Svoveldioksid (SO2) er en gass som dannes ved forbrenning av stoffer som inneholder svovel, i hovedsak olje og kull. I Norge kommer utslippene først og fremst fra industrien. 

Høye nivåer kan gi negative helseeffekter hos oss alle, men astmatikere og allergikere er blant de mest sårbare. Det er også holdepunkter for at nyfødte kan være spesielt sensitive for SO2-eksponering. 

Eksponering for svoveldioksid kan gi nedsatt lungefunksjon hos astmatikere. Friske personer kan få irritasjon i luftveiene. SO2 øker også hoste- og slimproduksjon. Det er sammenheng mellom økt dødelighet hos utsatte befolkningsgrupper og forhøyede SO2-nivåer i kombinasjon med andre forurensninger. SO2 i kombinasjon med for eksempel svevestøv øker helseeffektene.

Utslipp av SO2 gir i tillegg miljøskader som korrosjon og forsuring, også når nivåene er lavere enn det myndighetene har satt som grense for helseskade.

Bakkenær ozon 

Ozon er en reaktiv gass som finnes både nær bakken, i de øvre lagene av troposfæren og i stratosfæren. Den dannes fra gassene nitrogenoksider (NOx), karbonmonoksid (CO) og flyktige organiske forbindelser (VOC). Ozon nær bakken kalles bakkenær ozon, og kan påvirke helsa vår. Hovedkilden til bakkenært ozon i Norge er langtransportert luftforurensning fra andre europeiske land. 

Høye nivåer kan gi negative helseeffekter. Det er svært store forskjeller på hvordan ozon påvirker den enkelte. Årsaken til dette er ikke helt klarlagt, fordi faktorer som fysisk aktivitet, eksisterende sykdom (som astma), alder, røyking og luftforurensning bare delvis kan forklare disse forskjellene. Negative helseeffekter er først og fremst forbundet med korttidseksponering for høye nivåer av bakkenær ozon. 

Ozon tas opp i kroppen gjennom lufta vi puster inn. Den kan forårsake skader i alle deler av luftveiene. Ozon kan føre til en rekke lungelidelser, som redusert lungefunksjon og betennelsesreaksjoner i luftveiene, og luftveissymptomer som hoste, brystsmerter, økt slimproduksjon og forverret astma. Ozon kan også føre til økt dødelighet.

Benzen 

Benzen (C6H6) er en flyktig organisk forbindelse. Benzen dannes ved forbrenning- og fordampning av bensin. Hovedkilden til benzen i byluft er veitrafikk og bensinstasjoner. Visse typer industri, som oljeraffinerier, kan også være kilde til utslipp av benzen.

Benzen er giftig og kreftfremkallende og lagres i kroppens fettvev. Benzen kan også redusere antallet blodceller og blodplater. Det er påvist sammenheng mellom eksponering for benzen og forekomst av blodkreft (leukemi) og benmargskreft. Eksponering over lang tid øker risikoen for helseskade.

PAH 

Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) dannes fra ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Vedfyring og veitrafikk er viktige utslippskilder som bidrar til PAH-nivåene i norske byer. 

Høye nivåer kan gi negative helseeffekter. Forskning viser at noen genetisk sett har større følsomhet for PAH enn andre. For eksempel kan personer som har høye nivåer av enzymer som kan omdanne PAH til reaktive forbindelser (som igjen kan skade arvematerialet og proteinene i cellene) være spesielt følsomme. Disse personene vil være mer mottakelige for å utvikle lungekreft, men også hjerte- karsykdommer etter at de har blitt eksponert for PAH. Negative helseeffekter er først og fremst forbundet med eksponering over en lengre periode. 

Undersøkelser har vist at det er sammenheng mellom yrkesmessig eksponering for PAH via hud og lunger, og utvikling av kreft. PAH-forbindelser kan omdannes til reaktive molekyler som kan påvirke arvestoffet. Antallet PAH-forbindelser er stort. Risikovurderinger av PAH har ofte vært knyttet til et mindre antall forbindelser, særlig de som er kreftfremkallende, som for eksempel benzo(a)pyren.

Karbonmonoksid 

Karbonmonoksid (CO) er en gass som hovedsakelig dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Veitrafikk og vedfyring er hovedkildene til utslipp i norske byer. I dag er nivåene i norske byer lave.

Høye nivåer kan gi negative helseeffekter hos alle, men fostre og personer med hjertelidelser er mer følsomme for eksponering enn andre. Det er først og fremst korttidseksponering for høye nivåer som er forbundet med negative helseeffekter. 

CO påvirker blodets evne til å transportere oksygen. CO kan gi hodepine, kvalme og svimmelhet, og vil særlig kunne påvirke fostre og folk med hjertesykdommer. Det er også vist sammenheng mellom CO-nivåer og innleggelse på sykehus for hjerte- og karlidelser.

CO omdannes etter hvert til CO2 og bidrar til dannelse av ozon. Indirekte bidrar dermed CO også til den globale oppvarmingen, og til ozoneffekter på vegetasjon og på materialer.

Bly 

Bly er et tungmetall som kan forekomme både i organisk og uorganisk form. Tidligere var blytilsetning i bensin den dominerende kilden til utslipp til luft. I dag er det svært lave nivåer av bly i uteluft. 

Høye nivåer kan gi negative helseeffekter, og barn regnes som spesielt følsomme. Det er først og fremst eksponering over lengre perioder som er forbundet med negative helseeffekter. Uorganisk bly kan påvirke dannelsen av hemoglobin, de røde blodlegemenes levetid, nervesystemet, nyrene og reproduksjonen. Bly kan også skade hjerte- og karsystemet og utviklingen av nervesystemet hos fostre. I flere studier er det vist en sammenheng mellom bly og redusert intelligens hos barn.