Gøteborgprotokollen

Publisert av Miljødirektoratet

Gøteborgprotokollen omfatter forurensninger som fører til forsuring, overgjødsling, ozondannelse og dannelse av partikler. Protokollen setter begrensninger for utslipp av noen gasser og partikler. Nye utslippsforpliktelser for 2020 ble vedtatt i 2012.

Luftforurensningsproblemer må løses internasjonalt

Norge er et av de landene som har vært mest berørt av svovelutslipp fra andre land. I 1970-årene kunne Norge dokumentere at fiskedøden på Sørlandet skyldtes sur nedbør.

Problemene knyttet til skader på naturen ble ytterligere synliggjort når det midt i 1980-årene ble dokumentert omfattende skogskader i grenseområdene mellom daværende Øst-Tyskland, Tsjekkoslovakia og Polen.

Fiskedøden i Skandinavia og skogskadene i Sentral-Europa skapte de største overskriftene, og har vært de mest synlige skadene av langtransporterte luftforurensninger. De fleste andre land i Europa har imidlertid også vært berørt av langtranporterte luftforurensninger. Derfor har europeiske land erkjent at problemet ikke kan løses nasjonalt, men bare gjennom forpliktende internasjonale avtaler.

Langvarig forpliktende internasjonalt samarbeid

Arbeidet med å redusere forsurende utslipp har pågått i over 30 år, og har skjedd i regi av FNs økonomiske kommisjon for Europa. Det første gjennombruddet kom i 1979 da 30 europeiske land, samt EU, USA og Canada, undertegnet FN-konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger (CLRTAP).

Konvensjonen var et resultat av erkjennelsen av at store områder i Europa var påvirket av luftforurensninger som ødela livsgrunnlaget for mange plante- og dyrearter i naturen.

Etter dette har det kommet flere protokoller som forplikter landene til ulike utslippsreduksjoner, Gøteborgprotokollen er en av disse. Landene som undertegnet Gøteborgprotokollen forpliktet seg til omfattende utslippsreduksjoner fram mot 2010. Dette skulle få svært positive virkninger for naturen og miljøet i Norge.

Har gitt resultater

Utslippene, særlig av svoveldioksid, har gått ned i både Europa og Nord-Amerika. Det merkes i norsk natur, fordi omtrent 90 prosent av den sure nedbøren kommer fra land utenfor Norge.

Kostnadseffektive tiltak

Tiltakene i Gøteborgprotokollen er bestemt ut fra prinsippet om at en gitt miljøforbedring skal nås til lavest mulig kostnad. Det er miljøbelastningenes omfang, den geografiske fordelingen i Europa og Nord-Amerika og hvordan utslippene transporteres fra land til land, som bestemmer hvilke land som må redusere utslippene.

Utslippsreduksjonene blir bestemt ut fra hvor store miljøforbedringer man ønsker å oppnå. De skal skje til lavest mulig kostnad for Europa sett under ett.

Utslippskutt god samfunnsøkonomi

Beregningene som lå til grunn viste at gjennomføringen av Gøteborgprotokollen ville koste Europa anslagsvis 500 - 600 milliarder kroner i året. Norges andel av regningen ble anslått til et sted mellom 350 og 550 millioner kroner årlig. Nytteverdien av å redusere forurensende utslipp ble verdsatt til å være dobbelt så stor som kostnaden.1

Gevinstene er:

  • færre helseskader
  • mindre skader på materialer og bygninger
  • færre skader på fisk og naturlig vegetasjon
  • reduserte avlingstap

Norges forpliktelser etter Gøteborgprotokollen 2010 (i tonn)

Gass Utslipp i basisåret 1990 Utslipp i 2010 Forpliktelsene i Gøteborgprotokollen (2010) Prosent fra forpliktelsen i 2010
SO2 52 000 19 000 22 000 Utslippsforpliktelsen nådd
NOx 191 000 185 000 156 000 15% over (nådd i 2013)
NH3 21 000 27 000 23 000 17% over
NMVOC 290 000 142 000 195 000 Utslippsforpliktelsen nådd

Revidert Gøteborgprotokoll vedtatt i 2012

En revidert Gøteborgprotokoll ble vedtatt i mai 2012. I tillegg til at landene må fortsette å holde utslippene under forpliktelsene for 2010, er det satt nye utslippsforpliktelser for 2020.

I stedet for absolutte utslippstak for hver enkelt gass er forpliktelsene nå gitt som prosentvise reduksjoner fra 2005. Dette skal sørge for at metodiske endringer i hvordan utslippene beregnes ikke påvirker landenes oppnåelse av forpliktelsene.  

Norges forpliktelser etter Gøteborgprotokollen 2020 (i tonn)

Gass eller partikler Utslipp i basisåret 2005 Utslippsforpliktelse for 2020 (%) Utslippsforpliktelse for 2020
SO2 24 000 10 22 000
NOx 196 000 23 151 000
NH3 28 000 8 25 000
NMVOC 218 000 40 131 000
PM2.5 39 000 30 27 000

Partikler tatt inn

Partikler (PM2.5) er tatt inn i den reviderte protokollen. Landene oppfordres til å redusere utslipp av partikler fra kilder der man samtidig får redusert utslippene av svart karbon. Svart karbon er en bestanddel i partikler og har negative helseeffekter. Svart karbon bidrar også til økt nedsmelting av is i Arktis. Gøteborgprotokollen kan dermed bidra til at det blir tatt hensyn til både klima og helse når landene planlegger utslippsreduserende tiltak.

Omfatter flere land

Den reviderte Gøteborgprotokollen omfatter flere land enn av den opprinnelige. Det gjelder tidligere Sovjet-stater i Øst-Europa, Kaukasus og Sentral-Asia. De nye landene får tid til å tilpasse seg strengere krav. På sikt vil dette bidra til en reduksjon av langtransporterte luftforurensninger over Europa.

Den reviderte protokollen må ratifiseres av flere land før den trer i kraft.