Bakkenær ozon

Publisert av Miljødirektoratet Read in English

Ozon er en gass som både finnes nær bakken og i de øvre lag av atmosfæren. Høye nivåer av ozon nær bakken kan føre til skader på helse, vegetasjon og materialer. I Norge kan nivåene komme over anbefalte grenseverdier for helse og vegetasjon i perioder om våren og sommeren.

I Norge er problemet størst i sør

Ozon dannes når nitrogenoksider (NOx) og flyktige organiske forbindelser (VOC) reagerer med hverandre under påvirkning av sollys. Hovedkilden til bakkenær ozon i Norge er langtransportert luftforurensning fra andre europeiske land. Utslipp i Norge bidrar også noe til dannelse av bakkenær ozon, spesielt nær store utslippskilder.

Størst problem i Sør-Europa

I løpet av de siste hundre årene har ozonnivået ved bakken i Europa blitt fordoblet. Land i sentrale og sørlige deler av Europa har de høyeste ozon-konsentrasjonene. Disse landene har også de høyeste NOx- og VOC-utslippene. For å komme ned på ozon-nivåer som naturen og menneskene tåler, må utslippene av NOx og VOC reduseres.

I Norge er konsentrasjonene høyest i sør

Bakkenær ozon - nivåer og grenser

  • I Norge og Skandinavia er bakgrunnsnivået av bakkenær ozon mellom 40 og 80 µg/m3 gjennom året.
  • Når konsentrasjonene av bakkenær ozon overstiger 180 µg/m3/time, skal myndighetene informere befolkningen. Dette gjelder også i EU-landene.
  • Normalt friske mennesker vil først oppleve ubehag og helsevirkninger ved konsentrasjoner over 240 µg/m3. Så høye nivåer har aldri blitt målt i Norge.
  • Ved moderate ozonkonsentrasjoner over lang tid kan bindevevet i lungene forandres.

I Norge og Skandinavia er bakgrunnsnivået av bakkenær ozon mellom 40 og 80 µg/m3 gjennom året.

Episoder med forhøyede ozonkonsentrasjoner i Norge forekommer gjerne når det er høytrykk over kontinentet, og forurenset luft transporteres nordover. De høyeste verdiene måles i Sør-Norge på strekningen Vest-Agder Oslofjorden. Høye ozonkonsentrasjoner forekommer ofte i noen timer eller dager, som regel om våren og tidlig på sommeren.

Episoder med høye konsentrasjoner forekommer enkelte år

Tidlig i mai 2006 ble det målt høye konsentrasjoner på flere målestasjoner over hele landet1. Verdiene oversteg 180 µg/m3/time, noe som krever at myndighetene informerer befolkningen. Det ble derfor sendt ut flere meldinger om overskridelsene. Også på Zeppelinfjellet på Svalbard ble det målt konsentrasjoner over 180 µg/m3/time. Det er første gang det ble registrert så høye konsentrasjoner på Svalbard. Det spesielle med episodene i mai 2006 var at høye konsentrasjoner ble målt på mange stasjoner i løpet av en periode på mer enn en uke.

Også i april 2003 ble det målt høye konsentrasjoner av bakkenær ozon ved flere stasjoner i Sør- og Nord-Norge2.

Bakkenær ozon skadelig for helse og vegetasjon

Kortvarige høye konsentrasjoner av bakkenær ozon er ofte mest ubehagelig og skadelig for menneskers helse. Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterium anbefaler at konsentrasjonen ikke bør overstige 100 µg/m3 som middelverdi i løpet av en time. Disse verdiene overskrides ofte over hele landet. Den anbefalte konsentrasjonen er bare litt høyere enn de naturlige bakgrunnsverdiene, og skal sikre at de som er mest disponert for luftveislidelser ikke utsettes for noen helsevirkninger.

Høye ozonkonsentrasjoner kan gi nedsatt lungefunksjon

Høye konsentrasjoner av ozon kan gi helsevirkninger som nedsatt lungefunksjon, flere tilfeller av bronkitt og astma, hodepine og øye- og slimhinneirritasjon. For mennesker med redusert lungefunksjon kan slike virkninger opptre ved ozonkonsentrasjoner over 160 µg/m3.

Normalt friske mennesker vil først oppleve ubehag og helsevirkninger ved konsentrasjoner over 240 µg/m3. Så høye konsentrasjoner er ikke målt i Norge, men kan forekomme i Sentral- og Sør-Europa.

Ved moderate ozonkonsentrasjoner over lang tid kan bindevevet i lungene forandres.

Konsentrasjonene vi opplever i Norge er mye lavere enn i Sør-Europa. I Norge er det derfor først og fremst den mest utsatte delen av befolkningen som vil kunne merke symptomer. Mennesker med normal lungefunksjon vil stort sett ikke merke noe, men bør ikke drive hard fysisk aktivitet når det er høye ozonkonsentrasjoner.

Vegetasjonen skades av høye ozonkonsentrasjoner

Ozonforurensning antas å ha relativt liten betydning for planteproduksjon og avlinger i Norge. Dette skyldes i stor grad den sene vekststarten om våren, noe som gjør at plantene unngår periodene med det største forurensningspresset.

Episoder med høye ozonnivåer og langvarig påvirkning med lavere konsentrasjoner kan gi både akutte og varige skader. Litt forhøyede nivåer over lang tid vil være mest skadelig for vegetasjonen.

Ozon skader en rekke prosesser i plantene. Blant annet reduseres fotosyntesen og veksten, og aldring og bladfelling framskyndes. Direkte ozonskader, som skader på bladverk, forekommer trolig i liten grad her i landet, men det er grunn til å tro at ozon fører til vekstreduksjoner både for avlinger og skog i Sør-Norge. Grasproduksjonen i lavlandet i Sør-Norge blir sannsynligvis mest påvirket.

Skader på materialer

Ozon sammen med nitrogendioksid (NO2) og svoveldioksid (SO2) reduserer materialers styrke og holdbarhet. De forårsaker store korrosjonsskader på bygninger og materialer. Spesielt gummi og plaststoffer blir ødelagt ved for høye konsentrasjoner.

Transport og olje- og gassvirksomhet viktige kilder

Utslipp fra olje- og gassvirksomhet og transport står for brorparten av NOx-utslippene som bidrar til dannelsen av ozon. Forbrenning av fossilt brensel som inneholder nitrogen, for eksempel forbrenning i bilmotorer og kraftverk, bidrar til utslipp av NOx. NOx dannes i tillegg av forbrenningsluften i ovner og motorer ved høy temperatur, uavhengig av nitrogeninnholdet i selve brenselet.

I Europa er det omfanget av bil-, båt- og flytrafikk som styrer utslippene. I Norge er kysttrafikk og fiske, samt olje- og gassvirksomheten viktige kilder i tillegg til veitrafikken.

Løsemidler en hovedkilde til VOC-utslipp

Fordamping fra behandling av råolje og bensin er hovedkilden til utslipp av VOC i Europa. Et eksempel på VOC-utslipp er dampen som stiger opp over bensinlokket når man fyller bensin.

I Norge er bruk av oljeholdige eller løsemiddelbaserte produkter fra maling og lakk den største kilden til utslipp av VOC. Olje- og gassvirksomheten er også en viktig utslippskilde. Utslippene herfra skjer i forbindelse med lasting av råolje. I tillegg er veitrafikken en viktig utslippskilde.

Som for NOx er det transportomfanget og salg av fossilt drivstoff som styrer VOC-utslippene i Europa.

Internasjonalt samarbeid for å redusere utslipp

Norge er avhengig av utslippsreduksjoner i andre land for å hindre skadelige ozonkonsentrasjoner. Konvensjonen om langtransporterte luftforurensninger (LRTAP) danner rammen for internasjonale avtaler om å redusere utslippene av NOx og VOC i Europa. Norge har sluttet seg til konvensjonen og dens protokoller, og har forpliktet seg til å holde utslippene av NOx på maksimalt 156 000 tonn og VOC på maksimalt 195 000 tonn fra og med 2010. Dette tilsvarte en reduksjon på henholdsvis 28 og 37 prosent, sammenlignet med 1990.

For Europa som helhet skulle NOx-utslippene reduseres med 41 prosent og VOC-utslippene med 40 prosent innen 2010, sammenlignet med 1990.

Hvis landene følger opp sine utslippsforpliktelser kan vi forvente færre episoder med bakkenær ozon i Norge framover. Vi kan allerede se en trend med lavere målte maksimalverdier i Norge. Det henger sammen med at utslippene av NOx og VOC er redusert i Europa gjennom tidligere avtaler.

Grenseverdier for bakkenær ozon vil fortsatt overskrides

Likevel er det fortsatt stor sannsynlighet for at Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier for ozon vil overskrides også i framtiden.

EUs direktiv om lokal luftkvalitet stiller krav om at myndighetene informerer befolkningen når konsentrasjonene av bakkenær ozon overstiger 180 ug/m3.

Varsel vil neppe bli nødvendig i framtiden på grunn av vedtatte utslippsreduksjoner i Europa, men dessverre må vi fortsatt regne med at den mest utsatte gruppen av personer med luftveislidelser i Norge må ta sine forhåndsregler i mange år framover.