Kongsberg Sølvverk

Publisert av Riksantikvaren Lag rapport Read in English

Kongsberg Sølvverk er, med sin 300 år gamle gruvedrift, et kulturhistorisk miljø med stor verdi – både nasjonalt og internasjonalt. Kulturmiljøet ble fredet i 2003.

Kommune: Kongsberg
Fylke: Buskerud
Fredning vedtatt i statsråd 15.05.2003 (se forskrift)

 
Området som er fredet er på 30,6 kvadratkilometer og inneholder spor etter over 300 år med gruvedrift etter sølv – bygninger, gruver og et stort frilufts- og rekreasjonsområde. Formålet med å frede dette området, er å bevare det kulturhistoriske miljøet, som har stor verdi – både nasjonalt og internasjonalt.

Det markerte brune området viser det fredete kulturmiljøet Kongsberg Sølvverk. Klikk på symbolet midt i det brune området for mer informasjon fra Kulturminnesøk. Du kan også zoome i kartet for å utforske det  nærmere.

Norges første bergverk i varig drift

Kongsberg Sølvverk (1623–1958) var Norges første bergverk i varig drift. Verket var i eldre tid Norges viktigste bergverk og et av de største sølvverkene i Europa.

Til sammen ble det produsert 1350 tonn sølv, i tillegg til en del kobber som, sammen med hoveddelen av sølvet, for det meste gikk til produksjon av mynter. Da aktiviteten var på topp i 1770 arbeidet det 4000 mann ved Kongsberg Sølvverk. I tillegg var rundt 2000 bønder sysselsatt med skogsarbeid og hestekjøring i tilknytning til gruvedriften. Kongsberg var på denne tiden Norges nest største by etter Bergen.

Det fredete området er preget av flere hundre års gruvedrift, og utgjør i dag et særegent landskap. Et hovedtrekk ved Kongsberg Sølvverk er det store gruvefeltet, med de uttallige skjerp, gruveåpninger og tipphauger på overflaten, og det store underjordiske gruvesystemet.

Foruten gruvene har også området et mangfold av kulturminner. Med dam- og rennesystemet, de mange verdifulle bygningene og de tekniske installasjonene, er Kongsberg Sølvverk et svært mangfoldig og spennende kulturmiljø.

Området i dag

Kongsberg Sølvverk er også en del av et stort frilufts- og rekreasjonsområde. Området rundt gruven har både slalåmløyper og lysløyper, og Norsk bergverksmuseum driver publikumsformidling av historien om gruvedriften og livet i gruvene.

Statskog eier grunnen og museet eier de fleste bygningene.