Bygdøy kulturmiljø

Publisert av Riksantikvaren Lag rapport

Kulturmiljøet på Bygdøy i Oslo har stor variasjon av natur- og landskapstyper med rikholdige og godt bevarte kulturspor. Kulturmiljøet ble fredet i 2012.

Kommune: Oslo
Fylke: Oslo

Fredning vedtatt i statsråd 17.02.2012 (se forskrift)

Det mangfoldige landskapet og de enkelte kulturminnene i den gamle folkeparken fra kong Karl Johans tid danner det fredete kulturmiljøet på Bygdøy.

Omtrent 1/3 av dette arealet er dyrket mark hvor det drives et moderne, økologisk landbruk. Gårdsbruket er tilgjengelig for publikum som åpen gård, samt ved større og mindre arrangementer.

Naturreservatene Dronningberget og Hengsåsen som inngår i området til den gamle folkeparken, har et stort biologisk mangfold med flere sjeldne arter. Disse to naturreservatene er, sammen med eiendommer som er disponert av H. M. Kongen, ikke en del av kulturmiljøfredningen.

Det markerte området på kartet viser det fredete kulturmiljøet Bygdøy. Klikk på symbolet midt i kartet for å få opp mer informasjon fra Kulturminnesøk. Du kan også zoome i kartet for å utforske nærmere.

Historien til Bygdøy

Det har vært bosetning i området på Bygdøy siden steinalderen. I middelalderen vekslet eierskapet til øya mellom klosteret på Hovedøya og kongen. Ved reformasjonen ble Bygdøy krongods underlagt Akershus slott som ladegård.

I 1837 kjøpte kong Karl Johan et større område på Bygdøy. Han ønsket å lage en folkepark for allmuen, slik han også gjorde i Djurgården i Stockholm. Hensikten var å legge til rette for friluftsliv, opplysning og underholdning i et vakkert landskap for befolkningen i den raskt voksende hovedstaden. Folkeparken på Bygdøy hadde severdigheter som lysthus, utsiktsplasser, bevertningssteder, badeanlegg og monumenter.

I tillegg til disse severdighetene ble skog og park skjøttet for å ta seg best mulig ut. Kongsgården ble et blikkfang i den landlige idyllen, med sine mange buktende stier gjennom landskapet.

I 1898 flyttet Norsk Folkemuseum til Bygdøy.

Framtidig istandsetting av kulturminnene

I løpet av de siste hundre årene har folkeparken og severdighetene forfalt, og deler av park- og hageanleggene er i dag i stor grad gjengrodd. Noen kulturminner er blitt restaurert, blant annet Sæterhytten, og flere kulturminner på Bygdøy vil bli istandsatt i årene som kommer.