Kulturmiljøer

Publisert av Riksantikvaren Lag rapport Read in English

Tidligere var det mest enkeltstående monumenter og praktbygninger som ble vernet. I dag legges det større vekt på å bevare kulturmiljøer og kulturminner knyttet til vanlige menneskers liv og virke.

Ti kulturmiljøer er fredet

Eksempler på kulturmiljøer kan være et gårdstun med bevaringsverdige bygninger i et jordbrukslandskap med preg av eldre driftsmetoder, eller et fiskevær med bolig og bygninger, naust, kaianlegg og andre innretninger knyttet til virksomheten. Industriområder med produksjonsbygninger og boliger er også et kulturmiljø.

Begrepet kulturmiljø kom inn i kulturminneloven da den ble revidert i 1992. Lovendringen ga anledning til å frede et kulturmiljø utfra områdets totale kulturhistoriske verdi, uten at de enkelte elementene i miljøet var fredningsverdige i seg selv. Dette gjelder kulturmiljøer i byer og tettsteder, i jordbrukslandskapet eller i skog og utmark.

Kartet viser det fredete kulturmiljøet Kongsberg Sølvverk. Klikk på "Utforsk kart" for å finne de andre fredete kulturmiljøene i Norge.

Per i dag er ti kulturmiljøer vedtatt fredet. Det er:

For mange kulturmiljøer med anerkjente verneverdier er det plan- og bygningsloven som gir rettslig beskyttelse. Naturmangfoldloven kan også gi beskyttelse for kulturmiljøer.

Samfunnsendringer legger press på kulturmiljøer

Grunnleggende endringer i samfunnet, som befolkningsvekst, forandring i bosetningsmønsteret, endret industrivirksomhet og press på arealbruken, kan ødelegge kulturmiljøer. Arealbruken knyttet til jordbruk, skogbruk, samferdsels- og olje- og energisektoren kan få store konsekvenser for kulturmiljøene.

Siden byveksten skjøt fart på slutten av 1800-tallet, er for eksempel de produktive jordbruksarealene rundt de opprinnelige bykjernene for lengst tatt i bruk. Byer og tettsteder har vokst utover, og det er bebyggelse der det tidligere var matjord. Dette er ofte landskap som har hatt gammel bosetning  og som derfor er særlig rikt på kulturminner.

Under sterkt utbyggingspress er det fare for at disse verdiene ikke blir tatt godt nok vare på. Verdifulle bygninger står for fall eller havner inneklemt mellom ny bebyggelse eller nye veianlegg, revet bort fra sin opprinnelige sammenheng.

Hensyn til kulturminner må inn tidlig

Nå kreves det at kulturminneforvaltning og kulturminneinteresser er ivaretatt i plan- og utviklingsprosesser, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Dataregistre er et viktig verktøy

Dataregistre som gir oversikt over kulturminner og kulturmiljøer er blitt et stadig viktigere verktøy. I tillegg må informasjonen være tilgjengelig for forvaltning, politikere og publikum. Utviklingen av det nasjonale bygningsregisteret GAB og AREALIS er viktige tiltak i denne sammenheng.

Riksantikvaren har en egen database som inneholder data og opplysninger om blant annet fredete kulturminner. Med databasen Askeladden får alle de ulike forvaltningsinstansene tilgang til oppdatert informasjon om hvilke kulturminner som finnes, hvor de ligger og hvilken fredningsstatus de har. Deler av informasjonen i Askeladden er tilgjengelig for publikum på nettsiden kulturminnesøk.no. Her kan også publikum selv registrere kulturminner.

Riksantikvaren har utarbeidet NB!-registeret, en database til bruk i byplanlegging. NB!-registeret peker ut områder av nasjonal kulturminneinteresse i de ulike byene i Norge, og viser de viktigste sporene av norsk byutvikling fra vikingtid til omkring 1950.

Bevaring skaper bærekraftig utvikling

Riksantikvaren arbeider med analyse- og vurderingsmetoder for å ta hensyn til både bevaring og utvikling. Gjennom dette arbeidet ønsker en å vise at bevaring av gammel, bevaringsverdig bebyggelse kan være med på å skape en bærekraftig utvikling.

For eksempel forskes det på totaløkonomi og miljøregnskap for bevaring av murgårdsbebyggelse i byene, sammenlignet med riving og nybygg. Dermed kan det legges et bredere grunnlag for å bevare kulturmiljøene.