Klimaendringer og kulturminner

Publisert av Riksantikvaren

Kulturarven vår kan være sårbar for klimaendringer på flere måter. De fleste materialer brytes raskere ned i et varmere og fuktigere klima, og flere ekstremværhendelser kan gi akutte skader på bygninger og kulturminner. Heldigvis er det mye man kan gjøre for å forebygge skader fra klimaendringene.

Påvirker bevaringsforholdene

Klimaendringene kan på lang sikt skade kulturminner og kulturmiljøer, slik at flere kulturminner forsvinner. Vi har imidlertid gode muligheter for å forebygge skader fra klimaendringene.

Arkeologiske kulturminner er utsatt for mange av de samme truslene fra klimaendringene som andre kulturminner, selv om vi her er mer usikre på hvilke effekter klimaendringene kan få. Arkeologiske kulturminner vil også påvirkes forskjellig ut fra om de befinner seg i luft, i jord, i is og snø eller i vann.

Økt fare for råte, sopp og treskadeinsekter

Et mildere klima gjør at gamle bygninger er mer utsatt for råte, sopp og treskadeinsekter. Klimaendringene kan også forsterke gjengroing av gamle beitemarker og setergrender. Storm og flom kan skade både bygninger og landskap.

Over 80 prosent av de fredete husene i Norge er trebygninger, og tre vil være utsatt for økt risiko for råte og andre typer sopp i et varmere og fuktigere klima.

Klimaendringene kan på lang sikt bedre levevilkårene for treskadeinsekter som husbukk og stripet borebille, og faren for skadedyrangrep på kulturhistoriske bygninger kan derfor øke. En lengre vekstsesong og mer vegetasjon på og rundt bygninger kan gi flere fuktrelaterte skader.

Figur: Råtefare i trekonstruksjoner

Fare for mer frostsprenging

Faren for frostsprenging vil endre seg i takt med at klimaet blir varmere. På lang sikt vil bygninger av stein, mur og betong i nordlige og høyereliggende strøk i Norge bli utsatt for flere fryse/tine-hendelser. Endringene er moderate, og i sørlige og kystnære områder vil risikoen for frostsprenging bli mindre.

Andre mulige effekter av klimaendringene er mer saltkrystallisering, som gir skader ved at salter går fra væskeform til fast form. Når saltene krystalliseres og utvides, øker trykket på bygningsmaterialene rundt. Andre effekter fra klimaendringene er mer nedbrytning av leire og leirholdige materialer og forvitring av metaller, karbonholdig stein og betong.

Gjengroing av kulturlandskap

Vekstsesongen for planter og trær i de nordiske landene er blitt lengre de siste tiårene, spesielt i sørlige og kystnære områder. Med stigende temperaturer vil vekstsesongen forlenges ytterligere, og kulturminner kan raskere gro igjen. Trær og planter som vokser på og rundt kulturminner bidrar til å ødelegge stein og murer, og trær som velter i storm kan også skade nærliggende kulturminner.

Landskapet, spesielt beitemarker og setergrender, gror igjen når det ikke beites og høstes der lenger. Klimaendringene kan forsterke gjengroingen i kulturmiljøene, og det biologiske artsmangfoldet vil reduseres. Opplevelsesverdien for de som besøker områdene kan også bli mindre.

Forskningsprosjektet Cultour har undersøkt problemet med gjengroing i sammenheng med reiseliv og kulturminner.

Ekstremvær kan skade kulturmiljøer

Ekstremvær som storm, kraftig nedbør og langvarig tørke kan gi skader på kulturmiljøer og kulturlandskap. Storm, flom og ras kan også gi store skader på gamle bygninger.

Byer og tettsteder er også sårbare. Ekstreme nedbørsmengder kan føre til tette avløp, oversvømmelser og skader.

Stor betydning for arkeologiske kulturminner

Endringer i nedbør vil bli spesielt viktig for de arkeologiske kulturminnene, ettersom grunnvannsspeil og vanninnholdet i jorda vil påvirkes. Dersom klimaendringene fører til et høyere vanninnhold i jorda, vil bevaringsforholdene for arkeologiske kulturminner bli bedre. Selv om årlig nedbørsmengde forventes å bli høyere, vil somrene, spesielt på Østlandet, trolig bli tørrere. En uttørking av jorda sommerstid vil være negativt for bevaringen av arkeologiske kulturminner som ligger i bevart i bakken.

Havnivåstigning, mindre havis i arktiske strøk, flere intense regnskyll og kraftigere vind kan bidra til økt erosjon av arkeologiske felt.

Bevaringsforholdene i arktiske strøk kan endres

Siden den kraftigste oppvarmingen skjer i nordområdene, kan bevaringsforholdene for kulturminner bli vesentlig dårligere i disse områdene. Hittil har bevaringsforholdene i arktiske områder vært svært gode på grunn av det kalde klimaet og permafrosten. Arkeologer på Svalbard har for eksempel funnet lik fra 1600-tallet med rester av hud og hår intakt.

Smelting av snøfonner kan også lede oss til nye arkeologiske funn. Piler, pilskaft og andre gjenstander knyttet til reinjakt, trespader, sverd, lærsko og rester av tekstiler er for eksempel funnet i høyfjellet i Skandinavia. Gjenstandene stammer fra ulike tidsepoker, og de eldste er rundt 4000 år gamle.

Når slike gjenstander blir liggende i friluft, vil de raskt brytes ned og forsvinne dersom de ikke blir oppdaget og tatt vare på.

Kulturminner under vann

Kulturminner under vann vil trolig også bli påvirket av klimaendringene, selv om vi foreløpig har liten kunnskap om slike påvirkninger. Kanskje vil økte havtemperaturer bidra til større utbredelse av den ormlignende muslingen pælemark, som er en alvorlig trussel mot arkeologiske kulturminner av tre. Forsuring av havene er en annen faktor som kan påvirke kulturminner under vann. Flere og sterkere stormer vil også kunne føre til økt erosjon under vann.

Viktig med kulturminner som er i god stand

Kulturhistoriske bygninger som er i god stand, vil generelt sett tåle endringer i temperatur og nedbør. Tiltak som dreneringen av vann vekk fra bygninger blir imidlertid enda viktigere for å møte en framtid med klimaendringer. Istandsetting av kulturhistoriske bygninger, mer ettersyn og vedlikehold vil være viktige forebyggende tiltak.

Skjøtsel av vegetasjonen er viktig for å forebygge skader på arkeologiske kulturminner. Forskjellige typer kystsikring for å verne utvalgte kulturminner i sjøkanten er også aktuelt.

Kartlegging av kulturminnene som er mest utsatt og en langsiktig overvåkning av utvalgte kulturminner og kulturmiljøer kan gi oss en viktig oversikt over endringene som skjer.