Fredete bygninger

Publisert av Riksantikvaren

Fredning er et kvalitetsstempel. Når en bygning fredes, er det fordi den har unike kvaliteter og må sikres en forutsigbar framtid.

0,15 prosent av bygningsmassen er fredet

Om lag 6000 bygninger i Norge er fredet. Det tilsvarer ca. 0,15 prosent av den samlede bygningsmassen. Fredning skal sikre varig vern av et representativt utvalg bygninger, slik at de til sammen kan gi et et godt bilde av den historiske utviklingen.

Noen bygninger er automatisk fredet, det gjelder:

  • bygninger fra middelalderen, det vil si før 1537
  • bygninger fra perioden 1537-1650 kan også erklæres automatisk fredet
  • samiske bygninger som er eldre enn 100 år

I andre tilfeller fatter Riksantikvaren vedtak om fredning. Dette gjøres med  hjemmel i kulturminneloven. En stor del av de vedtaksfredete bygningene har tilknytning til landbruket eller er kulturminner fra de bedrestilte lag av befolkningen. Ofte er det snakk om iøynefallende og estetisk tiltalende byggverk. Det arbeides for at den vedtaksfredete bygningsmassen også skal avspeile kulturminner fra ulike næringsveier og sosiale lag, slik som kystkultur og det samiske samfunnet.

Det er et stort behov for istandsetting og vedlikehold av de fredete bygningene.

Kartet viser fredete bygninger i Bergen. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere, eller klikke på "Utforsk kart" for å se på fredete bygninger i andre deler av landet.

Bruksendring er en kritisk faktor

Fredete bygninger er utsatt for ulike typer påvirkning som kan være kritiske, for eksempel:

  • bruksendringer
  • vedlikehold og restaurering
  • endring av bosetningsmønster og nye samfunnsbehov
  • eierskifte

En bruksendring er en kritisk faktor for et fredet hus. Om et hus for eksempel endrer funksjon fra bolig til kontorbygg, vil det svært ofte påvirke huset negativt ved at det fører til press for fysisk endring av huset.

Nedleggelse eller fraflytting er en særlig negativ form for bruksendring. Hvis en bygning ikke brukes, øker sjansen for forfall som følge av manglende vedlikehold.

Skifte av eier er en annen kritisk fase for et fredet hus. En god dialog mellom eier og vernemyndigheter er en viktig del av det praktiske arbeidet med bevaring av huset. Ved eierskifte er det en fare for at denne nødvendige kontakten blir borte eller svekkes.

Vernemyndighetene er nøye med at moderniseringer blir gjennomført på en måte som tar hensyn til bygningens opprinnelige konstruksjon og materialbruk. Samtidig er det viktig å imøtekomme ønsker fra eierne, nettopp fordi bruksverdien er så viktig for å sikre varig vern.

Landsverneplaner og gjennomgang av eldre fredninger

I prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer (SKE) skal et utvalg statlige bygninger vurderes fredet. Dette gjøres blant annet for å øke bredden i hvilke type bygninger som fredes, og er det største fredningsprosjektet som er gjennomført siden 1920-tallet.

Statens kulturminner er en stor og sammensatt gruppe. Alt fra sykehus, tollboder, rettsbygninger og høgskoler, til vannkraftverk, veier, broer og forsøksgårder blir vurdert. Slike bygninger forteller oss om utviklingen i statlig sektor gjennom tidene. Prosjektet gjennomføres i tett samarbeid mellom det enkelte departement og Riksantikvaren.

Fredningsgjennomgangen

I 2006 startet Riksantikvaren et prosjekt for å bedre vilkårene for eierne av fredete bygninger. Alle fredninger som ble vedtatt før kulturminneloven trådte i kraft i 1978 er gjennomgått. Noen av de gamle fredningene kan være uklare, både når det gjelder omfang og formål og i forhold til hvilken handlefrihet eierne har. Gjennomføringen har pågått i nært samarbeid med fylkeskommunen. Fredningsgjennomgangen er nå ferdig i alle fylker, men enkelte anlegg vil bli fulgt opp i 2016.

Tilskuddsordninger og rådgivning

Det finnes tilskuddsordninger for fredete bygninger. Tilskudd gis til eventuelle merkostnader som skyldes at vedlikehold må gjennomføres etter antikvariske retningslinjer.

Riksantikvaren gir råd om antikvarisk bygningsvern. Dette gjelder både langsiktig planlegging og oppfølging av bygge- og restaureringsarbeider. For å kunne restaurere og vedlikeholde kulturminnene på en forsvarlig måte, må tradisjonelle materialkunnskaper, håndverksteknikker og produksjonsmetoder holdes i hevd.

Utdanning av håndverkere i tradisjonsrike fag er nødvendig for å ta vare på de fredete bygningene.