Ruiner

Publisert av Riksantikvaren Lag rapport Read in English

I Norge har vi om lag 100 ruiner fra middelalderen. Sammenlignet med andre land i Europa har vi svært få byggverk i stein fra middelalderen, og dette gjør det spesielt viktig for oss å ta vare på de restene vi har. Et bevaringsprosjekt er satt i gang for å sikre at ruinene er i stadig bedre stand og at de gjøres mer tilgjengelige for publikum.

Ruinene er i bedre stand

Med ruiner menes her restene etter byggverk av stein eller tegl lagt i kalkmørtel fra før reformasjonen (1537). De fleste middelalderruinene er rester etter store monumenter som kirker, klostre, borger og festninger.

Gjennom studier av form, byggemåter og byggematerialer kan vi få økt kunnskap om byggverkenes funksjon, arkitektur og byggeskikk, datering, hvilken virksomhet som har foregått der og hva som har skjedd med byggverkene etter at de gikk ut av bruk.

Også mindre monumentale ruiner, som for eksempel kjellere etter gårdsbygninger, er viktige kilder til kunnskap om middelalderens samfunn og kultur. Samlet og hver for seg representerer ruinene fra middelalderen derfor uerstattelige kunnskapskilder.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

De fleste ruinene i Norge har vært i dårlig stand. Derfor har Riksantikvaren satt i gang et bevaringsprosjekt for å sette i stand de viktigste ruinene. Når dette arbeidet er ferdig,vil det bare være nødvendig med jevnlig vedlikehold og skjøtsel for å sikre dem for ettertiden.

Arbeidet med å sette i stand et utvalg av kirkeruiner og ruiner etter klosteranlegg samt borg- og festningsanlegg er godt i gang. Høsten 2012 var anlegget på Sverresborg, som ligger utenfor Trondheim, ferdig istandsatt. Dermed kunne Norges eldste steinborg fra 1100-tallet framstå i ny prakt.

Frostsprengningsskader på ruiner

Klimaforhold har stor betydning for skader av arkeologiske kulturminner som er eksponert for vær og vind. Klimaendringer kan blant annet føre til  mer vegetasjon, som igjen fører til at kulturminnene gror igjen.

De viktigste årsakene til at ruinene skades er likevel frostsprenging.

Murverket i middelalderens bygninger er ofte bygget som kistemur. Det vil si at det på en uregelmessig måte er fylt stein og mørtel eller sand mellom en indre og en ytre mur etter hvert som de ble bygget opp. I en ruin der tak og murverk er nedrast, står kirkemuren åpen. Vann som trenger inn i kistemuren fryser til is. Når det skjer sprenges murene i stykker.

Det er også mange ruiner som skades av vegetasjon. Hovedgrunnen er at vegetasjon lagrer fukt som utvider seg når det fryser, slik at det er fare for frostsprengningsskader.

Røtter fra større vekster som gror i eventuelt torvdekke eller i sprekker i selve murverket sprenger dette ut når røttenes volum øker. 

Behov for konservering og skjøtsel

Konservering og skjøtsel av landets middelalderruiner er nødvendig. Med Riksantikvarens bevaringsprogram for ruiner foregår det grundig konserveringsarbeid.

Det viktigste, enkleste og billigste tiltaket for å bevare en ruin er likevel regelmessig skjøtsel og vedlikehold. Fjerning av store og små vekster og rydding av området rundt ruinen er viktige tiltak. Dette vil gjøre det enklere å se ruinen i sammenheng med landskapet rundt, samt bedre publikums opplevelse av ruinen.

Les mer om temaet: Riksantikvarens informasjonsark om skjøtsel av middelalderruiner.