Arkeologiske kulturminner

Publisert av Riksantikvaren Lag rapport Read in English

Arkeologiske kulturminner er de eldste sporene vi har etter mennesker. De eldste funnene i Norge er omkring 12 000 år gamle. Arkeologiske kulturminner har vært automatisk fredet siden 1905. Innen 2020 skal tapet av disse ikke overstige 0,5 prosent årlig. 

Over 280 000 registrerte synlige arkeologiske kulturminner

Arbeidet med å registrere arkeologiske kulturminner startet i 1960-årene. Det ser ut til å ha vært boplasser langs hele kysten fra rundt 9200-9300 f. Kr. Slike boplasser er for eksempel funnet i Karlebotn, Aukra og Rennesøy. Over 280 000 enkeltminner er registert. 

Fortsatt er det store områder i innmark, utmark og fjellområder der registreringer ikke er blitt gjennomført. Undersøkelser viser at for hvert registrerte arkeologiske kulturminne kan det finnes mer enn 20 ukjente. Vi regner derfor med at det er mange arkeologiske kulturminner rundt om i landet som ikke er funnet enda.

Kartet viser arkelogiske kulturminner ved Rambergsjøen i Røros kommune i Sør-Trøndelag. Du kan zoome i kartet og utforske nærmere, eller finne arkelogiske kulturminner i andre deler av landet ved å klikke på Utforsk kart.

Mange arkeologiske kulturminner er ikke synlige

Mange arkeologiske kulturminner er vanskelige å oppdage fordi de ligger skjult under torv, jord og stein, som for eksempel steinalderboplasser, flatmarksgraver, jernframstillingsplasser og en del helleristninger. Enten de er synlige eller ikke, er arkeologiske kulturminner automatisk fredet etter bestemmelsene i kulturminneloven.

Jordbruk viktig årsak til skader

Jordbruket er en viktig årsak til at de arkeologiske kulturminnene blir skadet eller fjernet. En årsak er at dagens beste jordbruksarealer også var de beste områdene for dyrking og bosetning i fortida. Jordbruksområdene er derfor svært rike på arkeologiske kulturminner.

Skadene skyldes dessuten nye driftsmetoder i jordbruket. Tusenvis av arkeologiske kulturminner gikk tapt i løpet av det første store hamskiftet i jordbruket, før 1950. Etter andre verdenskrig økte omfanget av skader som følge av nye maskiner, arealsammenslåing, bakkeplanering, nydyrking og drenering.

Etter at traktoren overtok for hesten har pløyedybden økt, og jorda presses sammen av tyngre maskiner. Det fører også til at større jordvolumer forflyttes, og materiale fra jordsmonnet spres i større grad. Samtidig ser ikke bonden lenger hva som pløyes opp. Derfor har tallet på innleverte arkeologiske funn gått ned, selv om flere oldsaker trolig blir pløyd opp. 

Også husbygging, industri og veianlegg, bidrar til at kulturminner skades eller forsvinner. Andre viktige skadefaktorer er:

  • stor økning i skogsbilveier
  • kommuner eller privatpersoner som setter igang byggeprosjekter eller lignende uten at varslingsrutiner og planlegging er ivaretatt
  • bevisst hærverk

Sterkt rettsvern gir ikke tilstrekkelig beskyttelse

Kulturminneloven (§3) gir arkeologiske kulturminner et sterkt rettsvern. Den setter forbud mot å "sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje"

Men rettsvernet alene viser seg ikke å være tilstrekkelig til å gi kulturminnene nødvendig beskyttelse. Miljøkriminalitet i form av ulovlige inngrep mot fredete kulturminner skjer både tilsiktet og utilsiktet.

Det er fylkeskommunene som har ansvaret for å ta vare på de arkeologiske kulturminnene.

Tilskuddsmidler til utgifter ved arkeologiske undersøkelser

I mindre landbrukssaker og saker der privatpersoner planlegger mindre arbeid på egen eiendom, for eksempel oppføring av enebolig eller garasje til eget bruk, graving for vann og avløp eller opparbeiding av ny adkomst, er det ingen grunn til å bekymre seg for å bli pålagt urimelige utgifter til arkeologiske undersøkelser. Staten dekker kostnader til slikt arbeid for mindre, private tiltak.

Fylkeskommunen, Sametinget eller Riksantikvaren vil informere deg om hvilke rettigheter du har, og veilede deg i forhold til en eventuell søknadsprosess i tråd med kulturminnelovens bestemmelser.

Har man de tillatelsene som kreves for å gjennomføre et arbeid, og det dukker opp automatisk fredete arkeologiske kulturminner som ikke tidligere har vært kjent, må man ta kontakt så raskt som mulig med kulturminneansvarlig i fylkeskommunen eller Sametinget. Normalt skal slike saker behandles raskt uten vesentlig opphold i arbeidet eller kostnader for tiltakshaver.

Bedre registre som verktøy i arealplanlegging

Når bruken av arealer skal endres må vi ta hensyn til de arkeologiske kulturminnene, hvis de ikke skal gå tapt. I kulturminnedatabasen Askeladden som driftes av Riksantikvaren, finnes det oppdaterte registre som gir en oversikt over arkeologiske kulturminner.