Norge som lavutslippssamfunn

Publisert av Miljødirektoratet

Det er mulig å redusere klimagassutslippene i Norge ned til mellom ett til to tonn CO2 per person i 2050. Det forutsetter at hele verden gjennomfører en ambisiøs klimapolitikk.

Miljødirektoratets rapport Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling, ofte kalt lavutslippsrapporten, viser hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn i 2050. Rapporten viser hvilke muligheter hver sektor i Norge har for å redusere klimagassutslippene sine fram mot 2030.

Norge og togradersmålet

Dersom verden skal overholde togradersmålet, må vi innen 2050 redusere klimagassutslippene våre med 60-80 prosent i forhold til hva utslippene var i 1990. Utslippene må reduseres betydelig mer mot slutten av århundret. Dette skriver FNs klimapanel i sin femte hovedrapport.

Hvis Norge reduserer utslippene tilsvarende verdensgjennomsnittet, kan vi slippe ut mellom 10-20 millioner tonn CO2-ekvivalenter totalt i 2050. I 2015 var utslippene i Norge til sammenligning 53,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

CO2-ekvivalenter

Benevning som brukes for å kunne sammenligne de ulike klimagassenes evne til å varme opp atmosfæren. Klimagassene regnes om til CO2-verdier som kalles CO2-ekvivalenter.

GWP (globalt oppvarmingspotensial) brukes som omregningsfaktor.

Les mer om GWP og drivhuseffekten

Om man legger til grunn at vi blir 6,6 millioner nordmenn i 2050, kan hver person slippe ut mellom 1,5-3,1 tonn CO2-ekvivalenter per år.

I dag slipper en gjennomsnittlig nordmann ut ti tonn CO2-ekvivalenter per innbygger, mens gjennomsnittet for verden er sju tonn CO2-ekvivalenter per år.

Figuren under viser norske klimagassutslipp i 2015, og en mulig fordeling av norske utslipp av klimagasser i 2050. Figuren for 2050 viser utslippene dersom de er ett tonn per innbygger og to tonn per innbygger. 

Mer fornybar energi

Dersom vi skal redusere klimagassutslippene, må vi erstatte nok av den fossile energibruken vår med fornybar energi. Også energieffektivisering gjør det mulig å bruke mindre fossil energi.

Kraftproduksjonen på land i Norge er allerede fri for klimagassutslipp fordi vi bruker vannkraft. Norge har derfor vanskeligere for å redusere utslippene gjennom energieffektivisering i forhold til land med fossil kraftproduksjon.

Norge har derfor færre rimelige klimatiltak å velge mellom enn mange andre land.

Avhengig av ambisiøs klimapolitikk i hele verden

Hvis ikke landene rundt oss også fører en ambisiøs klimapolitikk, vil det være svært krevende for Norge å komme ned på så lave utslippsnivåer som ett til to tonn CO2-ekvivalenter per innbygger i 2050.

Ny klimaforpliktelse for Norge

Klima- og miljødepartementets oppdrag til Miljødirektoratet innebar at rapporten skulle bidra med faglige innspill til ny klimaforpliktelse for Norge. Første kvartal 2015 meldte Norge inn sitt foreløpige mål for reduksjon av klimagasser for perioden etter 2020.

I februar 2015 varslet Stortinget at Norge vil gå i dialog med EU om å inngå en avtale om et felles klimamål på minst 40 prosent utslippsreduksjoner i 2030 sammenlignet med 1990-nivået.

Taktskifte nødvendig

I 2010 lanserte gruppa Klimakur 2020 - ledet av Miljødirektoratet - en utredning av tiltak for å redusere klimagassutslippene i Norge med 15 til 17 millioner tonn – hvor to tredeler ble tatt innenlands.

Mye har endret seg på disse årene: I 2010 fantes det for eksempel bare et fåtall elbiler i Norge, mens vi i dag har over 35 000 el-biler på norske veier. Solenergi var på samme måte en sjeldenhet for fem år siden, mens vi i dag ser eksempler på at sol og vind konkurrerer med fossil kraftproduksjon. Det viser at utviklingen av teknologi som kan utløse store utslippsreduksjoner, kan skje raskt.

Samtidig kan infrastruktur som veier og bygninger bli stående lenge. Det viser at vi allerede nå må ta hensyn til klima når vi tar beslutninger som har betydning for utslippene i framtida.

Mulig å nå lavutslippssamfunnet

Tiltakene i rapporten er sortert ut fra kostnad – hvor mye det vil koste å redusere ett tonn klimagasser – og hvor krevende tiltakene vil være å gjennomføre. Miljødirektoratet skisserer tre pakker med tiltak ut fra hvilken utslippsambisjon vi velger i 2030:

  • Vi kan nesten bare velge tiltak som har en antatt kostnad på under 500 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. Dette er tiltak som er lite krevende å gjennomføre
  • Vi kan i tillegg gjennomføre tiltak med antatt kostnad mellom 500-1500 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. Dette er tiltak som er mer krevende
  • Vi kan gjennomføre tiltak som antas å ha kostnader over 1500 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. Dette er tiltakene som er de mest krevende

2030 og 2050

Analysen viser at klimagassutslippene i Norge kan reduseres med mellom 14–43 prosent i 2030, sammenlignet med 1990, avhengig av hvilken tiltakspakke man velger.

Analysen viser at det er mulig å redusere utslippene av klimagasser i Norge med mellom 76–86 prosent – til mellom 7–12 millioner tonn i 2050.

Erstatte fossil energi

Det finnes mange tiltak som kan redusere utslippene i hver sektor:

  • Den raske teknologiutviklingen innen transport gjør at vi kan få en nesten utslippsfri transportsektor i 2050. Det forutsetter at de siste bensin- og dieselbilene selges innen 2030. I tillegg må betydelig større deler av godstrafikken flyttes fra vei til bane og båt
  • Det er allerede gjennomført mange tiltak for å redusere utslippene fra industrien. Men ettersom vi skal fortsette å produsere mye inn i framtida, vil utslippene fra industri trolig ikke komme ned i null. Her er vi avhengig av CO2-fangst og –lagring eller nye produksjonsformer.
  • Utslippsreduksjoner i olje- og gassektoren er kostbare per tonn klimagasser som blir redusert. Dype utslippskutt vil kreve elektrifisering av både nye og eksisterende felt. Rapporten har ikke vurdert reduksjoner i norsk oljeproduksjon, og dagens teknologi er lagt til grunn.
  • Store utslippsreduksjoner i jordbrukssektoren er krevende, fordi behovet for matproduksjon vokser med en økende befolkning. Redusert kjøttforbruk kan redusere utslippene noe.