CO2-avgift

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

CO2-avgiften er - sammen med kvotesystemet - ett av de viktigste virkemidlene i klimapolitikken i Norge. I dag er over 80 prosent av Norges samlede klimagassutslipp omfattet av CO2-avgift eller kvotesystemet. Noen områder, som for eksempel jordbruk, er stort sett fritatt for CO2-avgift.

CO2-avgiften er, i tillegg til kvotesystemet, ett av Norges viktigste virkemidler for å redusere utslippene av klimagasser.

Begge ordningene innebærer at det settes en pris på utslipp av CO2.

CO2-avgiften er en avgift som i hovedsak pålegges ikke-kvotepliktige utslipp av CO2, og avgiftssatsene bestemmes av Stortinget. Prisen på klimakvotene bestemmes av markedet.

CO2-avgiften varierer og kan fritas

Avgiftene på CO2 varierer fra ca. 29 kr per tonn CO2-ekvivalenter (naturgass som brukes av kvotepliktig industri) til over 430 kr per tonn CO2-ekvivalenter (naturgass som brukes på sokkelen).

Enkelte sektorer eller områder er fritatt fra CO2-avgiften (for eksempel jordbruk), og noen har redusert avgift (for eksempel fiske og fangst).

CO2-avgift på fossil gass

Avgiftssatsen på fossil gass, naturgass og flytende propan (LPG) utgjør nå over 420 kroner per tonn CO2. Dersom fossil gass eller LPG brukes i produksjon i landbasert industri som er omfattet av kvotesystemet, vil CO2-avgiften enten reduseres eller i praksis falle bort.

Inntil videre har følgende industrielle prosesser og sektorer avgiftsfritak for fossil gass:

  • kjemisk reduksjon eller elektrolyse
  • metallurgiske og mineralogiske prosesser
  • veksthusnæringen (belysning av planter og oppvarming av veksthus)
  • fiske og fangst i fjerne og nære farvann
  • skip i utenriks sjøfart
  • gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart
  • offshorefartøy

CO2-avgift for bensin og mineralolje

CO2-ekvivalenter

Benevning som brukes for å kunne sammenligne de ulike klimagassenes evne til å varme opp atmosfæren. Klimagassene regnes om til CO2-verdier som kalles CO2-ekvivalenter.

GWP (globalt oppvarmingspotensial) brukes som omregningsfaktor.

Les mer om GWP og drivhuseffekten

Avgiftssatsen på bensin utgjør nå over 400 kr per tonn CO2-ekvivalenter. Det samme gjelder mineralolje som benyttes i ordinære kjøretøy. I de aller fleste tilfeller er dette det vi kaller for diesel. Som mineralolje anses blant annet parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje og fyringsolje. Treforedlings-, sildemel- og fiskemelindustrien betaler redusert CO2-avgift for mineralolje.

Klimakvoter og CO2-avgift i sammenheng

Klimakvotesystemet ses i sammenheng med CO2-avgiften, slik at bedrifter i hovedsak skal unngå å betale for utslippene sine to ganger. Et mineralsk produkt som brukes i kvotepliktig landbasert industri er for eksempel omfattet av en refusjonsordning for CO2-avgiften.

Andre avgifter

For drivstoff som skal benyttes i kjøretøy som kjører på offentlig vei, skal det betales veibruksavgift i tillegg til CO2-avgiften. Veibruksavgiften skal kompensere for kostnadene samfunnet påføres i form av ulykker, kø, støy, veislitasje samt andre helse- og miljøskadelige utslipp enn CO2.

For mineralolje kommer en grunnavgift i tillegg til CO2-avgiften. Grunnavgiften ble innført i sammenheng med en tidligere økning av el-avgiften. Intensjonen var å unngå en miljømessig uheldig favorisering av mineraloljer på bekostning av elektrisitet.