Tiltak for å redusere klimagassutslipp i Norge

Publisert av Miljødirektoratet Read in English

CO2-avgiften og kvotesystemet er noen av de viktigste virkemidlene Norge bruker for å redusere klimagassutslipp.

Klimagassutslipp kommer fra mange forskjellige kilder og krever ofte mer omfattende virkemidler enn mye annen forurensning.

Virkemidler for å redusere klimagassutslipp

I mange tilfeller er offentlige prosjekter for å redusere klimagassutslipp kategorisert som såkalte strukturelle tiltak. Det vil si tiltak som ikke nødvendigvis fører til noen stor utslippsreduksjon alene, men som i stor grad fungerer som et premiss for andre tiltak og virkemidler.

Bygging av jernbane, sykkelveier og offentlig kommunikasjon er eksempler på strukturelle tiltak.

Størsteparten av de norske klimagassutslippene er i dag omfattet av virkemidler for å begrense utslippene. Foreløpig er det ingen tiltak eller virkemidler som er rettet direkte mot å redusere klimagassutslipp fra jordbruket, som utgjør nesten ni prosent av de nasjonale utslippene.

Se filmen fra klimafilm.no om hvilke klimatiltak vi kan gjøre i Norge.

CO2-avgift dekker ca. 50 prosent av utslippene

I Norge dekker CO2-avgifter litt over halvparten av de samlede klimagassutslippene. Både bensin, autodiesel, parafin, fyringsolje og naturgass omfattes av CO2-avgift.

Klimakvoter

  • Én klimakvote tilsvarer utslipp av ett tonn karbondioksid (CO2)
  • Å kjøpe klimakvoter innebærer å kjøpe tillatelse til å slippe ut klimagasser
  • Fastlandsindustrien, olje- og gassvirksomheten og luftfarten har plikt til å kjøpe kvoter for sine utslipp
  • Alle andre kan frivillig velge å kjøpe kvoter for sine utslipp

EUs kvotesystem for industrien

Store deler av norsk landbasert industri og hele olje- og gassindustrien er inkludert i det norske kvotesystemet for industrien, som er en del av EUs kvotesystem. Dette kvotesystemet omfatter ca. 50 prosent av de norske utslippene.

Kvotepliktige utslipp inkluderer CO2 fra all kvotepliktig industri, N2O fra kunstgjødselproduksjon og CO2 og PFK fra aluminiumproduksjon.

Utslipp som omfattes av kvoteplikt, må det i hovedsak ikke betales CO2-avgift for. Ett unntak er CO2-utslipp fra olje- og gassutvinning, som både er belagt med kvoteplikt og avgift.

Fra 2012 ble luftfart innenfor EU også inkludert i kvotesystemet.

Kyotoprotokollen var første bindende klimaavtale

Kyotoprotokollen, eller Kyotoavtalen, var den første juridisk bindende internasjonale klimaavtalen med tallfestede utslippsforpliktelse for flere land. Avtalen ble forhandlet fram i 1997 og trådte i kraft i 2005. Industrilandene forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med fem prosent fra 2008 til 2012.

Vi er nå inne i den andre perioden med forpliktelser, som skal vare fra 2013 til 2020. Norge har forpliktet seg til at de norske utslippene i denne perioden i gjennomsnitt skal være 16 prosent lavere enn i 1990. Kyotoprotokollen har aktualisert bruken av sterke virkemidler for å redusere utslippene av klimagasser.

Forurensningsloven hindrer forururensning

Forurensningsloven er et miljøpolitisk virkemiddel som brukes for å hindre forurensning. All forurensning er forbudt etter Forurensningsloven, og alle virksomheter som har utslipp, må søke miljømyndighetene om utslippstillatelse, som gis på bestemte vilkår. Store deler av transportsektoren er unntatt fra lovens bestemmelser.

I klimasammenheng brukes forurensningsloven først og fremst til å regulere utslipp av andre klimagasser enn CO2. Unntaket var behandlingen av utslippstillatelser for bygging av gasskraftverk ved Kårstø, Kollsnes, Skogn og energianlegget ved LNG anlegget på Melkøya ved Hammerfest. Fylkesmannen setter krav til uttak av gass for å redusere utslippene av metan fra avfallsfyllinger etter Forurensningsloven.

Forurensningsloven setter krav om at industrien må finne systemer for å kontinuerlig vurdere hvordan de skal oppnå mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene.

Energistyringssystemet skal være i samsvar med norsk standard for energiledelse og inngå i bedriftens internkontroll. Redusert energibruk vil redusere virksomhetens klimagassutslipp fra fossile energibærere.

Engangsavgift, elbiler og biodrivstoff

Fossile drivstoff er omfattet av CO2-avgiften. Andre virkemidler for å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren er:

  • Engangsavgiften på biler har fått en "CO2-komponent" som gjør avgiften mindre for biler med lave CO2-utlipp, og høyere for biler med større CO2-utslipp
  • Kjøp og bruk av elektriske biler og hybridbiler er fritatt for flere avgifter og omfattes av flere fordeler: For elbiler betales det ikke engangsavgift, merverdiavgift, drivstoffavgift og bompenger. Det gis også andre fordeler, som å kjøre gratis i kollektivfelt og gratis parkering. I tillegg er årsavgiften lavere både for elbiler og hybridbiler
  • Fra 2010 har det vært krav om minst 3,5 prosent biodrivstoff i det samlede salget av bensin og drivstoff i Norge. Fra 1. januar 2017 er kravet 7 prosent.

Fluorholdige gasser (f-gasser)

  • Finnes ikke naturlig i atmosfæren, men framstilles industrielt eller dannes i industriprosesser
  • Brukes for eksempel som kjølemedier, som isolatorer i høyspentutstyr, som brannslukningsmidler og til produksjon av isolasjonsskum
  • Har som regel sterk drivhuseffekt og noen f-gasser har også svært lang levetid i atmosfæren

F-gasser er sterke klimagasser

Import av de fluorholdige gassene (heretter F-gasser) HFK og PFK har vært avgiftsbelagt i Norge siden 2003. Gassene blir først og fremst brukt som kjølemedier i kjøle- og fryseanlegg og i varmepumper og luftkondisjoneringsanlegg. Ofte brukes de som erstatning for ozonnedbrytende stoffer som KFK og HKFK.

Gassene har fått ulike avgiftssatser ut fra hvor stort det globale oppvarmingspotensialet er. Avgiftsordningen administreres av Toll- og avgiftsdirektoratet. Et tilsvarende beløp gis i refusjon når gassen leveres til godkjent destruksjonsanlegg etter at den er brukt.

I 2004 ble det innført en refusjonsordning for HFK- og PFK-holdig avfall. Innlevering av slikt avfall til destruksjon gjør at man får utbetalt refusjon. Refusjonen og refusjonssatsen er den samme som avgiften og beregnes på samme måte. I praksis fungerer ordningen som et økonomisk tilskudd til destruksjonen og blir et incentiv for at mer av avfallet destrueres.

Miljødirektoratet administrerer refusjonsordningen, mens Stiftelsen Returgass per i dag er det eneste norske mottaket for slikt avfall.

Kombinasjonen av avgift og refusjon for avfall fungerer som en avgift på utslipp av f-gassene HFK og PFK. Ordningene gjør at utslippene av gasser som er i bruk reduseres, i tillegg til at alternativ teknologi foretrekkes.

I tillegg til den nasjonale avgiften, har Norge også implementert EUs regelverk, som stiller krav til håndtering og bruk av HFK og andre fluorholdige gasser i produkter (Forordning (EC) No 842/2006). Forordningen stiller blant annet kontroll- og kompetansekrav til bruken av HFK, PFK og SF6 i produkter, og forbyr visse bruksområder.

Fluorgassforordningen

EUs forordninger om enkelte f-gasser reguleres gjennom den norske produktforskriften. Formålet med forordningen er å redusere utslippene av HFKer, PFKer og SF6 fra viktige kilder som for eksempel kjøleanlegg, luftkondisjoneringsanlegg og høyspentbrytere.

De viktigste konsekvensene av forordningen er at det stilles krav til lekkasjekontroll og forsvarlig gasshåndtering for de fleste anlegg som inneholder slike gasser. Det er også krav om sertifisering av personell og bedrifter som er i befatning med gassene, samt importrestriksjoner for visse typer produkter og utstyr. Miljødirektoratet fører tilsyn slik at dette etterleves.
Forordningen påvirker ikke det særnorske regelverket for avgift og refusjon.

Investeringsstøtte og klimafond

Investeringsstøtte via Enova og offentlig støtte til forskning er noen av de andre virkemidlene vi har i norsk klimapolitikk. Teknologisenteret ved Mongstad får også støtte for å etablere demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst.

Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging, ofte kalt Klimateknologifondet, skal stimulere til miljøvennlig energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi.

Klimaarbeid i kommunene

Statlige planretningslinjer stiller krav til at kommunene lager klima- og energiplaner.