Ozonreduserende stoffer

Publisert av Miljødirektoratet

Ozonreduserende stoffer er stabile klor- eller bromholdige forbindelser som transporteres uendret opp til stratosfæren før de blir brutt ned. Bruken av slike stoffer er gått kraftig ned de siste 20 årene, både i Norge og i verden forøvrig.

Hvordan bryter ozonreduserende stoffer ned ozonlaget?

Ozonreduserende stoffer er stabile klor- eller bromholdige forbindelser som transporteres uendret opp til stratosfæren før de blir brutt ned. KFK og haloner er for eksempel svært stabile. De når helt opp til stratosfæren hvor UV-strålingen fra sola er så intens at KFK og haloner spaltes.

Mange andre klor- og bromholdige stoffer brytes ned ved jordoverflaten og vil dermed ikke nå opp til stratosfærens ozonlag.

Når stoffene når opp til stratosfæren frigjøres klor fra KFK, og brom fra haloner. Disse frigjorte klor og bromatomene kan reagere med ozon. Et kloratom alene kan spalte store mengder ozon før det bindes i andre kjemiske forbindelser.

Bromholdige forbindelser bryter ned ozon enda mer effektivt enn de klorholdige. 

Ozonreduserende stoffer brytes sakte ned

Til tross for en omfattende reduksjon i bruk av ozonreduserende stoffer tar det tid før konsentrasjonen av klor og brom i stratosfæren går ned. Dette har sammenheng med stoffenes lange levetid i stratosfæren. I tillegg fortsetter utslipp i form av lekkasje fra store mengder eldre kjøleutstyr og isolasjonsprodukter lenge etter at produktene har blitt tatt i bruk. 

Innholdet av klor- og bromkomponenter i atmosfæren ser ut til å ha stabilisert seg og vi kan for enkelte av stoffene måle en viss nedgang av konsentrasjonene. Likevel vil det ennå i mange år være nok av disse stoffene til å gi kraftig nedbrytning av ozon når temperaturene i stratosfæren blir meget lave. Slike ekstremt lave temperaturer i den arktiske stratosfæren var sjeldne tidligere, men dette ser ut til å skje hyppigere.

En mulig årsak til de lave temperaturene i stratosfæren kan være økt drivhuseffekt som forhindrer transport av varme oppover fra atmosfærens lavere luftlag (troposfæren). Effekten av økte utslipp av klimagasser på stratosfærens temperatur og kjemi er imidlertid komplisert og den videre utviklingen av ozonlaget i Arktis er mer usikker enn på lavere breddegrader. 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut