Dannelse og nedbryting av ozon

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Det er balanse mellom dannelse og nedbrytning av ozonlaget i stratosfæren. Utslipp av ozonreduserende stoffer har forstyrret denne balansen.

Nedbrytingen er sterkest ved meget lave temperaturer

Bruk av klor-og bromholdige stoffer som blant annet KFK og haloner har økt konsentrasjonen av klor og brom i atmosfæren. Disse kan bryte ned ozon. Nedbrytingen er mest effektiv ved meget lave temperaturer. Nedbrytingen øker meget sterkt når temperaturen faller under minus 78ºC. Slike temperaturer forekommer relativt ofte om vinteren i stratosfæren over Antarktis og mer sjeldent over Arktis.

Ved disse ekstreme temperaturene dannes polare stratosfæriske skyer. På grunn av sitt utseende kalles de perlemorsskyer.

Klor- og bromholdige stoffer oppkonsentreres på disse skyene. Når sola kommer tilbake om ettervinteren og sollyset treffer skyene, splittes klor- og brommolekylene opp til en aktiv form som er ozonreduserende. Dermed blir ozonlaget tynnere.

Ozonhullet over Antarktis

Ozonnedbrytingen er spesielt omfattende i Antarktis om våren. Da oppstår det et stort område med et meget tynt ozonlag, også kjent som "ozonhullet".

600px-160658main2_OZONE_large_350 [2].png 

Dette satelittbildet fra NASA viser det største ozonhullet som er målt over Antarktis (2006). Kilde: NASA, Wikimedia Commons

Ozonnedbryting i Arktis

Ozonnedbrytingen i Arktis er størst under spesielle klimatiske forhold som kan inntreffe i stratosfæren om ettervinteren og våren. Det dannes en virvel i stratosfæren om vinteren som hindrer innblanding av varmere luft fra mildere breddegrader. Temperaturen i virvelen kan falle til under minus 80ºC.

Slike ekstremt lave temperaturer i stratosfæren er mer sjeldne i Arktis enn i Antarktis. Store områder med et meget tynt ozonlag forekommer derfor i mye mindre grad i nordområdene. Imidlertid rammer økningen i UV-stråling i nordområdene mange flere mennesker enn i det nærmest ubebodde områdene i sør. Forsterkning av drivhuseffekten kan øke faren for dannelse av ozonhull i nordområdene i framtida.