Utslipp og opptak av klimagasser i skog og andre landarealer

Publisert av Miljødirektoratet

Landarealer spiller en viktig rolle for klima, og kan både gi utslipp og opptak av klimagasser. I Norge tar skog og andre landarealer opp like mye klimagasser som halvparten av de totale klimagassutslippene våre.

Netto opptak av klimagasser fra skog og andre landarealer

Når vi regner på hvor mye klimagasser som slippes ut og tas opp fra landarealer i Norge, tar vi med utslipp og opptak fra skog, dyrket mark, beite, bebyggelse, vann og myr, og annen utmark. I tillegg kommer lagring av karbon i treprodukter.

Alt areal i Norge inngår i dette regnestykket.

Dersom vi forvalter landarealene godt, kan vi begrense utslippene og øke opptaket av skadelige klimagasser i atmosfæren. Dermed kan vi redusere Norges samlede utslipp av klimagasser.

I klimagassregnskapet for skog og andre landarealer summeres alle utslipp og opptak fra landarealene i Norge til en totalsum. Nærmere 40 prosent av Norges landareal er dekket av skog.

Som figuren under viser, er opptaket av klimagasser (vist i negative tall) fra skog større enn utslippet fra de andre arealkategoriene.

Dette gjør at det totalt er et nettoopptak av klimagasser fra skog og andre landarealer i Norge.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

I 2014 var dette nettoopptaket 25,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Av dette var opptaket i skog i overkant av 30 millioner tonn CO2, mens utslippet fra de andre arealkategoriene var ca. 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter. De største kildene til klimagassutslipp var utslipp fra jord og vegetasjon i forbindelse med etablering av bebyggelse og oppdyrking av jorden for jordbruksformål. Utslippene fra disse arealene var begge på ca. 2 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Økning i karbonlagring i skog

Siden 1989 har karbon lagret i levende biomasse i skog økt med ca. 38 prosent i Norge. Økningen er et resultat av aktiv skogskjøtsel i perioden etter andre verdenskrig. I perioden 1955-1992 ble det årlig plantet mer enn 60 millioner trær.

Trær som ble plantet i denne perioden, har vært og er delvis fortsatt i sterk vekst. Derfor har karbonopptaket fra skog økt kraftig siden 1990. Avvirkningen – det vil si årlig hogst– har også vært lavere enn tilveksten. Denne har vært stabil på ca. 10 millioner kubikkmeter hvert år.

Utslipp- og opptak i skog og andre landarealer i framtiden

Framskrivinger viser at det forventes en nedadgående trend i opptaket av karbon i skog i Norge i de nærmeste 100 årene 1Det vil bety et lavere netto opptak for sektoren som helhet.

Norges klimagassregnskap

  • Inkluderer alle utslipp og opptak fra nasjonalt territorium, blant annet industri, transport, energibruk, jordbruk og skog og andre landarealer
  • Utslipp fra skip og fly i internasjonal trafikk er ikke med
  • Regnskapet er en sammenstilling av utslippstallene som er rapportert fra de største industribedriftene og av beregninger på grunnlag av produksjon eller forbruk (f.eks. antall tonn solgt fyringsolje) og utslippsfaktorer (f.eks. tonn CO2 per tonn fyringsolje)
  • Fordi sammenstillingen tar tid, ligger siste år med utslippstall ofte tilbake i tid
  • SSB, NIBIO og Miljødirektoratet utarbeider regnskapet i tråd med FNs vedtatte internasjonale retningslinjer for rapportering
  • Norge rapporterer årlig sitt klimagassregnskap til FNs Klimakonvensjon og Kyotoprotokollen

Det reduserte opptaket i skogen er et resultat av at mye av skogen som ble plantet etter andre verdenskrig, vil bli hogstmoden de nærmeste årene. Skog som vokser saktere tar opp mindre karbon, i tillegg til at hogsten er forventet å øke noe, fordi mer av skogen i tilgjengelige områder blir hogstmoden.

Utslipp og opptak av klimagasser

Forenklet kan man si at opptak av klimagasser fra atmosfæren skjer når biomasse (levende vekster som for eksempel skog, gress og kornavlinger) i vekst tar opp og lagrer karbon i jord, røtter, stamme og bladverk gjennom fotosyntesen.

Et utslipp av klimagasser skjer når biomassen forbrennes eller brytes ned naturlig. I tillegg kan bearbeiding av jorda øke nedbrytingen av det organiske materialet i jordsmonnet og gi økt utslipp av CO2. Dette skjer blant annet gjennom arealbruk og arealbruksendringer.

Eksempler på slike arealendringer kan være avskoging på grunn av utbygging, eller drenering av en myr for å skape gode dyrkingsforhold til jordbruket.

Skog og andre landarealer i lavutslippssamfunnet

Skog i Norge vokser sakte på grunn av det kalde, boreale klimaet. For eksempel tar det mellom 60 og 120 år før et tre er hogstmodent. Det betyr at det tar relativt lang tid før effektene av tiltak for å øke opptaket av klimagasser fra skog blir synlige i klimagassregnskapet.

Tiltakene for å øke karbonopptaket i skog må derfor ses i et langsiktig perspektiv.

Det finnes imidlertid utslippsreduserende tiltak som kan få umiddelbare effekter i regnskapet. Eksempler er å redusere uttaket av torv eller omfanget av avskoging.