Utslipp av sot i Norge

Publisert av Miljødirektoratet

Lavere utslipp av sot og andre kortlevde klimadrivere kan bidra til å redusere hastigheten i den globale oppvarmingen. Nyere forskning viser at reduserte utslipp av kortlevde klimadrivere kan bremse oppvarmingen med inntil 0,5 °C innen 2050. Norge har nå for første gang laget en oversikt over hvor utslippene av sot kommer fra.

Sot bidrar til global oppvarming

Sot, metan, ozon nær bakken og noen hydrofluorkarboner (HFK) regnes som kortlevde klimadrivere. De bidrar til global oppvarming og har kort levetid i atmosfæren, fra noen få dager til 15 år. 

Lavere utslipp kan bidra til å begrense global oppvarming

En reduksjon av sot og andre kortlevde klimadrivere kan bidra til å redusere hastigheten i den globale oppvarmingen. Nyere forskning viser at reduserte utslipp av kortlevde klimadrivere kan bidra til å bremse oppvarmingen med inntil 0,5 °C innen 2050. God kunnskap om størrelsen på de norske sotutslippene og hvor de kommer fra er viktig for å kunne redusere utslippene.

Konsekvensene størst i nærheten av utslippene

Fordi sot og andre kortlevde klimadrivere lever kort tid i atmosfæren, rekker de ikke å bli transportert over store avstander. Påvirkningen på  klima, helse og miljø er derfor større i nærheten av utslippskildene enn lenger borte.

Miljødirektoratet undersøker nå hva vi kan oppnå ved å redusere de norske utslippene av kortlevde klimadrivere. En viktig årsak til at Norge bør redusere utslippene av blant annet sot, er vår nærhet til Arktis. Sotutslipp som transporteres til Arktis kan nemlig bidra til  snøsmelting. Når sot avsettes på snø og is blir overflaten mørkere og tar opp mer energi fra sola. Dermed akselerer issmeltingen.

Vedfyring er en av de største kildene til utslipp av sot

Norge slipper ut omtrent 5000 tonn sot per år. Ifølge en rapport fra Arktisk råd er de norske sotutslippene på størrelse med utslippet av sot i de andre nordiske landene. Utslippet per innbygger i Norge er sammenlignbart med det globale gjennomsnittet.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

 

Vedfyring

I Norge er vedfyring en av de største kildene til utslipp av sot. Trenden i utslippene følger hovedsakelig utviklingen i vedforbruket, men utslippet har en noe lavere vekst enn vedforbruket fordi noen velger å bytte ut gamle vedovner med nye rentbrennende ovner. I 2011 var utslippene 18 prosent  høyere enn i 1990.

Traktorer og anleggsmaskiner

Omtrent en fjerdedel av sotutslippene stammer fra motordrevne maskiner som bruker diesel som drivstoff. Utslippene kommer blant annet fra traktorer og anleggsmaskiner. Utslippene fra slike maskiner er mer enn doblet siden 1990.

Skipstrafikk

Innenriks skipstrafikk og fiske er også en stor kilde til utslipp av sot, og utslippene har økt med rundt 10 prosent siden 1990. Utslippstrenden følger forbruket av drivstoff.

Veitrafikk

Utslipp av sot fra veitrafikken utgjør 16 prosent av de totale utslippene og domineres av utslipp fra dieseldrevne kjøretøy. De samlede sotutslippene fra dieseldrevne personbiler har økt kraftig fordi det har blitt flere dieselbiler. Utslippet fra bensinbiler og dieseldrevne tunge kjøretøy har gått ned. Fra 2007 har utslippet blitt redusert for alle kjøretøyskategorier. 

I 2011 var utslippene av sot omlag åtte prosent lavere enn i 1990. Nedgangen skyldes at kjøretøyene bruker mindre drivstoff enn før og at det har kommet strengere krav til eksosutslipp.

Olje- og gass

Sotutslippene fra olje- og gassvirksomheten kommer primært fra fakling av gass og dieseldrevne motorer. Utslippene varierer og viser ingen klar trend.

Industri

De laveste utslippene kommer fra industri. Disse utslippene har gått jevnt og trutt nedover siden 1990. Nedgangen skyldes forbedret teknologi og nedleggelser av industribedrifter.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Internasjonalt samarbeid og handlingsplan mot sot og andre kortlevde klimadrivere

Det er for tiden stort internasjonalt fokus rundt klimapåvirkningen av sotutslipp, og Norge har vært en pådriver for dette arbeidet. Norge deltar aktivt i blant annet følgende samarbeid:

  • Det globale initiativet Climate and Clean Air Coalition to Reduce Short-Lived Climate Pollutants (CCAC). Norge undertegnet initiativet i 2012.
  • Norge er med på å lede arbeidsgrupper under Arktisk råd som ser på ulike avbøtingstiltak for kortlevde klimadrivere og på vedfyring spesielt (ACAP).
  • De nordiske landene ønsker i fellesskap å styrke innsatsen for å redusere utslippene av kortlevde klimadrivere, og de nordiske miljøvernminstrene kom med en felleserklæring våren 2012 (Svalbard deklarasjonen).  

Norsk handlingsplan

Miljødirektoratet arbeider med å lage en handlingsplan for utslippsreduksjoner av sot og andre kortlevde klimadrivere. Dette gjør Miljødirektoratet i samarbeid med en rekke fagmiljøer.

Kilder til sot slipper også ut stoffer som kan virke avkjølende på klima. Miljødirektoratet vurderer nå hva den samlede klimaeffekten av ulike utslippsreduserende tiltak er. Handlingsplanen vil anbefale tiltak og virkemidler som kan gi effektive utslippskutt før 2030.