Metan (CH4)

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Metan er den nest største bidragsyteren til menneskeskapte klimagassutslipp etter CO2 og utgjør i underkant av 10 prosent av de totale klimagassutslippene i Norge. Jordbruk står for halvparten av metanutslippene våre.

Metanutslippene fra jordbruk kommer nesten utelukkende fra husdyrhold. Fordøyelsesgasser fra ku og sau er den største kilden til utslipp, mens gjødselhåndtering står for en mindre del av utslippene.

Metanutslippene fra jordbruket gikk ned med omtrent 1,6 prosent fra 1990 til 2016.

  • Les mer om klimagassutslipp fra jordbruk
    info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Utslipp fra avfallsdeponier redusert

Størrelsen på utslippene av metan fra avfallsdeponier avhenger av hvor mye avfall som tidligere har blitt deponert og hvor mye metan som tas ut fra deponiene.

I 2016 stod avfallsdeponier for 20 prosent av norske metanutslipp. Mengden avfall som deponeres har gått betydelig ned siden 1990, og uttaket av metan fra deponiene har økt. Utslippene av metan fra avfallsdeponier ble dermed redusert med 50 prosent fra 1990 til 20161.

Olje og gass og transport

Metan er hovedbestanddelen i naturgass, og finnes også i de fleste andre fossile energibærere. Utslipp fra utvinning, distribusjon og forbrenning av fossile brensler er derfor også viktige kilder til metanutslipp.

Rundt 15 prosent av de norske metanutslippene kommer fra olje- og gassvirksomhet. Metanutslippene fra transport utgjør ca. fire prosent av totale metanutslipp, og utslippene fra transport er mer enn doblet siden 1990. Hovedårsaken er økt bruk av gass i ferge- og skipsfarten.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Tallene for avfallsdeponigass er inkludert i "Andre kilder" i 2016.

Hva forventer vi i framtida?

Ifølge den siste referansebanen fra Perspektivmeldingen 2017, forventes det at utslippene av metan vil avta fram mot 2020 og ytterligere framover mot 2030.

Fram mot 2020 anslås utslippene fra jordbruket å avta som en følge av bortfallet av eksportsubsidiene til ost. På lengre sikt anslås jordbruksutslippene å gå litt opp, som følge av at produksjon antas å holde følge med befolkningsutviklingen.

Videre fall i metanutslippene henger blant annet sammen med avtakende utslipp fra avfallsfyllinger.

Framskrivingen er ikke et uttrykk for en villet utvikling, men mer en forventet utvikling uten at nye virkemidler vedtas.

Overvåker konsentrasjonen av metan

De norske målestasjonene på Zeppelinfjellet på Svalbard og Birkenes i Aust-Agder er en del av et større nettverk av målinger for å overvåke trendene i konsentrasjonen av metan i atmosfæren. I 2016 ble det målt rekordhøye nivåer av metan på disse stasjonene. Både globalt og på disse stasjonene økter metankonsentrasjonen for hvert år, og den totale økningen siden før den industrielle revolusjonen er på hele 150 prosent2

Lever kortere i atmosfæren

Metan lever i omtrent 12 år i atmosfæren etter at den slippes ut, og er derfor en av de såkalte kortlevde klimadriverne.