Klimagassutslipp fra olje og gass

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Olje og gass gir store utslipp av klimagasser - både under produksjonen og når produktene brennes. Produksjon av olje og gass er den største kilden til klimagassutslipp i Norge etter transport.

Olje-01.jpg

Størst utslipp fra energiproduksjon

Norske klimagassutslipp fra olje- og gassvirksomhet kommer fra utvinning av olje og gass på kontinentalsokkelen og prosessering av gassen i landanlegg (Sture, Kollsnes, Nyhamna (Ormen Lange-feltet), og Hammerfest LNG-anlegg (Snøhvit-feltet)).

I tillegg omfattes indirekte utslipp fra råoljeterminalen på Mongstad og ilandføringsanlegget på Kårstø.

Størsteparten av utslippene kommer fra gassturbiner som skaffer energi til plattformene når olje og gass produseres ute på sokkelen. Nest størst er utslippene fra fakling, som er brenning av gass og olje som ikke kan utnyttes ved blant annet produksjonsstans og uhell. Bruk av flyttbare rigger gir også utslipp.

Figuren under viser utslippene fra olje- og gassvirksomhet i 2015

petroleum_utslipp_2015_skjerm-01.jpg sammen med Norges totale klimagassutslipp. 

 

Klimagassutslipp fra olje og gass har økt kraftig

Klimagassutslippene fra olje- og gassvirksomheten har økt kraftig siden 1990-tallet. Økningen henger sammen med at flere nye innretninger har kommet i drift.

Utslippene forventes å holde seg omtrent på dagens nivå

Utslippene fra olje- og gassektoren er forventet å fortsette å stige frem til 2020, ifølge framskrivningene i Nasjonalbudsjettet for 2015. Utslippene er da forventet å ligge på et nivå i underkant av 16 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Økningen skyldes blant annet at mange felt nærmer seg den siste delen av produksjonsfasen, som er mer energikrevende. Utslippene fra eksisterende innretninger forventes å være tilnærmet like dagens utslipp.

Samtidig oppdages det også stadig nye olje- og gassfelt på norsk sokkel. Nye felt, som ikke er planlagt elektrifisert, vil også startes opp. Gass, som krever mye energi når den skal transporteres i rør til andre land i Europa, vil også bli en større andel av produksjonen.

CO2-avgift og kvotesystem

Hovedvirkemiddelet for å redusere utslipp av CO2 fra norsk olje- og gassvirksomhet er CO2-avgiften, som ble innført i 1991. Avgiften ga mer bevissthet rundt energieffektivisering på sokkelen, og flere kostnadseffektive tiltak for å redusere CO2-utslippene ble satt gjennomført.

Etableringen av kvotesystemet fra 2005 gjaldt i første omgang anleggene på land, med unntak av Hammerfest LNG. I 2008 ble også petroleumssektoren offshore, inkludert Hammerfest LNG, underlagt kvoteplikt. Kvoteplikten innebærer at petroleumssektoren, i tillegg til CO2-avgiften, også må levere inn kvoter tilsvarende CO2-utlisppene.

Stort potensial for utslippsreduksjoner

Potensialet for å redusere utslippene fra olje- og gassvirksomheten er stort, men kostnadene kan også være høye. Gjennom arbeidet med Klimakur 2020 (2009) ble det beregnet tiltak som til sammen har et potensial for utslippsreduksjoner på rundt 5,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020.

I rapporten Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030 presenterer Miljødirektoratet tiltak som er aktuelle for olje- og gassektoren fram mot 2030. Her finner man også igjen en del av tiltakene fra Klimakur 2020. Tiltakene strekker seg fra billige og lett tilgjengelige tiltak til dyre og krevende.

Blant tiltakene som vil være enklest å gjennomføre er:

  • Enkelte energieffektiviseringstiltak
  • Tiltak for å redusere fakling
  • Elektrifisering av noen nye innretninger. Helelektrifisering av eksisterende innretninger vil være et mer krevende tiltak.

Energieffektivisering

Energieffektivisering kan skje gjennom:

  • Prosessoptimalisering og driftsforbedringer som gir redusert energibruk
  • Fakkelgassgjenvinning
  • Samordning av energiproduksjon mellom plattformer eller felt. Eksempler på dette er feltene Snorre, Gullfaks, Oseberg og Ekofisk, som delvis har samordnet kraftforsyning innenfor de respektive feltene

Elektrifisering

En måte å fjerne noe av utslippene fra energiforsyning til sokkelen, er å erstatte gassturbinene med strøm fra land, overført med kabler. Elektrifisering kan omfatte delvis elektrifisering eller helelektrifisering av energiproduksjonen ved kraft fra land. Kraften kan enten kobles til en enkelt produksjonsenhet eller til et helt område.

I dag er feltene Troll A, Gjøa, Goliat, Ormen Lange og Valhall elektrifisert. Det er også besluttet å elektrifisere Martin Linge. En områdeløsning for kraft fra land er også bestemt for Johan Sverdrup og tre andre felt på Utsirahøyden. Flere av landanleggene er delvis elektrifisert.

Ved å elektrifisere nye innretninger fra oppstart unngår man nye store punktutslipp med lang levetid som vil bli dyre å elektrifisere senere.

Fangst og lagring av CO2

Å fange CO2 fra avgass ved forbrenning er noe mer komplisert enn fra naturgass, men dette er likevel aktuelle tiltak for blant annet gasskraftverk.

I mai 2012 åpnet testsenteret for CO2-fangst fra Mongstad - CO2-Technology Test Centre Mongstad.