Klimagassutslipp fra jordbruk

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Jordbruk er den fjerde største kilden til klimagassutslipp i Norge.

Jordbruk_2017-01.jpg

Stabile utslipp fra jordbruket

Siden 1990 har utslippene av klimagasser fra jordbruket gått ned med i overkant av 5 prosent. Årsaken er mindre bruk av nitrogenholdig mineralgjødsel, bruk av mer kraftfor og bedre utnyttelse av melkeproduksjonen.

Det er imidlertid stor usikkerhet rundt beregningen av utslippene fra jordbruket - spesielt utslipp av lystgass fra jord.

Figuren under viser utslippene fra jordbruk i 2015 sammen med Norges totale klimagassutslipp.

jordbruk_utslipp_2015_skjerm-01.jpg

Metan fra husdyr og lystgass fra gjødsel

Jordbruket er den viktigste kilden til utslipp av metan og lystgass. Det meste av metanutslippene kommer fra dyrenes fordøyelse, spesielt fra drøvtyggere. Resten kommer fra lagring av husdyrgjødsel.

Størsteparten av utslippene av lystgass fra jordbruk kommer fra spredning av kunst- og husdyrgjødsel. Hvor store utslippene er, påvirkes av hvordan jorda bearbeides og hva som dyrkes, i tillegg til fuktighet, oksygeninnhold og temperatur i jorda. Resten av lystgassutslippene fra jordbruk kommer hovedsakelig fra dyrkede myrer, nedbrytning av vekstrester som halm i jorda og gjødsellagring.

Mindre CO2-utslipp

I tillegg kommer utslipp av CO2 fra forbrenning av olje til oppvarming og diesel til landbruksmaskinene som blir plassert i energisektoren. Kalking og spredning av mineralgjødselet urea gir også CO2-utslipp.

Jordbruk har også utslipp av CO2 på grunn av nedbrytning og tap av karbon på grunn av dyrking av jord men dette er ikke inkludert som jordbruksutslipp i det nasjonale klimaregnskapet.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Hva forventer vi framover?

I klimameldingen Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk  forventes det at utslippene fra jordbruket vil holde seg relativt stabile framover. Dersom den økte etterspørselen etter mat på grunn av befolkningsvekst gir mer matproduksjon i Norge, kan utslippene øke. Mer import av mat eller fôr vil i stedet gi økte utslipp i utlandet.

Mange tiltak mot forurensning fra jordbruk 

Tiltakene for å redusere utslipp fra jordbruk har først og fremst vært rettet mot å redusere forurensning og avrenning til vassdrag, og har derfor bidratt lite til å redusere klimagassutslipp.

Samtidig kan flere av virkemidlene som skal redusere avrenning av nitrat til vann, også bidra til reduserte utslipp av lystgass.

Enova og Landbruks- og matdepartementet gir støtte til utbygging av biogassanlegg, som kan redusere utslippene av metan og lystgass fra jordbruket.

Tiltak i klimameldingen

Regjeringen vil bidra til utvikling av biogass i Norge, blant annet gårdsbaserte biogassanlegg og store sambehandlingsanlegg for husdyrgjødsel og avfall. Regjeringen ønsker i tillegg å revidere forskriften om nydyrking slik at også hensynet til klima blir gjenspeilet.

Jordbruk i lavutslippssamfunnet

Målet for jordbruket i et lavutslippssamfunn er å produsere mat på den mest effektive og bærekraftige måten som gir lavest mulig utslipp av klimagasser.

Rapporten Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling inneholder tiltak med en reduksjonspotensial på drøyt 0,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2030.

Som en oppfølging av rapporten, kom Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i 2017 med en kostnadsanalyse som viser fem lønnsomme tiltak i jordbrukssektoren som tilsammen kan redusere klimagassutslippene med opptil 900 000 tonn CO2-ekvivalenter.

De fem tiltakene er:

  • Økt utnyttelse av husdyrgjødsel til biogassproduksjon
  • Redusert produksjon og konsum av storfekjøtt – erstattes med frukt, grønt og fisk
  • Redusert produksjon og konsum av storfekjøtt – erstattes med svinekjøtt
  • Redusert matsvinn
  • Stans i nydyrking av myr

Av de fem tiltakene har biogassproduksjon med husdyrgjødsel som råvare den høyeste kostnaden. Redusert produksjon og konsum av storfekjøtt, er tiltaket som gir klart størst reduksjon i klimagassutslipp, i tillegg til at tiltaket er rimelig.

Rapporten Landbruk og klimaendringer fra februar 2016 gir en vurdering av om norsk klimapolitikk for landbrukssektoren fanger opp utfordringene i FNs klimapanels femte hovedrapport. Denne rapporten var også et grunnlag for vurdering av klimatiltak i jordbruksmeldingen Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling – en fremtidsrettet jordbruksproduksjon.