Klimagassutslipp fra jordbruk

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Jordbruk er en viktig kilde til klimagassutslipp i Norge. I 2016 utgjorde utslippene fra jordbruket litt mer enn åtte prosent av de totale klimagassutslippene.

Stabile utslipp fra jordbruket

Siden 1990 har utslippene av klimagasser fra jordbruket gått ned med i overkant av fem prosent. Viktige årsaker er mindre bruk av nitrogenholdig mineralgjødsel, mer bruk av  kraftfôr og bedre utnyttelse av melkeproduksjonen.

Det er imidlertid stor usikkerhet rundt beregningen av utslippene fra jordbruket – dette gjelder spesielt utslipp av lystgass fra jord.

Figuren under viser utslippene fra jordbruk i 2016 sammen med Norges totale klimagassutslipp.

 

 jordbruk_utslipp_2016_skjerm-01.png

 

Klimagassutslippene fra jordbrukssektoren blir beregnet med metodikk anbefalt av FNs klimapanel (IPCC). Du kan lese mer om utslippstrender og beregningsmetoder brukt i det norske klimaregnskapet for jordbrukssektoren i denne rapporten, som er en del av Norges utslippsrapportering av klimagasser til FNs klimakonvensjon og til Kyotoprotokollen.

Metan fra husdyr og lystgass fra gjødsel

Jordbruket er den viktigste kilden til utslipp av både metan og lystgass. Det meste av metanutslippene kommer fra dyrenes fordøyelse, spesielt fra drøvtyggere. Resten kommer fra lagring av husdyrgjødsel.

Størsteparten av utslippene av lystgass fra jordbruk kommer fra spredning av kunst- og husdyrgjødsel. Hvor store utslippene er, påvirkes av hvordan jorda bearbeides og hva som dyrkes, i tillegg til fuktighet, oksygeninnhold og temperatur i jorda. Resten av lystgassutslippene fra jordbruket kommer hovedsakelig fra dyrkede myrer, nedbrytning av vekstrester som halm i jorda og gjødsellagring.

CO2-utslipp fra jordbruk

Kalking og spredning av mineralgjødselet urea gir et mindre utslipp av CO2 fra jordbrukssektoren. I tillegg kommer utslipp av CO2 fra forbrenning av olje til oppvarming og diesel til landbruksmaskiner. I klimagassregnskapet regnes disse utslippene inn under energisektoren.

Oppdyrking av myr fører også til utslipp av CO2 gjennom nedbrytning og tap av karbon . Dette inngår ikke som utslipp fra jordbruk i det nasjonale klimaregnskapet, men rapporteres årlig til FNs klimakonvensjon og til Kyotoprotokollen under kategorien LULUCF (Land Use, Land Use Change and Forestry).

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Hva forventer vi framover?

Dersom den økte etterspørselen etter mat på grunn av befolkningsvekst gir mer matproduksjon i Norge, kan utslippene fra jordbruket øke. Mer import av mat eller fôr vil i stedet gi økte utslipp i utlandet.

I Perspektivmeldingen 2017 forventes det at utslippene fra jordbruket holder seg relativt stabile framover. Framskrivningene er basert på vedtatt klimapolitikk i tråd med internasjonale retningslinjer.

Miljødirektoratet utarbeider framskrivinger av utslipp fra jordbruket basert på aktivitetsdata fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Aktivitetsdataene bygger på at dagens landbrukssubsidier og tollvern videreføres, men at støtte til eksport av ost bortfaller fra 2020, noe som gjenspeiles i en forventet utslippsreduksjon.

På lengre sikt anslås jordbruksutslippene å gå litt opp, som følge av at matproduksjon antas å holde følge med befolkningsutviklingen.

Mange tiltak mot forurensning fra jordbruk 

Tiltakene for å redusere utslippene fra jordbruket har først og fremst vært rettet mot å redusere forurensning og avrenning av næringsstoffer til vassdrag, og har derfor bidratt lite til å redusere klimagassutslippene.

Samtidig kan flere av virkemidlene som skal redusere avrenning av nitrat til vann, også bidra å redusere utslippene av lystgass.

Jordbruk i lavutslippssamfunnet

Målet for jordbruket i et lavutslippssamfunn er å produsere nok mat på en effektiv og bærekraftig måte som gir lavest mulig utslipp av klimagasser.

I 2017 utarbeidet NIBIO en kostnadsanalyse som viser fire lønnsomme tiltak i jordbrukssektoren som tilsammen kan redusere klimagassutslippene med 800 000–900 000 tonn CO2-ekvivalenter innen 2050.

De fire tiltakene er:

  • økt utnyttelse av husdyrgjødsel til biogassproduksjon
  • redusert produksjon og konsum av storfekjøtt – erstattes med frukt, grønt og fisk
  • redusert matsvinn
  • stans i nydyrking av myr

Av de fire tiltakene har biogassproduksjon med husdyrgjødsel som råvare den høyeste kostnaden. Redusert produksjon og konsum av storfekjøtt, er tiltaket som gir klart størst reduksjon i klimagassutslipp, i tillegg til at tiltaket er rimelig.

Rapporten Landbruk og klimaendringer fra februar 2016 gir en vurdering av om norsk klimapolitikk for landbrukssektoren fanger opp utfordringene i FNs klimapanels femte hovedrapport. Denne rapporten var også et grunnlag for vurdering av klimatiltak i jordbruksmeldingen Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling – en fremtidsrettet jordbruksproduksjon.