Klimagassutslipp fra bygg

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Mye av oppvarmingen av bygg i Norge dekkes av elektrisitet, og klimagassutslippene fra bygg er derfor små sammenlignet med mange andre land. Utslippene kommer i hovedsak fra olje- og vedfyring.

byggai-01.jpg

Tilstand

Små klimagassutslipp fra oppvarming av bygg

Byggsektoren i Norge har lave klimagassutslipp sammenlignet med mange andre land, fordi en stor andel av energibehovet dekkes av elektrisitet i hovedsak produsert på fornybar vannkraft.

Bruk av fyringsolje utgjorde 53 prosent av klimagassutslippene fra oppvarming i 2015. Bruk av gass til oppvarming er den nest største kilden til utslipp innen oppvarming av bygninger.

Figuren under viser fordelingen av klimagassutslipp fra oppvarming av bygg og de totale klimagassutslippene fra andre sektorer i Norge.

bygg_utslipp_2015_skjerm-01.jpg

Utslippene nesten halvert siden 1990

Utslippene fra oppvarming av bygg er mer enn halvert siden 1990. Særlig utslippene fra fyringsolje og parafin er redusert.

I 1990 var utslippene på 2,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter, mens de i 2015 var på 1,2 millioner tonn. Viktige årsaker til nedgangen kan være endringer i energipriser, og at myndighetene har varslet utfasing og forbud mot bruk av oljefyring.

Figuren under viser at spesielt husholdningene i Norge har klart å redusere klimagassutslippene fra oppvarming av bygg siden 1990. Utslippene fra næringsbygg, bygg i primærnæringer og i bygg- og anleggsvirksomhet har derimot ikke hatt samme nedgang.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Forventet å ligge på omtrent samme nivå

Ifølge de siste framskrivningene, ventes utslippene fra oppvarming av bygg å ligge på omtrent 1,4 millioner CO2-ekvivalenter i 2020 og 1,3 millioner CO2-ekvivalenter i 2030. Det er utslippene fra oppvarming i husholdninger som forventes å avta, på grunn av redusert oljefyring. Hvis forbud mot oljefyring blir innført, vil utslippene reduseres ytterligere.

Utslippene varierer med temperatur og pris

Det er store variasjoner i utslippene fra oppvarming fra år til år. En lang og kald vinter vil gi større energiforbruk til oppvarming og dermed større utslipp. Prissvingninger mellom olje og elektrisitet kan også gi variasjon i bruk av olje, og dermed påvirke utslippene fra år til år.

Energieffektivisering og alternative energikilder

Selv om elektrisitetsproduksjonen i Norge i hovedsak er basert på vannkraft uten klimagassutslipp, vil energieffektivisering redusere klimagassutslippene våre. Dersom vi bruker mindre energi til oppvarming, kan den frigjorte elektrisiteten i stedet erstatte bruk av fossile brensler på andre områder. 

Et lavere forbruk av elektrisitet i Norge gjør at vi kan importere mindre eller eksportere mer elektrisitet. Begge deler vil redusere utslipp fra kraftanlegg i utlandet.

Energieffektivisering kan blant annet oppnås gjennom å automatisere energistyringen, etterisolere bygg, modernisere varme- og ventilasjonsanlegg i eksisterende boliger og å bygge nye boliger med lavest mulig energiforbruk.

Alternative energikilder

Å gå over til andre alternative energikilder har flere fordeler: Forbruket av olje vil reduseres, behovet for å bygge ut kraftverk blir mindre, vi trenger mindre importert kraft fra utlandet og vi kan frigjøre elektrisitet til eksport eller annen bruk.

De mest aktuelle alternative energikildene er:

Bioenergi: Ved, flis, avfall og andre biobrensler kan brukes som alternativ til fossile brensler enten i bygninger eller i fjern/nærvarmesentraler som produserer vannbåren varme og eventuelt elektrisitet. Slik forbrenning kan imidlertid gi lokal luftforurensning og økte metanutslipp. Dette gjelder spesielt eldre vedovner.

Fjernvarme og spillvarme: Forbrenning av avfall og deler av industrien genererer energi og spillvarme, som ved hjelp av et fjernvarmesystem kan brukes til oppvarming av omkringliggende bygninger.

Varmepumper: Med en varmepumpe kan omgivelsesvarme fra luft, vann, jord eller fjell løftes opp til en høyere temperatur og dermed utnyttes til oppvarming. Varmen kan distribueres i boligen via et vannbårent anlegg eller via luft. En varmepumpe bruker elektrisitet. Men varmepumpen vil normalt avgi betydelig mer energi i form av varme sammenliknet med hva den forbruker av elektrisitet.

Solenergi: Solenergi kan benyttes direkte til å varme opp vann og rom, eller indirekte til å produsere elektrisitet ved hjelp av solceller.

Tiltak i klimameldingen

I den siste klimameldingen bestemte Stortinget at energikravene i byggeteknisk forskrift skal skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. I tillegg ba Stortinget regjeringen om å innføre et forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og som grunnlast i øvrige bygg i 2020.

Utredede tiltak

Gjennom arbeidet med rapportene Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling og Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030 utredet Miljødirektoratet tiltak for å redusere utslipp av klimagasser i 2030 og 2050. Innen oppvarming av bygg ble effekten av forbud mot oljefyring i husholdninger og næringsbygg, og forbud mot oljefyring som topplast i næringsbygg, inkludert.