Klimagassutslipp fra avfall

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

De største klimagassutslippene fra avfall er metan fra avfallsdeponier og CO2 fra forbrenning av avfall. Deponering av biologisk nedbrytbart avfall er nå forbudt i Norge.

avfall_2018-01.pngfo ling 

Mindre deponering, mer forbrenning 

I 2009 ble det forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall i Norge. Dette omfatter mat og hageavfall, papir, treavfall og tekstiler. I eldre deponier hvor slikt avfall er deponert, skjer det en nedbrytning av avfallet i årevis etter at deponeringen er opphørt. I denne nedbrytningsprosessen produseres det metangass, som er en relativt sterk klimagass.

Dersom avfallet forbrennes i stedet, kan energien fra forbrenningen utnyttes til produksjon av varme eller elektrisitet. Avfallsforbrenning gir i hovedsak kun utslipp av CO2. Bare utslipp som kan knyttes til avfallstyper som har fossilt opphav, som plast, regnes med som utslipp fra avfall i det norske klimagassregnskapet.

I 2016 sto avfallsdeponier for metanutslipp på 1 million tonn CO2-ekvivalenter og avfallsforbrenning for utslipp av 0,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. I 2017 utgjorde utslippene fra disse to kildene tilsammen 3,6 prosent av de totale klimagassutslippene.

Også utslipp fra branner, og metan og lystgass fra avløp, avløpsrensing, kompostering og biogassanlegg regnes med under utslipp fra avfall.

Figuren under viser utslippene fra avfall i 2017 satt sammen med Norges totale klimagassutslipp (til høyre). 

CO2-ekvivalenter

Benevning som brukes for å kunne sammenligne de ulike klimagassenes evne til å varme opp atmosfæren. Utslipp av en gitt klimagass målt i CO2-ekvivalenter er et uttrykk for hvor mye CO2 som skal til for å gi tilsvarende oppvarming. 

GWP (globalt oppvarmingspotensial) er et uttrykk for hvor sterk gassen er, og brukes som omregningsfaktor.

GWP for CO2 er per defininsjon lik 1, mens metan har GWP på 25 og lystgass har 298. Mange av f-gassene har svært høye GWP-verdier.

Les mer om GWP og drivhuseffekten

Mindre metangass fra deponier 

Alle avfallsdeponier i Norge er pålagt å samle opp metangass. Mer effektivt uttak av metangass og bruk av biofilter i deponiene reduserer metanutslippene. Over halvparten av den oppsamlede metangassen fra avfallsdeponier brukes til produksjon av varme og elektrisitet. Resten av metangassen fakles – dette fører til at metangassen omdannes til CO2, som har et lavere oppvarmingspotensial enn metan.

Siden 1990 har utslippene av metan fra avfallsdeponier gått kraftig ned. Dette skyldes i hovedsak forbudet mot deponering fra 2009. Gass fra eldre deponier har noe restutslipp og blir i varierende grad samlet opp. 

Størrelsen på klimagassutslippene fra forbrenning av avfall avhenger både av mengden avfall som forbrennes og sammensetningen av det – blant annet hvor stor andel som har fossilt opphav.

Hvor stor den samlede utslippsreduksjonen blir når energien fra avfallsforbrenningen utnyttes avhenger av hvilken energikilde som erstattes og energiutnyttelsesgraden ved avfallsforbrenningsanlegget.

Økt kildesortering reduserer utslippene

Miljødirektoratet arbeider med en forskrift med krav om at matavfall og plastavfall skal kildesorteres.

Innsamling og materialgjenvinning av plastavfall er viktig, fordi det vil redusere innholdet av fossilt materiale i avfallet som forbrennes – noe som igjen vil redusere klimagassutslippene fra avfallsforbrenningen.

Større innsamling av plastavfall kan imidlertid øke transportbehovet, og dermed gi økte utslippt av klimagasser og lokal luftforurensning. På den andre siden vil økt utsortering av plastavfall supplere markedene med en større andel gjenvunnet plast, noe som vil ha en positiv miljøeffekt. Mer gjenvunnet plastavfall kan bidra til å redusere uttak og produksjon av nye råvarer. Miljødirektoratet anslår at utsortering av plastavfall vil kunne gi en utslippsreduksjon på 0,75 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021– 2030.

Mengden tekstilavfall fra norske husholdninger er nesten doblet de siste 20 årene. Økt ombruk og materialgjenvinning av brukte tekstiler vil redusere innholdet av fossilt materiale i det avfallet som forbrennes. Dette vil også kunne redusere miljøskadelige utslipp forbundet med produksjon av tekstiler, en effekt som hovedsakelig kommer utenfor Norge. Miljødirektoratet anslår at utsortering av tekstilavfall vil kunne gi en utslippsreduksjon på 0,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter.