Klimagassutslipp fra avfall

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

De største klimagassutslippene fra avfall er metan fra avfallsdeponier og CO2 fra forbrenning av avfall. Deponering av biologisk nedbrytbart avfall er nå forbudt i Norge.

avfall_2018-01.png

Forbrenning og deponering av avfall

Når avfall som for eksempel matavfall og papir brytes ned uten tilføring av oksygen, dannes klimagassen metan (se faktaboks). Dersom man i stedet brenner avfallet, kan energien fra forbrenningen utnyttes – og dermed erstatte bruken av for eksempel elektrisitet eller olje og gass.

Når avfallet brennes, kan i tillegg helse- og miljøskadelige stoffer tas ut av kretsløpet dersom det finnes gode rensesystemer på anlegget.

Fordi energien fra forbrenning av avfall i stor grad utnyttes som energikilde, blir utslippene fra avfallsforbrenning plassert i kategorien «Energiforsyning» i det nasjonale utslippsregnskapet.

Avfallsforbrenning er den viktigste energikilden for fjernvarme i Norge, og utnyttelse av energi fra avfallsforbrenning til fjernvarme er nesten tredoblet siden 1990.

Utslipp i 2017

I 2017 sto avfallsforbrenning i energiforsyning for utslipp av 0,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter og avfallsdeponier for 1,0 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Tilsammen utgjorde utslippene fra disse to kildene i 2017 3,6 prosent av de totale klimagassutslippene.

Andre kilder til klimagassutslipp som kategoriseres under kategorien avfall er utslipp fra branner, avløp, avløpsrensing, kompostering og biogassanlegg.

CO2-ekvivalenter

Benevning som brukes for å kunne sammenligne de ulike klimagassenes evne til å varme opp atmosfæren. Utslipp av en gitt gass målt i CO2-ekvivalenter er et uttrykk for hvor mye CO2 som skal til for å gi tilsvarende oppvarming. I denne sammenhengen opererer man med ett hundreårs tidsperspektiv.

GWP (globalt oppvarmingspotensial) er et uttrykk for hvor sterk gassen er, og brukes som omregningsfaktor.

Les mer om GWP og drivhuseffekten

Utslippene av metan reduseres

Alle avfallsdeponier i Norge er pålagt å samle opp metangass. Mer effektivt uttak av metangass og bruk av biofilter i deponiene reduserer metanutslippene fra avfallsdeponier. Over halvparten av den oppsamlede deponigassen utnyttes til produksjon av varme og elektrisitet. Resten av metangassen fakles av. Faklingen omdanner metangassen til CO2, som har et lavere oppvarmingspotensial enn metan.

Siden 1990 har utslippene av metan fra avfallsdeponier gått kraftig ned – både fordi mindre nedbrytbart avfall er levert til deponi, og fordi mer metangass er tatt ut fra deponiene.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Klimagassutslippene fra forbrenning av avfall er avhengig av hvor mengden avfall som går til forbrenning og sammensetningen av avfallet. Den samlede utslippsreduksjonen ved å utnytte energien fra avfallsforbrenningen avhenger også av hvilken energikilde som erstattes og energiutnyttelsesgraden ved anlegget.

Mindre avfall, mer gjenvinning og bedre utnyttelse

Mindre avfallsmengder og mer gjenvinning vil redusere utslippene av klimagasser fra avfall. Det er flere måter å unngå at avfallsmengdene øker, blant annet å minimere ressursene som går med til å produsere varer eller produkter, forlenge produktenes levetid og gjenbruke mer.

Beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at vi reduserer klimagassutslippene betydelig ved ikke å legge avfall på avfallsdeponier. SSB viser at sortering av avfall bidrar til at utslippene av klimagasser i Norge er nesten fem prosent lavere enn de ellers kunne ha vært.

Forbud, oppsamling og utnyttelse av metangass

Fra 1. juli 2009 ble det innført forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall i Norge. Forbudet mot deponering har redusert utslippene, men den lange nedbrytingstiden gjør at vi fortsatt vil ha utslipp lenge etter at deponeringen har opphørt.

Større energiutnyttelse av avfall

Regjeringen vurderer flere virkemidler for å øke energiutnyttelsen av organisk avfall, blant annet produksjon av biogass, biodrivstoff, og utbygging av infrastruktur for fjernvarme.

Støtteordninger for å omlegge til mer miljøvennlig energiproduksjon, kan ha stor betydning for framtidig utnyttelse av organisk avfall. Enova gir investeringsstøtte til bygging av anlegg for avfallsbasert kraft-, drivstoff- og varmeproduksjon.

Fornybar biogass

Matavfall og annet våtorganisk avfall kan egne seg til produksjon av biogass - gjerne i kombinasjon med husdyrgjødsel fra jordbruket. Biogass er en viktig fornybar energikilde som kan erstatte noe av bruken av fossile brensler. Den mest hensiktsmessige anvendelsen av biogass er som drivstoff i kjøretøy som benyttes i store byområder fordi biogass gir betydelig lavere utslipp av helsefarlige stoffer enn fossil diesel.

Mulige nye tiltak

Miljødirektoratet har utredet nye tiltak for å redusere utslippene fra avfall i rapporten Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling fra høsten 2014. Eksempler er økt materialgjenvinning av plast og økt utsortering av tekstiler.