Norske utslipp av klimagasser

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

De største kildene til klimagassutslipp i Norge er transport, olje- og gassvirksomhet og industri. Den langsiktige trenden var økende totale utslipp fram til omkring 2005, når trenden begynte å snu. I 2017 var utslippene 2,4 prosent høyere enn i 1990.

Foreløpige bereginger viser at ble det sluppet ut 52,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge i 2017. Det er 1,7 prosent – eller 0,9 millioner tonn – mindre enn i 2016.

Nedgangen skyldes først og fremst mindre utslipp fra veitrafikk.

Olje- og gass, industri og transport største kilder

De viktigste utslippskildene i Norge er olje- og gassutvinning, industri, veitrafikk og annen transport.

Utslipp fra olje- og gassutvinning har økt med drøyt 78 prosent siden 1990. Mesteparten av økningen skjedde fram mot årtusenskiftet. Siden har utslippene stabilisert seg på vel 14 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Utslippene er primært CO2 fra energiproduksjon og vil, selv om det er gjennomført betydelige tekniske tiltak, i stor grad avhenge av utvinningstempo og feltenes beskaffenhet.

Industri var lenge den største kilden til utslipp i Norge, men utslippene har gått ned med 38 prosent siden 1990. Mesteparten av nedgangen kom før 2010 og skyldes i første rekke tekniske og driftsmessige tiltak på andre klimagasser enn CO2. I 2007 ble industrien forbigått av olje- og gassutvinning som største utslippskilde.

Utslippene fra veitrafikk økte med vel 35 prosent fram til omkring 2007, når man fikk en utflating. Økningen skyldes i første rekke større utslipp fra tyngre kjøretøy på grunn av økt godstransport. Utslippene fra personbiler har, på grunn av lavere drivstofforbruk og økt andel dieselbiler, vært relativt stabile til tross for store økninger i kjørelengde. Fra 2016 begynte utslippene å gå nedover og fra 2016 til 2017 var reduksjonen på 0,93 millioner tonn CO2-ekvivalenter, eller 9,6 prosent. Dette skyldes i første rekke økt innblanding av biodrivstoff og økt andel elbiler.

De totale utslippene fra annen transport har vært relativt stabile på omkring 7 millioner tonn CO2-ekvivalenter siden år 2000. Disse utslippene varierer betydelig fra år til år, men trenden er en økning av utslipp fra innenriks luftfart, relativt stabile utslipp for maritim transport og sterk økning for motorredskaper.

Jordbruk står for vel 8 prosent av utslippene – og er i hovedsak metan og lystgass fra husdyr og gjødsel. Disse utslippene har vært relativt stabile siden 1990.

Utslippene av CO2 fra energiforsyning har økt fra et svært lavt nivå i 1990 på grunn av utbygging av fjernvarmenett og avfallsforbrenningsanlegg. Fra 2007 ble denne sektoren også påvirket av utbygging, og senere nedleggelse, av gasskraftverk.

På grunn av CO2-avgift, lokale restriksjoner og økonomiske insentiver er utslippene fra fyrkjeler og annen direkte oppvarming utenom industrien mer enn halvert siden 1990.

Utslipp som ikke omfattes av kildene nevnt ovenfor utgjorde 5,6 prosent av de totale klimagassutslippene i 2017. Disse "andre kildene"omfatter særlig metan fra avfallsdeponier, som er halvert siden 1990, og produkter med fluorholdige gasser. Sistnevnte kategori omfatter utslipp fra HFK-gasser brukt i kuldeanlegg, som har hatt en sterkt stigende tendens siden gassene ble tatt i bruk som erstatning for ozonreduserende stoffer. Det er foreløpig ikke foretatt beregninger som viser hvorvidt denne trenden også videreføres i 2017.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Norge er et lite land med åpen økonomi, og vi importerer mange av varene som forbrukes nasjonalt. Derfor vil mye av det vi forbruker i Norge forårsake utslipp i andre land. Slike utslipp regnes ikke med i de nasjonale utslippstallene.

På samme måte – bare motsatt – eksporterer Norge mye olje og gass og produkter fra energikrevende industri, som metallindustrien. Produksjonen gir utslipp i Norge, men eventuelle utslipp fra bruk skjer i andre land.

De nasjonale utslippstallene inkluderer også bare utslipp fra transport knyttet til norsk territorium – for eksempel er internasjonale flyreiser utelatt.

Mesteparten av utslippene er CO2

CO2 utgjør den klart største andelen av klimagassutslipp i Norge, og utgjorde 83 prosent av utslippene i 2017. Fra 1990 til 2017 økte utslippene av CO2 i Norge med omtrent 23 prosent.

Den kraftige veksten i olje- og gassproduksjonen på 1990-tallet er den viktigste årsaken til økningen – selv om utslippene har gått noe ned de siste årene.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Utslippene av metan, lystgass og de fluorholdige gassene PFKer og SF6 er redusert siden 1990. Metan og lystgass sto for til sammen 14 prosent av utslippene i 2016 og er redusert med nesten 13 og 40 prosent sammenliknet med 1990.

Utslipp av de fluorholdige gassene HFKer har økt sterkt og utgjorde 2,6 prosent av klimagassutslippene i 2016. I 1990 var det nesten ikke utslipp av disse gassene.

Les mer om de norske utslippene av CO2, metan, f-gasser og lystgass.

Hva forventer vi i framtida?

De siste framskrivningene for utslipp av klimagasser ble offentligjort i Perspektivmeldingen 2017. Framskrivingen er ikke et uttrykk for en villet utvikling, men mer en forventet utvikling uten at nye virkemidler vedtas. Framskrivningene anslår at klimagassutslippene i Norge vil øke svakt fram mot 2020, for deretter å avta fram mot 2030.

Nye framskrivninger kommer i oktober 2018.