Norske utslipp av klimagasser

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

De største kildene til klimagassutslipp i Norge er transport, olje- og gassvirksomhet og industri. Klimagassutslippene har økt med litt over fire prosent fra 1990 til 2015, og ca. 83 prosent av de totale klimagassutslippene er CO2. 

I 2015 ble det sluppet ut 53,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge. Det er 1,1 prosent – eller 0,6 millioner tonn - mer enn i 2014.

Økningen fra 2014 til 2015 skyldes først og fremst økte utslipp fra olje- og gassutvinning. Det var også økte utslipp fra industri, der særlig oljeraffinering og produksjon av kunstgjødsel bidro til økte CO2-utslipp.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Olje- og gass, industri og transport størst klimagassutslipp

De viktigste utslippskildene i Norge er olje- og gassutvinning, industri, veitrafikk og annen transport.

Utslipp fra olje- og gassutvinning har økt med drøyt 83 prosent siden 1990.

Utslippene fra olje- og gassvirksomheten økte med 2,5 prosent fra 2014 til 2015, mens industrien hadde en økning i samme størrelsesorden. Utslippene fra veitrafikk var på ca. 10 millioner tonn CO2-ekvivalenter, som er en liten oppgang på 0,3 prosent.

Industri var lenge den største kilden til utslipp i Norge, men utslippene har gått ned med nær 40 prosent siden 1990 - og industri er nå forbigått av olje- og gassutvinning. Utslippene fra transport har økt, med omtrent 33 prosent for veitrafikk og 15 prosent for annen transport. CO2 er den dominerende klimagassen i alle disse sektorene.

For jordbruk og kategorien "annet" andre gasser viktigere. Utslippene fra jordbruk domineres av metan og lystgass, og har gått ned med ca. 5 prosent siden 1990.

"Annet"-kategorien omfatter særlig metan fra avfallsdeponier, som har gått betydelig ned, og fluorholdige gasser som brukes blant annet i kjøleanlegg, som har økt siden 1990.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Norske klimagassutslipp – sektor for sektor

Norge er et lite land med åpen økonomi, og vi importerer mange av varene som forbrukes nasjonalt. Derfor vil mye av det vi forbruker i Norge forårsake utslipp i andre land. Slike utslipp regnes ikke med i de nasjonale utslippstallene.

På samme måte – bare motsatt – eksporterer Norge mye olje og gass og produkter fra energikrevende industri, som metallindustrien. Produksjonen gir utslipp i Norge, men forbruket skjer i andre land.

Figuren under viser størrelsesforholdet mellom klimagassutslippene fra de ulike sektorene i Norge. Her vises utslipp fra avfallsdeponier under avfalls-kategorien, ikke «andre kilder» som i figurene over.

Utslipp_2015_bred-01.jpg

De viktigste utslippene i kategorien energiforsyning kommer fra energianlegg for fjernvarme og kraftvarmeverket på Mongstad. I tillegg kommer det noe utslipp fra den kullbaserte produksjonen på Svalbard.

Mesteparten av utslippene er CO2

CO2 utgjør den klart største andelen av klimagassutslipp i Norge. De seinere årene har andelen vært litt over 80 prosent. Fra 1990 til 2015 økte utslippene av CO2 i Norge med omtrent 25 prosent.

Den kraftige veksten i olje- og gassproduksjonen på 1990-tallet er den viktigste årsaken til økningen – selv om utslippene har gått noe ned de siste årene.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Utslippene av metan, lystgass og de fluorholdige gassene PFK og SF6 er redusert siden 1990. Metan og lystgass sto for til sammen 14 prosent av utslippene i 2015 og er redusert med nesten 11 og 38 prosent sammenliknet med 1990.

Utslipp av de fluorholdige gassene HFK har økt sterkt og utgjør nå drøyt to prosent av klimagassutslippene. I 1990 var det nesten ikke utslipp av disse gassene.

Les mer om de norske utslippene av CO2, metan, f-gasser og lystgass.

Hva forventer vi i framtida?

De siste framskrivningene for utslipp av klimagasser ble offentligjort i nasjonalbudsjettet for 2015. Framskrivingen er ikke et uttrykk for en villet utvikling, men mer en forventet utvikling uten at nye virkemidler vedtas. 

På grunn av metodeendringer for beregning av historiske utslipp er framskrivningen noe justert. Denne framskrivningen er blant annet brukt i rapporten Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030

Framskrivningene anslår at utslippene i Norge vil øke svakt fram mot 2020 for deretter å avta fram mot 2030.